Er du forelsket??

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke tenkt meg noen annen mann, og han betyr utrolig mye for meg - og jeg er så stolt av å være sammen med ham. Men det vil ikke si at vi ikke har problemer og at ting kan være frustrerende iblant. Vi er begge veldig selvstendige, så jeg blir ofte litt misunnelig på de som er supernære. På den andre siden hadde jeg fått hetta om vi måtte "gå oppå hverandre" hele tiden. Ja ja enkelt skal det ikek være ;-)

[Anonym bruker]

Kan ikke tenke meg livet uten min mann. Han er den beste i hele verden

[Fruktmos- 2 prinsesser:)]

Er ikke nyforelsket lenger, men kunne ikke tenkt meg et liv uten han

[Anonym bruker]

Hmmm.. Blir alene med gutten min enda atter at forhold gikk dårlig, fordi han ikke gadd mer. Det tar lang tid før jeg blir forelsket, men hvis jeg først blir det- noe som har skjedd 3 ganger, vil jeg virkelig satse og gi alt! et av forholdene varte i mange år og jeg var forelsket hele tiden.

 

Får høre av venninnene mine at jeg er kresen, finner på dårlige unnskyldninger og sånn hvis jeg møter en ny, men "takker nei" men det er fordi jeg ikke er forelsket. Er jeg ikke det, kan jeg ikke gi og heller ikke ta. men det er meg da, så kanskje derfor jeg stadig er singel? synes det er viktig å finne en man kan gi av seg selv til fordi den personen er så spesiell for deg! en fantanstisk følels! =)

 

Så ja, har jeg kjæreste så er jeg veldig forelsket!

[Anonym bruker]

Jeg har vært mye singel jeg også, eller hatt forhold som varer 1/2 - 1 år. Har en tendens til å falle for feil typer (les:flørtete, party-typer), og i og med at jeg har en sønn som snart er tenåring, så kommer behovet for et stabilt familieliv. Det har jeg med samboeren min, og vi har det helt greit.

 

Den biologiske klokken tikker også, og nå skal vi jo ha et barn sammen, og det gleder jeg meg veldig til. Han er også veldig omsorgsfull overfor sønnen min, så vi er en ordentlig familie nå. Så da vet jeg sannelig ikke om det er så ille allikevel, selv om jeg ikke er forelsket?? Nå kan jeg gi sønnen min en større trygghet og mindre "rot". Vi har endelig kjøpt oss egen leilighet, noe jeg ikke hadde råd til alene. Vi har råd til å kjøpe oss det vi trenger, og jeg får tid til å trene og ta vare på meg selv, siden samboeren er hjemme da, noe som også gangner sønnen min.

 

Jeg har ikke problemer med å få meg kjæreste, men de jeg forelsker meg i er ofte smell-lekre, og veldig flørtete, og det er ofte typer som ikke klarer å legge fra seg singel-livet når de går inn i et forhold. Samboeren min er ikke slik i det hele tatt, så han er ikke den typen jeg vanligvis faller for, heller stikk i strid med dem.

[kajfla]

Er utrolig glad i samboeren min !!!

er stadig forelsket, og det er deilig. Kribler i magen. Elsker han over alt på jord!! jeg er verdens heldigste!!

 

han er så flott.

vi har vært sammen i 2 år og skal IKKE gi slipp på han!

[Gjest]

JA!! Jeg kjenner meg så igjen i det en over her skriver; når sambo ligger ved siden av meg i sengen og sover søtt, så kan jeg ligge å se på han i evigheter, og kjenne meg som verdens lykkeligste. Blir helt varm og rar inni meg av bare å se på han og tenke at han er min!

Når vi også f.eks. skal møtes på vei hjem fra jobb, så begynner jeg automatisk å smile med en gang jeg ser han, laaangt borte i gaten, og føler folk som passerer lurer litt på meg fordi jeg går og smiler for meg selv, men jeg klarer ikke la være..

 

Han er det beste som har hendt meg, og jeg visste det med én gang da vi først traff hverandre for snart tre år siden, at dette var noe helt spesielt. Vi har selvsagt dårlige dager vi og, men de dagene hører med, og det er heldigvis langt flere av de gode dagene. Det er nok ingen som kan gjøre meg så forbanna som han, men det er heller ingen som kan få meg til å føle meg så fantastisk. Ting han gjør kan irritere meg - men følelsene for han endres ikke av den grunn; selv om jeg elsker han, er det ikke dermed sagt at jeg må like alt han gjør.

Han er uten tvil min aller, aller beste venn, og verdens beste kjæreste for meg... Jeg gleder meg til hver eneste dag sammen med ham....!

 

[Anonym bruker]

Jeg er definitivt forelsket fremdeles jeg. Vi har vært sammen i 12 år og gift siden 98, så jeg startet tidlig. Er ikke mer enn 29. Men den gangen husket jeg at jeg tenkte for meg selv, enten gir jeg gass og satser alt på han jeg mener er den rette, eller så mister jeg han og angrer resten av livet. Jeg valgte det første og har ikke angret en dag.

 

Nå venter vi nummer to, og er kjempe spente begge to. Han er min aller beste venn og vi kan snakke sammen om alt mellom himmel og jord. Har vi det kjedelig i forholdet, spriter vi opp med noe nytt..hehe. Begge jobber i ledende stillinger, så vi rekker å savne hverandre masse når vi er på reise...da ringes vi flere ganger om dagen. Jeg er så stolt av han og han av meg. Jeg mener han er verdens beste pappa for barna våre og når han kommer hjem fra jobb.....sitter jeg og lillegutt og venter i vinduet og gleder oss begge to. Nå skal det sies at vi alltid tar problemene før de kommer og samarbeider kjempefint om de viktigste tingene. Så ja, ....jeg kan si at jeg fremdeles er hodestups forelsket i mannen min:)