Gleder meg til fødsel! -jeg er ingen pasient!!!

[Engel, skatt og lite frø.]

Ja, jeg leser om lamaze-teorien. (ja, bare kom med skepsisen;)) Og jeg har aldri vært mer klar og forberedt!

 

Det er en fantastisk deilig følelse! I tillegg til å gå ukentlig på yoga for gravide har jeg nå begynt å trene etter boka til Pierre Vellay. Utrolig at vi gravide ikke forbereder oss mer på selve fødselsarbeidet, men heller bruker tiden på å lure på hva vi kan spise, hva vi veier og hvor mye sex vi har... Det finnes teknikker som kan hjelpe oss å få en god fødselsopplevelse.

 

Hvorfor skal vi være redde for å føde? Og hvorfor skal vi bare akseptere at der gjør j...vondt? Norge er det eneste landet i skandinavia som kan sååå lite om fødselsteknikker. Nei, jeg skal møte hver rie med en velkomstpust (ja, vet det høres dustete ut) Men dette skal bli MIN fødsel, og mitt arbeid! Kunne født i morgen, jeg! (men får vel vente til februar)

 

Noen andre med samme innstilling?

 

 

[Labambie]

Jeg kunne ønske jeg visste mer! Men det er ikke noe sted her i nærheten som lærer bort teknikker og slikt iallfall.. Blir bare teite videosnutter man ser på nettet om folk som vugger og føder i vann mens det ser ut som det går for dem...

Det burde absolutt vært mer info ja... Jordmora sier bare: det gjør no jævli vondt,men du kan få smertelindring i form av epidural. Og siden dette er min første (og mest sannsynlig eneste) så aner jeg ikke hva jeg går til i det hele tatt! Så misunner deg virkelig den følelsen av å være forberedt..

[Engel, skatt og lite frø.]

He he...ja, sånne snutter har jeg og sett. Lite motiverende:)

 

Her er en link jeg fant etter litt researge: www.lamazemetoden.no

Denne dama har studert samme boken som jeg leser nå.

 

Mulig det rett og slett blir for "alternativt" for at vi nordboere gidder å engasjerer oss... Men jeg føler det er verdt det, i allefall:)

[Gjest]

På fødselsforberedende kurs på abc snakket vi med en helt fersk mor - hun hadde født samme morgen. Hun sa at hun hadde gått på yoga i forkant, og lært mye om pustingen - og det hadde hjulpet henne fantastisk mye. Så hun anbefalte det så til de grader. Dessverre har jeg ikke kommet lenger enn å tenke tanken på yoga - men jeg forsøker å ta en innspurt nå, og leser det jeg kommer over av informasjon om avslapping og pustetoder under fødsel. Skal føde uten smertelinding, og tenker at det kan være lurt å være mest mulig forberedt - i den grad man kan forberede seg på noe man aldri tidligere har vært i nærheten av å gjøre Men jeg gruer meg ikke - jeg GLEDER meg til selve fødselen. Er utrolig spent på hvordan kroppen min takler det

[Labambie]

Dette er samme greia (i prinsipp iallfall) som min mamma lærte seg når jeg skulle til verden. Men det er jo ganske merkelig,for når jeg skulle komme for 25 år siden så var jo foreldrene mine på svangerskapskurs 1-2 kvelder i uka for å lære seg pustemetoder osv osv.. Lurer på hvorfor disse forsvant jeg!! Jeg føler jeg snart kan det som er verdt å kunne om svangerskap,men kan ingenting om fødsel..

[Engel, skatt og lite frø.]

Morro å høre fra dere som som gleder dere også. Er så mye negativt fokus rundt omkring. Jeg får litt sånn medlidende blikk og berøringer fra venner og bekjente.. Stakkars deg som snart skal føde liksom. prøver å si at man ikke bør synes synd på meg, men..

 

Jeg kjøpte boka fødsel uten smerte på internett. Den er dansk, og kansje litt vanskelig i begynnelsen. Har skumlest den èn gan, så satt meg inn i øvelsene etterpå. De går hovedsakelig ut på avspenning, pust og hvordan presse riktig under utdrivelse. Men det viktigste for meg er å endre fokus og innstilling. At rier nødvendigvis ikke skal være en vond ting, men en prosess for å komme nærmere selve det å ha nurket i armene. Et felles arbeid mellom det mentale og det fysiske.

 

Jeg tror nok at jeg er litt sent ute og trener litt for lite på dette, men skal i allefall prøve teknikkene så godt som mulig.

[Anonym bruker]

Du er førstegangs fødene eller?hehe ønsker deg lykke til asså...men du høres ut som meg med min første..det gikk ikke helt etter min plan! Gleder meg ikke denne gangen og søker om keisersnitt. Men får virkelig håpe dere får en lettere fødsel...unner ingen det jeg gikk igjennom...

[Gjest]

Ja, jeg hadde samme innstilling hele savangerskapet, leste og gikk på yoga og følte meg 100% forberedt. Alle som sa at jeg burde være forberedt på at det kunne gå annerledes blåste jeg av og tenkte at jeg skulle klare det uansett.

Det funket lenge for meg, helt til jeg hadde 8 cm åpning, og det aldri ble mer pga en "kant" som ikke gikk vekk (!!). Måtte opp og ned av sengen for å bli undersøkt, og et sted på veien mistet jeg hele konsentrasjonen, og etter det klarte jeg ikke få den tilbake, ble rett og slett tatt av smertene. Det var utrolig frustrerende, og jeg er ennå skuffet over meg selv over at jeg ikke klarte løpet helt uten smertestillende. Etter 4 timer med 8 cm åpning og etter jeg mistet konsentrasjonen måtte jeg ha epidural (kunne klart meg uten, for det hjalp bare i et kvarter :-( ).

Så rådet mitt er å prøve å være litt forberedt på at noe du ikke trodde kom til å skje kan skje, for det var ikke jeg og sliter ennå med skuffelsen over meg selv!jeg synes det er kjempebra å ha en innstilling som deg, og er ikke skeptisk hvis det skulle virke sånn, håper du ikke misforstår!

men det er greit med en plan B :-)

lykke til!

[Gjest]

Må bare få sagt også at neste gang SKAL jeg klare det! nå vet jeg akkurat hvordan riene kjennes ut også, så har en fordel der, og neste gang skal ingenting få ødelegge konsentrasjonen min, og samboeren min vet litt mer om hva han kan hjelpe meg med hvis det skjer.

Siden jeg mistet fokuset på pusten og avspenningen selv, vet han nå at det beste han kunne gjort var å gjøre meg oppmerksom på det mellom riene, ikke når de begynte. Det han og jordmor gjorde "feil" (de gjorde jo så godt som de kunne og skylder ikke på dem!) var å fokusere mest på hvilke stillinger jeg kunne bytte til, noe som jeg tror bare stresset meg mer og fikk tankene vekk fra pusten. Så det er et råd: Fortell dem som er der at de skal fokusere på pusten og avspenningen din MELLOM riene, og ikke mase om så mye annet! :-)

[Engel, skatt og lite frø.]

Til Darla:

 

Jeg har også spurt meg selv om jeg blir skuffet om jeg ikke får det til, men som du sier: Viktig å ha en liten plan B. Er bare litt redd for å ikke være bestemt nok, slik at hvis jeg plutselig får kalde føtter tyr til smertestillende likevel. Men mulig det hjelper at jeg frykter epidural så det holder.

 

Tusen takk for gode tips. Det skal jeg ta med meg! Også må du ha lykke til med "smertefri" fødsel! Du vil klare det denne gangen.

 

 

[Engel, skatt og lite frø.]

Til anonym:

 

Ja, det er klart jeg er 1 gangs. (ellers hadde jeg nok visst bedre;))

 

Men for meg er det aller viktigste å føle meg klar og sterk. Jeg ønsker ikke å føle meg som en pasient som gir hele kontrollen til en jordmor. Jeg vil delta selv.

 

Jeg er innstilt på en stor anstrengelse og tror ikke at ungen vil gli ut av seg selv,-men grue meg...-det slipper jeg:)

[Gjest]

Takk :-)

Viktig å være veldig bestemt ja! Det var det som skjedde med meg når jeg mistet konsentrasjonen: jeg ble overmannet av smertene og ble totalt likegyldig til alt og alle, strakk ut armene og brettet opp skjorten og ba dem gjøre det de ville med meg, reagerte ikke på noe de sa eller gjorde, eneste som sto i hodet på meg var "nå kommer snart neste rie!" og "det må snart være over, for no orker jeg ikke mer!"...

Er så irritert på meg selv, så skulle virkelig ønske jeg hadde forberedt meg mer på akkurat det at jeg skulle være mer bestemt og ikke la noe ødelegge konsentrasjonen min...

Alle sa til meg at jeg burde være åpen for en plan B, men jeg nektet å tenke på det, var så opptatt av å klare det uten!

Men- jeg SKAL klare det neste gang :-)

Hehe, like sta denne gangen ja ;-)

[Anonym bruker]

Vet du - jeg applauderer forsøket ditt og den positive innstillingen!!! Flott for deg, du kommer sikkert til å få en fin opplevelse av det hele. Og - får masse respekt for ei førstegangsfødende som faktisk går inn i dette med en positiv innstilling istedetfor å gråte seg til ks fordi man er redd og har angst... det må jo tross alt prøves først!

 

jeg er da 2. gangsfødende, og har også tenkt å la hjernen jobbe MED meg - til tross for at jeg vet hva jeg går til

 

Masse lykke til, hold på positiviteten din - den kan bli gull verdt!!

[Engel, skatt og lite frø.]

He he...Men den "kanten" du beskriver...-jeg mener å ha lest om dette, men finner ikke tilbake til det. Men når dette først oppstår, er vel det noe som veldig lett setter deg ut av spill? Jeg mener å ha lest at man mister konsentrasjonen og at man nesten er avhengig av at jordmor eller terapeut hjelper deg psykisk vidre i prosessen for at du i det hele skal ha mulighet til å gjennomføre etter planen?

[Gjest]

Det er sikkert vel og bra denne metoden, og pusting og stillinger, men gleder meg til å lese fødselhistorien din..... Tror du får deg et lite sjokk. Jeg og var tøff før min første fødsel, men jeg skal love deg jeg fikk et helt annet syn på fleregangsfødene kvinner etterpå.

Ikke for å være negativ, og alle har sin måte å takle ting på, og har du virkelig troen på dette så er jo det helt topp for deg.

Jeg har imidlertidig en plan b som heter epidural, og jeg gleder meg til å se hvor godt den funker....

Det er ikke for å skremme, men jeg føler at ofte førstegangsfødene skal ha det til at epidural er et nederlag, og det synes jeg virkelig ikke det er. Prøvde uten sist, og er ganske sikker på at jeg prøver med denne gangen....

[Gjest]

Har aldri lest om det hverken før eller etterpå, men ble satt ut av spill ja...blir jo liksom så oppgitt når smertene ikke fører noen vei, og man i tillegg hele tiden må opp på rygg (smertene blir 10 ganger verre da) i sengen for å undersøkes, og jordmor i tillegg prøver å massere kanten og holde den til side når man prøver å presse forsiktig -mens man har rier... Ikke så godt for å si det sånn...klarte det en stund, men kom til et punkt der hun skulle undersøke meg igjen, og der jeg sa at "hvis det fremdeles ikke er noen forandring, så må jeg ha smertestillende!"... og da var det ingen forandring seff... jordmor sa også at kanskje epidural var løsningen, at livmorhalsen da ble så avslappet at kanten kunne forsvinne.. Og tror kanskje det var noe i det :-)

[Engel, skatt og lite frø.]

Jeg er helt med på det du skriver, men det er ikke det at jeg synes det er et nederlag med epidural. (må jeg, så må jeg) Poenget mitt er at i Norge så er det minimal fokus på opplæring av fødselsprossessen. Som du selv sier..-det gjorde umennesklig vondt. Men hvis man studerer metoder og teknikker, som forøverig er veldig utbredt i Europa...-trenger det da å være det?

 

Jeg synes det er for mye fokus på hvor vondt det er, og før jeg leste om lamaze ville jeg selvsagt gått en fødsel i møte med en innstilling som hadde vært veldig negativ. trolig med en tanke som at "nå skal jeg nesten dø i mange timer" eller noe sånt.

 

Etter denne tråden kommer jeg vel til å ljuge på meg en fantastisk fødselsopplevelse uansett hvordan det går;)) He he..

[Engel, skatt og lite frø.]

Tusen takk Anonym. Jeg bukker og neier. Aner jo ikke hva jeg går til, slik som flere av dere 2 gangs. Men la meg også si at jeg er veldig ydmyk og tror ikke at jeg har funnet veien til en lattermild og morsom fødsel;) Jeg er bare 100% innstilt på å gjøre det aller beste ut av det:)

 

Lykke til til deg og!

[Anonym bruker]

Jeg klarte meg også ganske bra helt til jeg hadde 9 cm...jeg kom inn med 2 cm og fikk beskjed om at jeg kunne reise hjem hvis jeg ønsket---4 timer etter hadde jeg 9 og fikk pressrier---hun kom 6 timer etterpå!!!

 

Håper som andre skriver at du får en bedre opplevelse en meg men tror ikke du skal være så naiv

 

Kansje du får en god opplevelse men for meg var det ikke det selv om jeg holdt ut lenge

[Engel, skatt og lite frø.]

Synd at du oppfatter denne instillingen som naiv.. Det er ikke det det handler om. Les innleggene mine, så forstår du budskapet mitt..

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke føde nå. Men jeg synes du har en fin innstilling.

 

Et tips til er å sørge for nok søvn og hvile HVER eneste dag når du nærmer deg termin. For smerter er mye lettere å håndtere uthvilt enn når du ikke har sovet godt nok.

 

Og din første fødselsopplevelse kan bli helt fantastisk. Jeg følte meg helt rå, verdens sterkeste kvinne. Jeg kunne løftet verden etterpå. Superwoman. YEAH! Ja, vondt så du får en utavdegsjælopplevelse, men det kan bli så bra!

 

Med andre gikk jeg dessverre fem på med lite søvn og jævlig fødeavdeling. Men det er en annen historie. Fokuser på den første du.

[Engel, skatt og lite frø.]

Ja, det er trolig vanvittig mange ting som skal klaffe. Litt deilig å høre at det faktisk var din 1. fødsel som var så bra!

 

Da skal jeg sove i hele januar!

[jannike22]

Hvor kjøper du den boken "fødsel uten smerter"?

[Engel, skatt og lite frø.]

Jeg kjøpte den på nett. Prøver å finne linken, for jeg husker ikke hvor jeg bestilte den fra.. (ammetåka har slått til litt for tidelig;) Her er en annen link som beskriver litt mer om prinsippet. Kommer tilbake hvis jeg finner den.

 

 

 

http://debatt.sol.no/node/6115081

[Gjest]

Jeg har også nettopp avsluttet yogakurs. Var der en kveld i uken i 7 uker. Synes dette var kjempe moro og håper jeg får brukt dette i fødselen. Så jeg går også for velkomstpust

I tillegg hadde vi med partner den siste gangen, slik at de fikk lært hvordan de kan massere for å lindre smertene.

 

I tillegg var vi på fødselsforberedene dagskurs på Ahus. Da gikk vi også gjennom noen enkle pusteteknikker.

Så jeg håper å utnytte det jeg har lært, og dermed komme meg lettere gjennom en fødsel enn hva jeg ville gjort uten kursing