delt permisjon med barne-faren...

[sydilla]

Nå vet jeg ikke om kvinner blir steina i så veldig mange europeiske land, mulig jeg følger litt dårlig med her, men jeg konstanterer at vi er blant de 1 - 2 beste landene i verden mtp. permisjonsordninger, så jeg syns faktisk det er et argument ja. Vi kan faktisk ikke forvente at skattepengene vår skal rekke til ALT vi kunne tenke oss, og da er det en gang slik at de 10/12 mnd vi har med permisjon KAN og BØR deles mellom mor OG far... Jeg mener IKKE at det skal lovpålegges at permisjonen skal deles, men det undrer meg at så mange jenter helt uten å skjemmes tviholder på "SIN" permisjon og er direkte uvillige til å la barnefaren ta mer en de 6 ukene han må ha...

 

50/50 slik vi gjorde sist er ikke noe jeg personlig gjør en gang til, det ble for tøft for kroppen min. Men det kunne ikke ramle meg inn at han ikke skulle få være hjemme mer enn 6 uker så lenge han ønsker det...

 

Ellers ser jeg ingen grunn til å pumpe meg fra fødselen av så lenge det faktisk dreier seg om å pumpe seg 1, EN, gang om dagen etter at jeg har gått ut i jobb...

 

Men det er jo klart at det at småen får flaske en gang om dagen er jo direkte skadelig og et kjempe offer når en ser hvor lite vits det er å slippe pappa til på hjemmebane!

 

Hvis det er fullstendig uproblematisk å få et like godt forhold til barnet sitt uansett hvor mye eller lite du er hjemme med dem så forstår jeg faktisk ikke hva som er så ille med å la pappa være hjemme? (eller hva som evnt er problemet med å sende små barn i barnehagen. Når fedre med 100% jobb kan klare å finne tid til å bli kjent med og ta seg av barnet sitt, så burde vel kvinner klare det samme?!)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk samboerens permisjonsuker jeg. hurra:) Fordi han er student og kan være mye hjemme likevel, så er pappapermisjonen bare bortkasta i vårt tilfelle. Da er det bedre at jeg overtar de 6 ukene, han er jo så godt som aldri utenfor husets fire vegger likevel.

[Fullrulle86]

trodde ikke det gikk an jeg! trodde det var sånn at dersom far ikke har mulighet eller ønsker å ta sine seks uker kan de ikke overføres til mor. man mister da disse ukene... ville sjekket dette hadde jeg vært deg for tror ikke det går an...

[Fullrulle86]

ja forholdet vårt går nok til helvete siden vi er samboerer å i tillegg skal bare jeg ha permisjon........... å huff å huff er ikke bra å ikke være gift alså..... nå ble jeg bekymra.......

[Anonym bruker]

Er det for å få tid her inne på BIM du vil ha så lang permisjon?

[Fullrulle86]

of course

[mamman t o.a]

jeg går skole,så typen min får ikke permisjon,siden jeg ikke har jobbet de siste 6mnd av svangerskapet...

noe vi begge synes er utrolig leit...

han kunne godt tenke seg og være hjemme og kose seg sammen med den lille,og virkelig kunne vende oppmerksomheten mot h*n...

(jobber som langtransportsjåfør og er borte i 5-6 dager i uka)

 

vi får vel bare innse at alle har ulik oppfattnig av behovet...

hadde vært kjedelig om alle hadde ment det samme også...

 

Jeg for min del(nå snakker jeg på vegne av meg selv,og ikke de som vil ha permisjonen alen)hadde ønsket at pappan til min lille spire kunne få være hjemme og bruke tid sammen med h*n,slik at de kunne blitt bedre kjent,og få et godt forhold dem imellom...

hadde ikke vært meg imot og overlate ham med en liten en...

så flink som han er med unger hadde det ikke vært noe problem det

[Smånetta 14.mai]

Hihi, fnisfnis. Er det mulig, HI?

 

Det er liksom sånn det er å få barn. Get over it. Det har vel ikke noe med hvor mye permisjon du skal ha å gjøre. Da blir det jo sånn at de som føder lett, ikke sys, og legger på seg 5 kilo fortjener 3 mnd permisjon mens de som har en tøff fødsel må ha 1,5 år osv.

 

Det er liksom ikke helt sånn ting henger sammen her i verden.

 

Hva skal mannfolk som må tåle sure damer, trøtte morgener på jobb, tunge løft for både seg og den vordende mor, ungeskrik, dameskrik osv få da? 1 mnd ferie fra hele skiten?

[Fullrulle86]

hehe... noe sånt:o)

[bixit]

Nei mener at far burde ha "egne måneder" som han kan velge å ta ut etter mor begynner i jobb igjen. På den måten blir det ingen kamp over det ene året som jeg mener er for kort. Her har man jo kontantstøtte, men den er for liten og dermed blir ofte misbrukt (etter min mening) til dagmamma osv.

 

Du sa ANDRE stedet.. Mente du europeiske land så må du jo si det da. Selv om mennesker verden over får barn. Mener fortsatt det er tull å argumentere med at vi har gode ordnnger så vi skal ike tenke på å gjøre ting enda litt bedre.

Likestilling er også nokså grei i forhold andre steder, kanskje på tide å

gi seg?

 

Undrer meg over at du selv har testet ut en 50/50 ordning og sier dette ble for tøft for kroppen din samtidig som at du mener andre som sier de trenger hvile etter fødsel og dermed lenger tid hjemme er noen sutrekopper?

I alle dager.

 

Her i huset slipper pappa til så mye han vil Men han ville ikke drømme om å ta fra meg noe av permisjonen min når jeg har gått gravid med kvalme, bekkenløsning, vann i kroppen, dårlig søvn og 10 kilo mer enn normalen i 9 mnd. Greit nok at de må finne seg i hormoner og diverse men det er nok ganske så få menn som har lyst til å bytte plass men sin gravide partner!

 

[Gjest]

Når førstebarnet har vært i verden en stund kommer du til å se anderledes på saken:) Javisst er det kjipt å være dårlig i flere måneder og å få kroppen sin merket for livet, MEN permisjonen har mer med foreldre/barn forholdet å gjøre enn med belønning for "ødeleggelsene"

 

Klart mor burde ha førstedelen av permisjonen. Det har mye med amming å gjøre og litt med at kroppen hennes må få komme tilbake i form å gjøre. Men at fedre burde ha en større del av den permisjonen som skal deles kan det ikke nektes for:) Det kommer barnet til gode å ha et nært forhold til begge foreldre (og andre voksne som vil det vel)

[sydilla]

Jeg har aldri sagt at det skal deles 50/50, nettop fordi det er greit å ha litt mer enn 5 mnd hjemme... Men siden det å være gravid er et 9 mnd langt helvete for min del så føler jeg at jeg har lov til å si at å tviholde på 11 mnd av permisjonen "fordi jeg fortjener det" og "trenger å hvile" er litt uholdebare argumenter.

 

Og siden vi først er igang med å kverulere. ANDRE steder (altså ikke EUROPA i følge deg, midt i mars) er slike ordninger med permisjon et stort sett ikke eksisterende begrep... Så det burde være selvsagt at jeg sammenlignet med andre SAMMENLIGNBARE land mtp. levestandard, likestilling ol.

 

Jeg er KJEMPE taknemlig for at min mann vil DELE permisjonen med meg. At folk sier om sin mann at "han ville ikke drømme om å ta fra meg noe av permisjonen min" sier vel sitt...

[Ikkelektuell]

*knegg* Det går ikke automatikk i at 'andre steder' uten nærmere spesifikasjon vil si det samme som 'steder hvor kvinner blir steinet'. Det må jo gå an å se ting i kontekst.

 

Det er litt spesielt at du 100% frivillig går gjennom et svangerskap, fullt klar over hva dette kan innebære, og i ettertid tviholder på permisjonen fordi du "fortjener den". Du fikk jo et barn! Det er DET som er belønningen for svangerskapet.

[Fullrulle86]

jeg har ingen ting imot ødeleggelsene av kroppen min. dette barnet er 100% ønsket og vi gleder oss kjempe masse til han kommer til verden:o) jeg håper han å pappaen får et godt å nært forhold:o) for oss passer det ikke at han tar ut permisjon. an jobber i nordsjøen og er derfor mye hjemme likevel! selvsakt har det også noe med økonomi å gjøre!

Jeg vil bare legge til at tråden ble startet med en undertone av humor. Noen skjønte det, andre ikke:o)

 

Mvh Snohvit86

 

P.s. ha en riktig god jule alle sammen:o)

[sydilla]

Jeg har sittet sammen med venninner og hørt dem si det samme i fullt alvor...Disse holdningene finnes!

 

Så godt at dere har en jobbsituasjon som gjør at han er mye hjemme selv om det ikke passer at han tar ut perm!

 

Et lite tips fra ei som snart skal ut i sin 3 permisjon - prøv å komme deg en del ut når han er hjemme. Ikke bare for din egen del, men fordi pappan og den lille har så utrolig mye igjen for at vi mammaer, "ekspertene" i egne øyne, henger over dem og vokter hvert et lite bleieskift og kommenterer missmatch på farger på klærne ;-)

 

[sydilla]

Du får sagt det du Bærkorg!

[Anonym bruker]

Jeg har/hadde delt permisjon med barnefaren. Jeg begynte i full utdanning, og han skulle jobbe 50 %, med mulighet for hjemmekontor. Han var kjempemotivert og mente at det kom til å gå supert.

 

Det endte opp med at svigerfamilien var barnevakter omtrent hele tid når han skulle ha tatt seg av barnet,fordi han MÅTTE på jobben. Eller jeg har skulka undervisning for å bli hjemme. Noen ganger har jeg også tatt med barnet på skolen, men det går jo ikke i lengden. Nå føler jeg at svigerfamilien ser på meg som om jeg var verdens værste mor, siden de må passe barnet så ofte.

 

Var han hjemme så jobba han likevel full tid med barnet vedsiden av datamaskinen eller på gulvet.

(ja -jeg sneik meg dit til tider og oppdaga et barn som gråt høylytt (men ikke sulten eller våt) mens mannen satt på dataen med øretelefoner og høy musikk).

 

Og mange skryter slik over at han er så oppofrende og slik en flink pappa. Og tenk at han ofrer så mye for at jeg skal få meg en utdanning.

Jeg tror jeg har stått på alle faga mine denne terminen, men det er til tross for fyren og ikke takka være han allefall!

 

Det er virkelig ikke alle fedre som er egna til å ta seg av barna, selv om de virker motivert i utgangspunktet.

 

Jeg kommer ikke til å fortsette skolen. Håper at barnet ikke har tatt skade av første tiden med pappa"omsorg"! Kanskje jeg stoler på han seinere når han forstår at et barn trenger mer enn bare mat og tørr bleie.