Utroskap.

[mam <3]

Jeg tror jeg er i stand til å være utro uten å føle verken skyld eller skam. Hadde jeg vært utro ville jeg sannsynligvis aldri fortalt det til partneren min. De største problemene et evt. sidesprang ville gitt meg er frykten for at han ville oppdage det.

Hva slags person gjør det meg til. Sviker? ja. Løgner? Tja, bare hvis han stilte spørsmål om det og jeg svarte nei.

 

Tanken på at at mannen min skulle bedra meg med en annen kvinne er helt grei for meg, så lenge han er smart nok til å aldri fortelle det til meg og at han ikke ble en dårligere mann og far av det.

 

Flere som meg her?

[Inga Bling]

Helt uten skyld vet jeg ikke. Men han ville aldri fått vite om det. Og frykten for å bli avslørt ville nok vært til stede.

 

Og nei jeg vil ikke vite om han bedrar meg.

[Gjest]

Men hvorfor det??

Altså, elsker du han ikke? Eller bare syns du det er helt greit om han eller du er utro lissom?

 

[Gjest]

Den siste der får min gyldne signatur!

 

Ellers tror jeg ikke jeg kunne fornektet skyld og samvittighet for min egen del, men håper det aldri blir stilt på prøve. Og nei, jeg ville aldri fortalt det!

[Gjest]

-til HI i denne tråden!

[mam <3]

Nei, jeg gjør vel i grunnen ikke det. Det er nok gjensidig. Men det er greit. Vi fungerer ikke noe dårligere oss i mellom enn de fleste andre par vil jeg tro. Vi er jo glade i hverandre.

Jeg tror at for å klare å holde sammen med han må jeg nok finne lidenskap andre steder, og jeg forstår det godt om han føler det på samme måten.

[Gjest]

Nei, jeg er ikke som deg. Jeg hadde ikke greid å leve med mannen min om jeg hadde vært utro. Og heller ikke leve med ham om det om det var omvendt. Det er jeg ihvertfall 99% sikker på. Og ja, jeg ville ha vist om det, om mannen min var utro.

[~~DoraDora~~]

Dersom en er et normalt oppegående menneske som har fått utdelt en normal porsjon med samvittighet, og sist men ikke minst har litt selvrespekt, så er en helt i mot utroskap.

 

 

Og tenk i det minste på barna deres. En dag får de antakelig høre om sin/sine løslupne forelder/foreldre.

 

 

Og HI... jeg tror absolutt ikke du og din mann har et normalt forhold, som alle andre. De som vurderer utroskap mangler noe i forholdet sitt, ikke bare gode følelser for den andre, men respekten er jo borte også. De fleste forhold mangler ikke dette.

 

Når en er sammen med den rette, så tenker en ikke på andre på den måten.

[Gjest]

Helt enig med HI, og i tillegg uten følelsen av svik.

[Gjest MyIian]

Til syvende og sist går det bare på grenser og hvilke grenser man har i forhold til partner.

 

Man trenger ikke være gal for å ikke ha dårlig samvittighet for å ha vært utro.

[Gjest]

Marixiel, du er ikke i en posisjon der du kan avdømme normaliteten i andres forhold. Du kan uttale deg om i hvilken grad det høres ut som noe du gjenkjenner, punktum. Selvrespekt og samvittighet avhenger i dette tilfelle av om man faktisk mener at det er noe som burde sende selvrespekten til bunns og samvittigheten på akutten. Mener man ikke det endrer det ingenting at noe A4-vesen på dib pålegger en å angre, skamme seg og gjøre bot.

Barna - hvordan tror du det går med alle de andre barna som har foreldre som går fra hverandre over "utroskap" eller mistanke om sådan? Jeg - og antakelig HI, om jeg leser henne rett - har i det minste vett på å se at det er ikke nødvendig at alle skal vite alt alltid, og også at parallelle liv er fullt mulig uten å ta noe fra noen.

[Anonym bruker]

Altså, om begge er enige i at de må utenfor ekteskapet for å bli tilfredsstilt er det ikke utroskap. Du har ikke respekt for partneren din om du ikke gir han/henne valget.

[~~DoraDora~~]

Vel, dersom begge parter i et forhold er enige om at det er lov å være med andre så er jo ikke det utroskap. Da går en jo ikke bak ryggen må partneren sin.

 

 

Men når en er i et forhold hvor den andre setter grenser om at en ikke skal ha noe med endre å gjøre på den måten, og man er glad i den personen, så ønsker man ikke å gjøre ham/henne vondt ved å gå bak ryggen på ham/henne.

 

 

Sug lut :

 

Hva JEG mener er normalt og ikke normalt, er opp til meg å bedømme. Vi lever i et ytringsfritt land, og har lov å ha våre egne meninger.

 

Tror de fleste er enige med meg om hva som karakteriseres som normalt når det gjelder utroskap. Til og med de fleste av de som er/har vært utro også. Iallfall de som har hatt foreldre som har gitt de verdier, lært de normale normer, og som har hatt ett normalt oppvekstmiljø.

 

Kan forstå de som er vokst opp i en familie der far er bigamist, og har flere koner da.... de vil nok ikke ha samme formening om hva som er normalt når det gjelder utroskap.

[6Ymamma]

For meg er utroskap er en form for handling hvor man sårer den andre parten.

Feks. Hvis den begge partene synes det er greit å flørte og ha sex med en annen å det i såfall skulle skje å man forteller det så er det ikke utroskap. MEN hvis den ene parten ikke liker det og den andre synes det bør være rom for sånt å gjør det og uten å fortelle det til den andre, da er man utro.

 

Altså å ikke være enig om noe og den andre gjør det alikevel er å være utro. Du er ikke tro mot den andre parten, den ene parten kjenner deg som en sånn person som betaler regninger i riktig tid, bryr seg ikke om andre av det motsatte kjønn uten om vennskap ol. går på jobben sin, snill mot ungene etc etc. men så en dag viser det seg å være helt omvendt! Han hadde ikke jobb, han dro heller med andre damer og ungene var til svigers og det var ikke problemer i nettverket det var ubetalte regninger etc etc DA er man utro.

 

Man er utro når man spiller en annen rollefigur til den man bor sammen med, men i virkeligheten er man en annen.

 

Vanskelig å forklare, men håper dere skjønner.

 

Så hva som er normalt, vanlig, unormalt, uvanlig.....det er ikke det saken dreier seg om!

 

[KaMa]

Kan være at de fleste moralistene mener det samme som deg, men de fleste tenkende vesener vil være dypt uenig i at du kan sette en stander for hva som skal, og er, normalt for andre mennesker.

Ikke alle har et så rigid syn på partnerskap som det du fronter.

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Uff da HI

 

Synes det er tragisk, eller mere trist å lese at du i en alder av 20 år har slike tanker. Tror jeg hadde forstått det bedre om du var 40 likssom og hadde levd 20 år med mannen din, og at lidenskapen da var forsvunnet.

 

Men 20 år.. Er dette forholdet noe å bygge videre på da, hvis du uansett tror at det er en sjangs for at både du og mannen din kommer til å 'ha dere med andre'

Jeg mener: så lenge dere ikke har en åpen dialog som sier at det er greit å ha seg med andre.

 

Jeg tror ikke at du elsker mannen din, eller at du føler deg elsket av ham - for da tror jeg at du hadde sittet med helt andre følelser og at du hadde du brydd deg..

[KaMa]

At hun ikke er hjernevasket til å føle og mene akkurat de riktige tingene, i følge noen bedrevitere og bedrekjennere, betyr ikke at hun har noen som helst problemer som du antyder her.

 

Syns det er tragisk at noen mennesker er så trangsynt, jeg.

Stakkars dere.

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Jeg sier vel ikke at hun har noen form for problemer, jeg sier at jeg synes det er tragisk at det er tillfelle at hun føler det sånn.

[KaMa]

Du sier at hun ikke føler seg elsket, at hun ikke elsker, at hun ikke bryr seg.

Er ikke dette noe ufordekte problemer?

Utrolig arrogant holdning.

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

jeg sier *jeg tror ikke at*

 

Det betyr at det kan være at det faktisk er en mulighet for blablabla.....

 

Hva vet vel jeg om hennes følelser, hun må da svare selv

[KaMa]

Nei, det vet du vel ikke.

Jeg syns bare det var en kvalmt hoverende og arrogant melding.

Den kunne ikke stå ukommentert.

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Hoverende og arrogant..

Jaja sier jeg bare.. ordet arrogant blir tydeligvis tolket på flere forskjellige måter!

 

Er alle meninger som ikke stemmer overens med dine arrogante da?

 

kanskje jeg har rett, hvem vet.. får bare vente i spenning på hva hun selv sier da.

[KaMa]

Nei. Jeg respekterer forskjellige meninger, forskjellige måter å leve på og forskjellige verdisyn.

Jeg respekterer ikke folk som rakker ned på andres opplevelser og meninger.

I hvert fall ikke nedrakking i form av "du er tragisk, du er føler deg nok ikke elsket" osv.

[~~DoraDora~~]

Men Antinissen da...

 

Du som selv har tendenser til å ty til personangrep?(Det skriver du jo om deg selv) Kanskje du bør endre litt inne på profilen din da?

 

 

Har du tendenser til å snakke litt rundt deg selv også ?

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

igjen, jeg sier ikke at hun er tragisk. Jeg sier at det er tragisk og trist å lese om det hun skriver

 

Men på den andre side, hadde det vært meg som hadde skrevet innlegget til HI er jeg sikker på at jeg hadde vært trist siden jeg da hadde følt at jeg hadde befunnet meg i et tragisk forhold preget av likegyldighet - da jeg mener at de tankene HI har om utroskap ikke er 'forenelige å ha hvis du befinner deg i et velfungerende stabilt forhold der du både elsker og føler deg elsket.