Hvis mannen din var utro og ventet barn med en annen...

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

JA, jeg ville visst det!!!

Mener at du bør fortelle det. Kan nok gjøre deg til en syndebukk i starten, men ville definitivt valgt å fortelle det!!!

 

 

[Twintipp og himmelblå]

Det er jo ikke noe tvil om hva du bør gjøre! Be det utro skinnet å si det selv, ellers gjør du det.

Han har fint garvd sin egen grav, så du er jo ingen skyld i det.

Og apropo barna, de får jo et søsken, så det beste for alle er jo å få det frem i dagens lys.

 

Hadde sagt det asap. For noen dårlige venninne og ektefeller som er ute og går, fader i meg helt utrolig hva folk får seg til å gjøre! Gode Gud!

[Honningmelon]

Hadde sagt det, ja. Hadde min venninne holdt noe slikt hemmelig for meg, og jeg hadde funnet det ut, hadde jeg aldri tiligitt den venninna.

[Super-Langbein]

Enig i at konen må få vite.

Det kommende barnet bør ha ok relasjoner til sin familie, en uskyldig part i dette.

[:::) Frøken Velferdsrett]

gi mannen 1 uke på og si det selv. har han ikke sakt det da så sier du det.

 

om ekteskapet ikke tåler dette så er ekeskapet per dags dato kun til stede fordi det er basert på en løyn. hva med barnet? skal barnet ikke bli kjent med far sin fordi han ikke tør si noe til kona? skal han skjule bidraget? skal de skrive far ukjent?

 

det er for sykt! ingen er tjent med at dette blir stukket under en stol.

[~Maja Mor~]

Hmmmm, så de holder det hemmelig? Hvordan klarer han det dobbeltlivet og hvordan klarer du å holde det skjult for barnet ditt? En dag så vil barnet spørre om hvor pappa er, hva vil du svare da?

 

Huff, hva sier du til vennene dine om barnefaren da?

 

Det er sikkert mange i din situasjon. Modig av deg å stå frem her med DIB mobben tilstede ;-)

 

 

[trompetisten]

Jeg hadde nok holdt kjeft....

 

Om jeg ville visst det selv? Både ja og nei...

Om gubben velger å være utro, så får han selv leve med skyldfølelsen og finne ut av hva han ønsker. I alle fall ikke legge avgjørelsen over på meg.

 

Har litt tro på å leve lykkelig i uvitenhet.

 

I alle fall så lenge det er snakk om tilfeldig dame en tilfeldig kveld en gang... Er det derimot et langvarig forhold bak min rygg, vet jeg ikke helt hva jeg vil vite...

 

Men men.. det er nå meg

[Expat]

Spørsmål, er dette et pågående forhold eller en oups-one night stand som resulterte i et barn?

 

For er det det første så SI DET!

 

Bare spør Hotte Charlotte...

[~Maja Mor~]

De har vært sammen i over 2 år :-(

 

Hva har skjedd med Hotte Charlotte?

[Desemberprins kom 20des :)]

Jeg hadde bedt han om å si det,eller så hadde jeg sagt det!Det hadde ikke vært mannen min lenge!

[solstråle69]

Jeg ville definitivt visst det, men definitivt ikke følt at det var mitt ansvar å fortelle det....

[:::) Frøken Velferdsrett]

hotte chalotte fant ut at mannen hadde en sønn som var om trent like gammel som deres 1. fødte dette var når chalotte var høygravid med nr 2. mannen hennes skulle jobbe i stedet for sommerferie, men han jobbet ikke, han var sammen den andre dama si og den andre barnet. noe han var 1 uke i måneden bak hennes rygg i 2 år.

 

du kan jo tenke deg hvordan det føltes og finne det ut. bedre og finne det ut nå en om 10 år. for jo lenger man blir lurt jo mer lurt føler man seg

[Expat]

Hun fant ut at mannen hadde ikke bare et forhold på si, men et "helt liv" i en annen by, barn og greier... Det var derfor han måtte "jobbe så mye"... Denne andre dama hadde ikke peiling heller. Nå snakker mammaene sammen og har begge kutta ut fyren totalt...

[~sjiraff~]

Et sidesprang kan føre til barn. Og jeg tror at jeg lettere ville kunne tilgi jo tidligere mannen fortalte det. Er det noe han kommer med 2 år senere så er tilliten brutt for alltid (tror jeg). Mens å fortelle rett i etterkant at jeg har hatt et forhold som nå er avsluttet. Jeg angrer osv osv så er det lettere å tilgi og kunne gå videre. Å holde et annet barn skjult er utrolig at han i det hele tatt klarer. Hva med barnebidrag? Og hva sier han til samboeren sin de dagene han er hos deg?

 

Synes uansett ikke at du er den parten som gjør noe galt her.

[3 sjarmtroll <3]

Er d en nær vennninne av deg? Da ville jeg i såfall sagt d.

Men jeg synes IKKE du skal si noe nå før jul... Tenk for ei jul de stakkars barna deres får da...

[~Maja Mor~]

Der er du, solstråle, inne på min tanke. ER det mitt ansvar å si det? Jeg er jo ikke en av dem det gjelder. MEN jeg er jo fly forbannet på denne mannen, syntes ikke han fortjener å beholde familien sin!! Makan til mannfolk.

 

Stakkars Hotte Charlotte da!!

[~Maja Mor~]

De er alle nære venner av meg.

 

Men jeg lar de i allefall få jula, så får vi se. Dette sliter veldig på meg og klarer ikke å tenke på annet om dagen.

[solstråle69]

Jeg synes absolutt ikke det er ditt ansvar å si det. HVIS du føler at du må si noe til noen, ville jeg gått på mannen - sagt at du vet, og hvordan du føler det.

Det er greit å huske at man aldri vet hvordan andres forhold er, og å bryte inn i noe så privat ville jeg følt veldig ubehagelig. Greit at du er fly forbanna på ham, men greit å huske at dette ikke er ditt problem. For alt du vet kan det hende at kona hans allerede vet?

 

Nei, jeg ville holdt meg langt unna! :-)

[~Maja Mor~]

Ja, ikke sant? Dette er faktisk vanskelig. Men stakkars henne da. Huff, skulle ønske de kunne sagt det selv. Men tenker på det ufødte barnet, skal ikke det få en far da? Hmmmm..... Tenke tenke......

[Pixie Power]

Virker som du "klamrer deg" litt til de som heller mot at du skal holde deg unna...

 

Føles det virkelig bedre å gjøre det til et dobbelt svik for den som er bedratt? Enog med de som sier at du burde få mannen til å si det innen så og så lang tid. Gjør han ikke det, bør hun få vite det på en annen måte.

 

Hadde min venninne visst og ikke sagt noe, hadde jeg hatt problemer med å tilgi.

[~Maja Mor~]

Jeg vet at jeg må si det, det er bare så jævlig vanskelig å være den som splitter en familie. Vet at han er den som har ødelagt ekteskapet, men det er jeg som sier det høyt.

 

Men det må frem, får snakke med han og be han si det selv, eller så.....