Mødre som er hjemmeværende

[Anonym bruker]

hmmm.. Du har han vel hjemme bare for å få kontantstøtta tenker jeg.. ergo så setter du penger foran din sønns ve og vel..

[Anonym bruker]

Ikke hjemmeværende mor selv, men må få protestere på HI her. Å være hjemme med barn er da virkelig ikke et latmannsliv vanligvis! Har full respekt for de som velger å være hjemme med barna sine (de aller fleste gjør en kjempejobb!), akkurat som jeg forventer full respekt for at jeg jobbet fulltid fra litt før sønnen vår var ett år, for å forsørge familien. (Mannen min jobber deltid, så sønnen vår har sluppet morgenstress og lange dager i barnehagen, koser seg vanligvis 6-7 timer om dagen i familiebarnehage). Vi fant en løsning som var god for oss, akkurat som jeg regner med at de fleste som er hjemmeværende har funnet en løsning som er god for dem :-)

 

Men må si at jeg reagerer litt på at enkelte hjemmeværende tydeligvis føler behov for å forsvare seg i en slik grad at de hakker løs på alle som ikke går hjemme på fulltid til barna er minst 18, da kan man jo lure litt på hvorfor de føler dette behovet dersom de virkelig er så overbevist om at de har valgt riktig?

[*bolla pinnsvin*]

Sikkert mange som faller inn under både 1 og 2. Hvor man er får man vel nesten definere selv.

[Sessa ruger igjen...]

Deilig med folk uten forståelse for andres valg!

 

Jeg er hjemme med frøken på 15 mnd. Mener det er det beste for henne, for dersom jeg hadde vært i jobb hadde hun måttet være den første som kom og den siste som gikk fra barnehagen. Hverdagen ville vært preget av stress som hadde tæret på meg som mor, min man som far og forholdet vårt generelt, i tillegg ville vi ikke fått muligheten til å følge opp datteren vår så godt som vi ønsker (hvis du mener det er egoistisk å ønske at barnet vårt skal ha to foreldre som pleier kjærligheten i hverdagen, så synes jeg synd på deg). Vi bruker åpen barnehage så det sosiale behovet hun har blir dekket. I tillegg er vi på besøk hos andre som også er hjemme o.l.

 

Jeg har ingen problemer med å sette livet mitt litt på hold, mens jeg tar meg av barn. For meg er dette det mest naturlige valget jeg kunne tatt.

[ScaryMama]

Ja, der har du det. Jeg sitter oppe til kl. 3 og leser hver natt og omtrent stresser med å få alt på skolen gjort for usle 3000 kroner som jeg ikke en gang har rukket å søke om å få en gang. Så viktige er de pengene... Det viktigste for meg er at Nikolai har det bra, og jeg ser når vi går i åpen barnehage at han har godt av at jeg er i nærheten.

 

Man kan like godt argumentere at de som velger å sende ungene sine i bhg. tidlig er egoistiske og gidder ikke ofre noe for sine unger. Det blir like dumt det vel?

[Anonym bruker]

Syns ikke du skal undervurdere det du gjør ved å si at du setter livet ditt på hold, livet ditt leves da vel fullt ut også når du er hjemme med barn håper jeg? :-)

[Mage Mi Sa Jo]

med min første gikk jeg hjemme til hun var 3 år av ymse grunner hvor en av dem ja var for hennes skyld. lat har jeg aldri vært. men det er klart jeg hadde aldri vært hjemme med henneom jeg ikke trivdes med det.

 

minsten ernårundet året og jeg er delvis i jobb og begynner snart for fult, dette fordi det er slik det passer økonomisk nå, min mann er student så det å gå hjemme fungerer ikke økonomisk. ikke orker jeg å gå hjemme lengre denne gangen heller men så ble jeg sykemeldt pga komplikkasjoner tidlig i sv. så jeg savner mer og mer arbeidslivet. menmin sønn får se meg mye likevel fordi jeg tross alt jobber i den bhg han skal gå i.

 

dette er min historie, men noen koser seg hjemme og vet du da er det jodet beste for barnet å få være hjemme sammen med den forelderen som faktisk har overskudd til å være hjemme med barnet.

 

andre trives ikke så godt hjemme og da har barnet det best med at de får være i bhg. mens mor og far jobber, for så og kose seg med den tiden di har sammen ellers.

 

det kan hende noen er late og går hjemme av den grunn men da blir de nok også slitne hvis de er så late at de ikke orker det det medfører å gå hjemme med unger mnemmelig at man må aktivisere barna være med dem. og sosialisere barna med andre barn og voksne. det krever sitt.

 

det som bør være bekymringsfult er vel heller at samfunnet er så stressende at det er mange foreldre som faktisk ikke greier å gjøre tiden sammen med barna som kos. men at de fortsetter å stresse også hjemme. så la vær å angrip de som gjør beviste valg for hvordan de vil hadet.

 

 

[Anonym bruker]

Til HI.....

Hmmm...har du noen gang tenkt på at vi som er hjemmeværende har menner som forguder oss??? De trenger ikke å bekymre seg om det er middag når de kommer hjem eller ikke,eller om kona har glemt å hente ungene i barnehagen,slipper diverse svigermødre besøk,og kan fint ha seg et nummer med kona hver dag,fordi hun faltisk ikke har vondt i hodet etter en hel dag med arbeid og skrikende unger.

Jeg skylder hverken på barna eller at jeg er lat.Mannen min er rik nok til at han kan ha meg gående hjemme.Jeg har tid til ungene,jeg har tid til å lage mat,rydde huset,trene opptil 6 dager i uka,og ha mine faste timer med manikyr og tanning.

Synd for deg at du er så uoppdatert.Kanskje du skulle ta å forhøre deg med noen hjemmeværende før du åpner din munn.

 

[Joikaboll@]

Jeg er hjemmeværende og har barna på skole og i barnehage. Jeg gidder å jobbe, men får det ikke til. Jeg har 3 kronisk syke barn og 2 av dem har også en funksjonshemning hvorav minsten sover 2-6 timer i døgnet. Med møter på skole og bhg hver onsdag og torsdag, ansvarsgruppemøter og alt annet av oppfølging og møtetimer. (I 2006 hadde jeg 550 møtetimer!!)

 

Minsten har egen assistent i bhg, noe som fører til at han kun har plass 7,5 timer/dag.

Kan ikke si at jeg føler meg så lat )

[Anonym bruker]

Her er det til familiens beste syns jeg. Siden min mann jobber som han gjør, skal det litt til for å få kabalen til å gå opp om jeg også skal jobbe.

Ungene stortrives. De har gått i barnehage, men hu eldste var veldig fornøyd med å slutte.

 

Skal ikke si det ikke er deilig å være hjemme, men jeg ligger da ikke å later meg. En har unger rudnt seg hele tiden, ting som skal ordnes osv osv. Men det sier seg igrunn selv når det er fire unger i hus.

Og vi har funnet ut at jeg må jobbe veldig mye for å få dekt inn de pengene til sfo, ekstra barnevakt vi må ha grunnet min mann jobber som han gjør osv. Så det lønner seg ikke at jeg får en ni til fire jobb.

[Northernlights]

De siste 9 årene har jeg jobbet henholdsvis kvelds og nattskift. Nå er jeg "bare" hjemme.Med 2 åringen. Og en ufør mann.

 

Hva som er min grunn,

det har ingen noe med ;o)

Andre får gjøre som de vil.

 

 

[Anonym bruker]

Dere biter på. Gang på gang.

[Anonym bruker]

Dumme spørsmål fortjener dumme svar.

Og vi kan bite om vi vil.

[Anonym bruker]

Haha, menner. Kanskje du burde ta et lite rettskrivingskurs også? Så flott at du vil tilbake til 50-tallet, men pass deg hvis mannen din begynner å jobbe veldig mye overtid... Du har vel ikke noe særlig sjans uten han? Ha deg gående hjemme, det høres ut som du er ansatt i huset. Nei, takke meg til en vanlig god økonomi, og likestilling i hjemmet. Her tar vi økonomisk ansvar begge to, og skulle noe skje, kan vi begge stå på egne ben. Og heldigvis er ikke alle menn som din mann...

[Sessa ruger igjen...]

Klart jeg lever jo ut en drøm ved å være hjemme med barn. Jeg har alltid ønsket å følge opp barna mine tett. Men faktum er at i disse selvrealiseringstider så merker jeg jo et visst press på at jeg senere i livet bør finne meg en eller annen karriære. Og det ønsker jeg nok også når den tid kommer, men nå betyr familien og barnet mitt alt, og da er alt annet irrelevant!

[Anonym bruker]

Jeg er en hjemmeværende mor, men det verste er jo at barnet mitt er i barnehagen.

 

Jeg må si at jeg trives greit med livet, jeg.

 

 

 

[danieI]

hva med hjemmeværende fedre da?

jeg er hjemmeværende akkuratt nå, blir lat av det jeg og nyter det