ang julegaven fra samboeren...

[L|ndA - 2 små gullgutter!]

ehm for det første, kan jo være din kjære samboer har vært så smart å faktisk gjort det med vilje, lagt den i en annen pose for at du ikke skulle skjønne hva du fikk? det hadde iallefall jeg gjort om du bare hadde ønsket deg en ting.

 

kan jo også være det faktisk var tomt og han gikk i en annen butikk for å kjøpe det nest beste for å glede deg fordi han visste det var det eneste du ønsket deg?

 

syns uansett ikke du burde bli skuffa, er jo tross alt jul og det handler ikke bare om gaver.. går nok alltids an å bytte det du får uansett om du er så misfornøyd--------

[Tweak]

Enten så tøyser han med deg, for å vippe deg litt av pinnen og overraske deg med den gaven du virkelig ønsket deg på julaften. Det er ikke ofte, men noen ganger så kan de mannfolka overraske med litt kreativitet! Men dersom de ikke hadde den fonduegryta du ønsket deg på den butikken, så har han vel funnet på noe annet som du kanskje blir glad for likevel? Men bare vær litt snill... Han har gått rundt og visst hva han skulle kjøpe, og så har han ventet og ikke tenkt noe mer på gave til deg. Nå hadde de plutselig ikke det han skulle kjøpe, og han måtte begynne å tenke litt.

 

Det påfallende er jo å spørre hvorfor han ikke gikk og kjøpte gaven til deg med en gang han visste hva han skulle kjøpe? Men slik er mange mannfolk. 3-4 dager før jul er goood tid til å kjøpe alle julegaver, og prosessen med å finne ut hva de skal kjøpe virker ikke som starter noe særlig før den tid heller.

 

Har vært borti tildels lavmål ang gavekjøping, og siden vi er enige om å kjøpe gave til hverandre, så synes jeg det er greit å komme med ønsker. Når mannen ser ut til å streve fælt dersom han ikke får konkrete ønsker, så gir jeg han konkrete ønsker, for å ikke sitte der uten å få noe i gave... Da blir jeg nemlig litt lei meg, siden jeg hadde forventet gave. Pluss at gaven fra samboeren min er den eneste personlige gaven jeg får, og det er den som viser at han har fått med seg hva jeg liker og sånn. Alle andre gaver er til oss som par.

 

Det jeg har reagert på er hvor lite gjennomført gaven som regel er... Jeg koser meg med å finne ut hva jeg kan kjøpe til min kjære, pakker det inn, gjerne på en morsom måte, og koser meg med å se han åpne pakken. Jeg ønsker meg et smykkeskrin, et spesielt et som jeg har ønsket meg i flere år. Nå i sommer fant jeg butikken som hadde det, og dro han med inn dit, pekte og sa at DETTE ønsket jeg meg virkelig til bursdagen min eller til jul. Hadde det vært meg, så ville jeg ha kjøpt smykkeskrinet og puttet et smykke oppi. DET hadde vært prikken over i'en! Jeg håper at jeg får smykkeskrinet til jul, men jeg vet ikke om jeg skal forvente en liten "tvist" av min kjære... Det er så ulikt han... Dette er bare en tanke, jeg er ikke misfornøyd med samboeren min i det store og det hele! Men det er noen ting, av og til, som jeg kunne ønske var litt bedre eller annerledes... (og det vet jeg at han synes om meg også, he he!)

[Limlamli]

Jeg skjønner deg godt jeg. Men jeg skulle ønske jeg hadde fått en gave jeg ikke ønska meg jeg. For samboern min har aldri kjøpt gave til meg.

 

Ikke engang da jeg ønska meg en pierre robert truse til 50kr som de har på nærbutikken her. Han kjører forbi butikken hver dag og handler der minst en gang i uka, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det enkelt for han, men nei. Fikk ingen ting. Bare ei melling på mobilen, gratuler me dan! Men ikke klem eller nuss! (Kunne i det minste fått det, eller...?)

 

Men sånn er han visst bare, må nok bare 'finne meg i det'. Litt kjedelig da, men man tar vel ekstra godt vare på det om det plutselig skjer en gang da

 

Vi kjøper ikke gave i hele tatt vi nå. Jeg har brukt mye energi på å finne den perfekte gave til han før, men han sier ikke takk en gang. Sist jeg kjøpte hadde han ikke ønska seg noe, så jeg kjøpte noe han bruker hver dag og som han nesten var tom for. Tenkte at det er nå iallefall noe han trenger. Da var reaksjonen: "Du skulle kjøpt 'det' istedet." Ikke takk, ikke et smil, ikke noe.

Så nå gidder jeg ikke lenger, blir jo enda mer skuffa over det enn over å ikke få gave selv.

 

Så nå har jeg sagt at vi kjøper ikke gaver mer, da slipper jeg og bli skuffet. Litt sårt så klart når men hører om de som får fine gaver. Men får heller ta det som en veldig positiv overraskelse om han noen gang kommer med en.

 

Glad for at dattra går i barnehagen, der har de laga gave til meg Så jeg får iallefall en gave i år

[Anonym bruker]

Herregud, du kan da ikke mene at du skal bestemme hva typen skal kjøpe til deg???

 

Ta deg sammen og bli glad du får noe i det hele tatt!!!!!!!!!

[bixit]

Har selv intrykket av at mannfolk gjerne VIL at vi skal kome med ønsker. Det gjør jo jobben MYE lettere for han!

Det er da noe annet med de damene som forventer at mannen skal "kjenne dem så godt at de bare vet det" for så å bli sur når de faktisk ikke har klart å lese tankene deres.

For min del mener jeg man skal være ganske sikker i sin sak om en tar sjansen og kjøper noe annet enn det som står på ønskelisten

Familiene våre er flinke til å si hva det er de ønsker seg til jul/bursdag og kjøpe de tingene. På den måten blir det ikke kjøpt en masse ting som bare blir byttet, står og støver i skapet eller blir "re-gifted", for DET mener jeg er sløsing med penger og materialistisk. Vedkommende må da ut og kjøpe det h*n ønsket seg selv og enda flere penger blir brukt i det store og hele.

En ønsket gave er jo nettopp det. Det blir oftere brukt og tatt vare på lenger tenker jeg.. Selv om det kan være flott å bli overrasket!

[Anonym bruker]

jeg syns nesten mer synd på samboeren min jeg.

Vi skulle ikke kjøpe noe til hverandre, fordi vi hadde kjøpt hver vår iphone, men så ble vi enige om å kjøpe en liten ting bare for å ha noe å åpne på julaften. Han fikk notestativ av meg til gitarspillingen, og jeg fikk: PERLEKJEDE!!!!! hehehe. litt kulere enn ett notestativ. lol

[Anonym bruker]

Tror kanskje jeg hadde vært litt mer fokusert på at han faktisk røyker hasj, enn hva han presterer på gavefronten.... Perspektiv?!!