Mage Mi Sa Jo Skrevet 11. desember 2007 #26 Skrevet 11. desember 2007 ser at detteså litt uklart ut, jeg har ikke et barn med downs men pga komplikkasjoner jeg hadde i sv, var det risiko for at minsten kunne få fysiske eller psykiske missdannelser, han har ingen fysiske, og virker til nå normal. men man vet jo ikke det enda. jeg valgte å beholde han. lot det aldri bli et valg, det var mitt barn uansett.
Fleskepølsa Skrevet 11. desember 2007 #27 Skrevet 11. desember 2007 Beholdt. Ser absolutt ingen grunn til det motsatte.
Gjest Skrevet 11. desember 2007 #28 Skrevet 11. desember 2007 Beholdt så klart, jeg er tross alt ikke en barnemorder...
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 11. desember 2007 #29 Skrevet 11. desember 2007 Jeg ville (her og nå) valgt abort. Grunnen er at jeg nettopp har flyttet inn me typen min, jeg er helt ny i det være i et fremmed hus. Jeg er helt alene og kjenner ingen. Ingen familie. Dessuten krever Daniel så mye. Han er veldig aktiv og lign. Jeg vet at jeg her og nå ikke ville klart å gitt et så krevende barn det det faktisk fortjener.
Gjest Skrevet 11. desember 2007 #30 Skrevet 11. desember 2007 Utrolig tåplig unnskyldning!!! Å stakkars meg...kjenner ingen her og er helt alene BUHU.. aktiv unge har ALLE
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 11. desember 2007 #32 Skrevet 11. desember 2007 Ååja, det er veldig tåpelig å ikke ha et så krevende barn midt oppi det kaoset. Jeg vil heller gi et barn det det fortjener, enn å ikke gi det barnet det det fortjener. Jeg syns ikke synd på meg selv i det hele tatt jeg. Jeg vet at jeg kommer til å få kjentfolk her. Men hvorfor skulle jeg ta på meg et så stort ansvar når jeg har det jeg har nå? Vil heller være realistisk, enn å gi ett eller da to av mine barn det de faktisk IKKE fortjener. Og det er mor som ikke klarer å ta vare på barna sine. Aktiv unge har alle - helt sikkert. Men du har ikke sett min. Du vet ikke hva jeg prater om. Heldigvis.
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2007 #33 Skrevet 11. desember 2007 Nå kan jeg si ikke, men om jeg hadde kommet opp i situasjonen kan jeg ikke med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde skiftet mening. Mest med tanke på fremtiden for dette barnet! Jeg selv ville fint taklet et handikappet barn!
Fleskepølsa Skrevet 11. desember 2007 #34 Skrevet 11. desember 2007 De barna med Downs som jeg har møtt, har hatt det fint. God livskvalitet, mao.
*bolla pinnsvin* Skrevet 11. desember 2007 #35 Skrevet 11. desember 2007 Hvis jeg tenker på det nå, så vil jeg si abort, men man vet aldri før man står oppi det.
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2007 #36 Skrevet 11. desember 2007 Jeg var gjennom fostervannsprøve da det var mistanke om bla Downs, de tankene jeg hadde da jeg gikk å ventet på svar(3 dager på sånn hurtigsvar og 3 uker på resten av svarene)tilsvarer ikke de tankene jeg til vanlig har i forbindelse med det å få et barn med spesielle behov, ble vel overasket over tankegangen min og litt skuffet over meg selv............. Tror at for mange så blir det nok litt vanskelig å vite før man står midt i det:)
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 11. desember 2007 #38 Skrevet 11. desember 2007 jeg tror ikke at jeg hadde beholdt.
*FLoRinA* Har født!!!! Skrevet 11. desember 2007 #39 Skrevet 11. desember 2007 Jeg er tante til en liten gutt med Downs..han var faktisk i KK med familien sin for noen uker siden... De visste om at han hadde downs og valgte å beholde...Før han kom inn i livet mitt, hadde jeg nok valgt å ta abort..men etter å ha blitt beriket med en sånn fantastisk nevø, kunne jeg aldri forsvart overnfor meg selv eller andre å ta bort et slikt barn...
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2007 #40 Skrevet 12. desember 2007 Da jeg gikk gravid med førstemann ble det oppdaget at alt ikke var som det skulle ved kontrollen i uke 18. Jordmor og lege mente at det kunne virke som kromosomfeil, noe fostervannsprøven jeg tok bekreftet. Lillegutt hadde Downs med tilleggskomplikasjoner. Ble forsiktig rådet til å ta abort. Fikk beskjed om at han kunne dø i løpet av svangerskapet, dø rett etter fødsel, eller at en liten mulighet var at komplikasjonene ikke var så alvorlige og at han kunne leve opp. Selv om det var tydelig hva legene mente, var jo valget mitt og mannen min sitt.. Vi valgte abort. Det tok lang tid å få svar på prøvene, så senaborten/fødselen skjedde etter uke 21. Nå er dette snart to år siden. Føler at vi valgte riktig. Angrer ikke, men det er fortsatt vondt og sårt.
Mrs. Bouquet Skrevet 12. desember 2007 #41 Skrevet 12. desember 2007 Beholdt så lenge de ikke kunne se noe annet alvorlig. Det er nok andre ting jeg frykter mye mer enn at barnet skal ha downs syndrom, de aller fleste har jo faktisk et godt liv.
Huldretuss Skrevet 12. desember 2007 #42 Skrevet 12. desember 2007 Beholdt! Har passet flere barn med downs syndrom, så selv om jeg vet at de kan være krevende, vet jeg også at de tilfører menneskene rundt seg mye spontanitet, glede og varme! Alle de jeg har kjent er helt fantastiske mennesker som har beriket livet mitt! Mannen min ville valgt abort...
Gjest LindeOgWill Skrevet 12. desember 2007 #44 Skrevet 12. desember 2007 Pr. nå, som fulltidsstuderende alenemor ville jeg tatt abort. Om jeg hadde hatt jobb og et nettverk ville jeg nok ikke gjort det.
Gjest MyIian Skrevet 13. desember 2007 #49 Skrevet 13. desember 2007 Definitivt abort. Og jeg trenger ikke forklare meg. sånn er det bare.
Tøysetipp Skrevet 13. desember 2007 #50 Skrevet 13. desember 2007 Sett utifra at det var et planlagt barn, som det i mitt tilfelle ville ha vært. Så hadde jeg nok beholdt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå