Dere som gifter dere,tror

[Northernlights]

Ja. Seriøst derfor jeg giftet meg.

[Frk. frustrert med alle de små]

Selvfølgelig. Hvorfor skulle det ikke det?

[Libido-]

Helt seriøst? JA!

[Dronningen!]

De nære ting

 

 

Ditt sinn monne flyve så vide omkring

det er som du glemmer de nære ting

Det er som du aldri en time får fred

du lengter bestandig et annet sted

 

Du syns dine dager er usle og grå

hva er det du søker, hva venter du på

Når aldri du unner deg rast eller ro

kan ingenting vokse og intet gro

 

Gå inn I din stue hvor liten den er

så rommer den noe ditt hjerte har kjær

På ropet I skogen skal ingen få svar

finn veien tilbake til det du har

 

Den lykken du søker bak blånende fjell

kan hende du alltid har eiet den selv

Du skal ikke jage I hvileløs ring

men lær deg å elske de nære ting

 

Du skal ikke jage I hvileløs ring

men lær deg å elske de nære ting

 

Om man bruker denne sangen som en pekepinn så vil vel kanskje ekteskapet være en grei tilstand:o)

 

[Sylteflesk]

Ja, faktisk tror jeg det. Men nå var jeg 41 år før jeg giftet meg også da, så er jo ikke så lenge igjen :-)

[Pixie Power]

man kan aldri love eller garantere noe som helst. Vi ønsker det slik nå, elsker hverandre og lever lykkelig i nået. Fordi det er alt som betyr noe.

 

Hvorfor i all verden skal man bruke energi og hodeplass på tanker som at det kan ta slutt en dag?!

[Pixie Power]

Dessuten må man jo ha holdningen av at man synes det er verdt å kjempe for, jobbe litt for det. Fordi personen betyr såpass mye for deg.

 

Livet går opp og ned, følelser kommer og går, noen ganger trenger man å reise bort en helg. Man må regne med mye gjennom et langt forhold, men jeg skal ihvertfall ikke gi opp lett. Så lenge bunnen i forholdet er solid, så tror jeg på at man kan leve godt sammen gjennom et helt liv, ja.

[Anonym bruker]

Å gifte seg var en fin anledning til å feire kjærligheten vår sammen med flest mulig av de vi er glad i og som er glad i oss :-) Og som flere sier forenkler det enkelte ting.

 

Det er vel heller det at vi har valgt å få barn sammen som kommer av at vi har en seriøs tro på at vi kommer til å holde sammen livet ut (men selvfølgelig har man ingen garantier).

 

Syns det er rart at mange tar så lett på det å få barn sammen, men ser på det å gifte seg som mer forpliktende. Et giftermål angår jo bare to voksne personer, å få barn angår barnet også. For meg er det å få barn sammen mer forpliktende enn å gifte seg.

[KariMari]

Jepp, det tror jeg! Ellers hadde jeg vel latt vær;-)

 

Så enkelt var det!

 

 

[Anonym bruker]

Ja. Ellers hadde jeg vel aldri giftet meg i utgangspunktet....

[Anonym bruker]

Første gangen jeg giftet meg gjorde jeg det bare fordi det var en vanlig pikedrøm. Tror alle jenter drømmer om stort bryllup og det som hører med. Dessverre var jeg ikke tolmodig nok til å vente på den rette. Gikk opp kirkegulvet og lurte på om jeg kom til å gjøre dette flere ganger. Jeg var ung og dum den gangen.

 

 

Ble skilt etter kun 4 år ( Hadde et barn på tre år, og ett på ett år). Da var jeg bare 27 år gammel. Er fortsatt flau over dette.

 

Giftet meg igjen da jeg endelig fant den rette. Og da var jeg helt sikker på at det ville vare livet ut. Tror fortsatt på at det gjør det.

[Gjest ->>-]

Hvorfor i alle dager tror du alle jenter drømmer om "stort bryllup og det som hører med"?

[Anonym bruker]

Gjør ikke de fleste jenter det da? Finnes selvfølgelig noen som ikke gjør det, men de hører nok til sjeldenheten. Sånne typiske guttejenter.

[Gjest]

Sånne typiske guttejenter som meg og godt over halvparten av alle mine venninner da eller?

Noen drømmer om bryllup på stranda på Maldivene, noen drømmer om hvitt kirkebryllup, noen drømmer om utendørs, andre innadørs, men langt fra alle drømmer om et stort bryllup.

[Anonym bruker]

Ok da. Jeg kan rette på den setningen også jeg, dersom dere mener det blir mer korrekt da.

 

Så og si alle jenter drømmer om bryllup.

 

Enten det dreier seg om drømmen om et strandbryllup i karibien eller et vanlig kirkebryllup.

[Gjest]

Blir litt for ansvarsløst å "håpe og tro" at ekteskap vil vare livet ut. Det handler om systematisk jobbing, kamelsvelging, sette seg selv litt til side i perioder, kompromiss, lojalitet og respekt. Og i bunn en solid dasj kjærlighet. Med andre ord, man må ta ansvar. Men klart, har du giftet deg med et konkursbo, vil det for alltid bli et konkursbo.

 

Når jeg er møkklei, ser jeg for meg at jeg bor i en bedriten liten leilighet, gubben i en annen, ungene med koffert, nye partnere som hverken ungene eller eksene liker, krangel om samvær og en jul der jeg sitter mukk alene og knapt nok har til salt i såret. I lys av dette finner jeg vilje og guts til å jobbe for forholdet når det røyner. Heldigvis er livet bedre enn dette på det gjevne.

 

 

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke giftet meg om jeg ikke hadde trodd det ville vare livet ut.

 

Gifter man seg og tror eller ikke vet om det vil vare livet ut, så er det bare en ting å si: DØDSDØMT!