Miss Dynamite Skrevet 24. november 2007 #1 Skrevet 24. november 2007 typen var i en bil ulykke idag... alt gikk greit, men så klart jeg ble bekymra... kjørte til stedet han sto, og da får jeg høre at han har ringt til en kollega (ikke utroli god venn) FØR MEG!!!! (går på pergo og har utrolig humørsvingninger) jeg reagerte ganske dumt/sterkt på dette... kjører opp til legevakta og han sier at jeg bare kan dra hjem!! at han klarer seg!! men jeg nekter jo på det , så jeg blir sittende i bilen... så kommer faen meg han kollegaen og blir der hele tiden!!! mens jeg bare ska gå!!jeg reagerer utrolig sterkt denne gangen og bare blir litt rundt der.. vi har fått leil. som skulle få den 1 des.... men nå klikka det så sterkt for han, at han sier : tror egentli vi bare kan glemme å flytte dit... det er ikke noe håp, slik som du reagerer på ting og oppfører deg nå... jeg brøt ut i tårer.. (noe jeg forsåvidt gjør) vi skulle reise til jul, og bare kose oss..... nå, alle planer rett i dass...!!!!
<3 qleopatrice <3 Skrevet 24. november 2007 #2 Skrevet 24. november 2007 Han må jo skjønne at det er mye hormoner.... si det!! Og be om unnskyldning, men alikevel frekt av han å slenge ut det med håp...
Miss Dynamite Skrevet 24. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 24. november 2007 jeg forklarte flere ganger at det er masse hormoner!! og det er lett å misforstå ting!!!!! da sa han at jeg kan ikke legge alt over på den pilla! jeg sa beklager, jeg vet jeg overreagerte osv... vi hadde de uuutroligste planene som skulle begynne fra neste uke!!! og nå ligger jeg her, alene..gråter og vet at jeg får ikke de planene, jeg får ikke han igjen sikkert....
Klar for en liten en =) Skrevet 24. november 2007 #4 Skrevet 24. november 2007 jeg syne det vr frekt av ham å være med kollegaen og ikke forklare deg noe..
Miss Dynamite Skrevet 24. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 24. november 2007 han ble bare så sur, over måte jeg reagerte på, ang at jeg ikke fikk vite det først...... så da ville han heller at jeg skulle dra hjem eller noe... og ikke sitte der og vente... satt og ventet i 3 timer jeg.... jeg vet at jeg overreagerte VELDIG,og jeg angrer så høyt....
Gjest Skrevet 24. november 2007 #6 Skrevet 24. november 2007 Oooffff ikke noe gøy situasjon du har komme opp i.. Forstår godt at du reagerte når du ikke fikk vite det først.... Men vist du angrer sååå mye som du gjør, syns jeg du skal la alt roe seg til i morgen... Så tar du å prater med han igjen.... Forklar at du VIRKELIG angrer og at du vil at alt skal bli som før igjen!!!! Lykke til, håber virkelig det ordner seg!!! Klem fra meg )
Siza m/prinsesse og juleprins Skrevet 24. november 2007 #7 Skrevet 24. november 2007 Æsj, minner meg om en asshole jeg var sammen med før... Der var det ikke håp hell!!! Men han hadde klart å slenge ut en sånn kommentar, "det er ikke håp" og ment det fordi HAN ikke vil mer... Samtidig som han hadde lagt skylda på kjæresten av en eller annen merkelig grunn... Mannen min nå hadde ringt meg først, og han er vant med hormonelle meg nå, uten å klage... Sier ikke at det ikke er håp fordi hormonene løper løpsk, har i stedet bygd hus med meg, gifta seg med meg og laga barn nr 2 på kort tid sammen med meg:) Ikke meninga å være brutal med dette svaret, men der hadde varsellampene mine begynt å blinke.... Sorry... :/
Miss Dynamite Skrevet 24. november 2007 Forfatter #8 Skrevet 24. november 2007 hei dere... jeg ska prøve å prate med han imorgen... For syns dette er helt forferdelig.....!!!! vil jo på ingen måte miste han, eller noe slikt... og føler har hengt meg litt opp her når jeg skriver "planer" planer osv...men ja, de betydde mye...
rampejenta - ny spire Skrevet 24. november 2007 #9 Skrevet 24. november 2007 ikke er jeg gravid og ikke går jeg på hormoner.. men hadde min samboer oppført seg sånn så hadde jeg blitt rasende.. han hadde selvfølgelig ringt meg først, og jeg hadde blitt hos han på legevakta i en sånn situassjon..
Queen_of_the_road*2_gull Skrevet 24. november 2007 #10 Skrevet 24. november 2007 Jeg hadde nok reagert på samme måten som deg.. Hormoner eller ikke. Så her syns jeg faktisk det er han som takler situasjonen dårligst.. Det er jo faktisk du og han som skal stå hverandre nærmest.. Dere som skal støtte hverandre om noe skjer.. Og ikke minst du som burde være hans pårørende.. Hadde blitt bra forbanna jeg også om sambo hadde bedt meg dra hjem, mens en kollega/venn kom for å være der hos han mens han var hos legen.. Syns du skal ta en prat med han, si at du reagerer sånn fordi du forventer at det er deg han skal komme til om noe skjer, har det vanskelig o.l., siden dere er sammen, og tydeligvis prøver på å få barn sammen. Da er dere ikke enkelt individer lengre, men dere er en enhet.. Så klart, jeg mener ikke at dere ikke skal kunne ha egne interesser osv, men om noe skjer, så bør du være den første til å få vite, og det er deg han bør søke støtte hos, ikke alle andre. Håper dere finner ut av det, og at dette ikke ødelegger mellom dere. Lykke til. Og en stor trøsteklem!!
Miss Dynamite Skrevet 24. november 2007 Forfatter #11 Skrevet 24. november 2007 ja det var ganske vond tanke...... og jeg har innrømt 1000 ganger at jeg vet veldig godt at det var visse ting jeg ikke trengte å si, gjøre og tenke... og skulle virkeli ønske jeg kunne dra tiden litt tilbake så jeg kunne gjort ting annerledes........ det ble en del me skriking og tårer ja....
Mamsen&2Gull Skrevet 24. november 2007 #12 Skrevet 24. november 2007 Enig med Queen of the road jeg altså
Gjest Skrevet 25. november 2007 #13 Skrevet 25. november 2007 Hei! Snakket med sambo om dette nå og han synes typen din oppfører seg temmelig barnslig. Jeg er også veldig enig med Queen of the road, og hadde nok reagert på samme måte uansett om jeg var gravid eller ikke. Synes også det må være mulig i et så seriøst forhold å ha en krangel og bli sinte på hverandre uten å slenge alle planene en har ut av vinduet.. Da hadde jeg vært singel for lenge siden for å si det sånn. Jeg synes egentlig samboeren din virker veldig tankeløs som ikke skjønner at det kan bli temmelig mye følelser når man blir bekymra for en man er glad i, og attpåtil er proppfull av hormoner. Da er jo det siste du trenger trusler om at det ikke er noe håp!
*Vetlis* Skrevet 25. november 2007 #14 Skrevet 25. november 2007 Bare rister på hodet og sier meg enig med Queen of the road og Vesla med bolle i ovnen. Jeg synes ikke det er du som skal be om unnskyldning her. Hormonell eller ikke! Det er ikke normalt å skvise ut kjæresten sin på den måten der. Virker som han nesten hadde bestemt seg for ett eller annet uansett. Å må finne på noe som han kan gi deg skylden for.
Nanna:-D Skrevet 25. november 2007 #15 Skrevet 25. november 2007 Skjønner at dette ikke er lett. Jeg har vært borti noe av det samme en gang. Var egentlig ikke meg det gjaldt, men jeg ble blanda inn da det var meg som fikk beskjeden først, ikke dama.. Jeg hadde en lang prat med dama, og jeg må si at jeg skjønte veldig godt at ho reagerte, men jeg kunne ikke no for hva kæll'n hennes gjorde.. Det jeg mener er at vis kæll'n min hadde vært utsatt for en ulykke, hadde jeg forventa at jeg skulle være den han hadde ringt først. Jeg er da hans nærmeste.. Så hadde jeg vært deg, mener jeg at dette faktisk ikke er no du behøver å unskylde eller "trekke tilbake". Hadde forventa å bli satt i første rekke jeg, hormonell eller ikke.... Uansett, masse lykke til!!
Miss Dynamite Skrevet 25. november 2007 Forfatter #16 Skrevet 25. november 2007 takk for svar alle sammen....føler j har mistet han for alltid.grått 8 t i strekk og føler j har mistet alt.sikkert mange som reagerer og sier j ikke ska bry mg og gi faen, men han r mitt alt. jeg vet han har vært idiot... mn nå j angrer p den dumme oppførselen og tåler ik mitt eget tryne engang!!!!!!! holder på med et ganske intenst buss kurs nå, får rundt 6000 i mnd nå, for å gå på det.... jeg må flytte nå, finne leilighet... så og si umulig å klare alt på så lite.... Får ikke sosial hjelp fordi jeg har noen aksjer i mitt navn( noe jeg ALDRI har sett noe til) men sikkert noe mamma har satt inn når jeg var liten, vel jeg får ikke penger derfra... og aner ikke hva jeg skal gjøre....hele livet har falt i grus..
Klar for en liten en =) Skrevet 25. november 2007 #17 Skrevet 25. november 2007 Har du ingen venner du kan bo hos i mens??
Miss Dynamite Skrevet 25. november 2007 Forfatter #18 Skrevet 25. november 2007 har desverre ikke det.... og jeg får jo ikke evt jobb før i jan/feb. når jeg er ferdi med kurset.... så da er det snakk om å leve på ca 0 i tillegg.... ska se på leil.. imorgen.. til 4500 + strøm.. hu utleieren sa jo at jeg kunne få garanti fra bank osv med tanke på depositum, men jeg har jo ikke JOBB, har bare kurs fra nav!! fy faen dette er grusomt...... gubben sier at han allti ska støtte meg og hvis jeg trenger no er han der for meg.. HALLO ja jeg trenger han!!!! i livet mitt!!!!
mamma`n til nurk Skrevet 25. november 2007 #19 Skrevet 25. november 2007 Tuller du???? Er det slutt fordi du ble bekymret og sint?? Hva f*** er i veien med fyren!? Er han fullstendig hjerteløs?
Klar for en liten en =) Skrevet 25. november 2007 #20 Skrevet 25. november 2007 enig at fyren trenger et hardt spark i leggen, men hva med foreldre da??Jeg føler virkelig med deg =(
Håperpåønskebaby Skrevet 25. november 2007 #21 Skrevet 25. november 2007 Hvor i landet bor du egentlig...?
Mamma til snart 4 Skrevet 25. november 2007 #22 Skrevet 25. november 2007 neei vett du hva!! er det dommeste jeg har hørt, en kan jo ikke holde på slik, sambo hadde ringt meg først, å hadde han bedd meg gått hjem fra legesenteret så skulle han fått hørt det!! men føler at han bruker det som en unnskyldning, at han egentlig er lei av forholdet. ikke noe frekt ment, men har sitt slike episoder før. men håper selvfølgelig at ting order seg, du har ingenting med å be om unnskyldning, det er det hansom bør gjøre.. stå på ditt du, ikke bøy deg for slik oppførsel!!
Klar for en liten en =) Skrevet 25. november 2007 #23 Skrevet 25. november 2007 for en idiot. snd ham inn hit så skal han få høre det av mange sinte damer.
stinen ♀ ♂ ♂ Skrevet 25. november 2007 #24 Skrevet 25. november 2007 hmm... Hvis han seriøst mener at dere bør gå hver deres vei pga en krangel i ny og ne, så må det da være noe annet som ligger bak??? Når du attpåtil går på pergo så bør han faktisk være ekstra tålmodig, snill og tilgivende med deg. Mannen min håndterer mine hunørsvingninger veldig bra;o) hehe... Og det gjorde han i forrige svangerskap også. Han hang seg ikke opp i dem i det hele tatt, så etter mitt første svangerskap trodde jeg helt seriøst at jeg ikke hadde noe særlig med humørsvingninger;p Så feil kan man ta. Nei, dette virker for dumt altså. Få ham til å fortelle deg hva som eeegentlig ligger bak. Dersom det kun er ditt humør som gjør ham forbannet om dagen, så minn ham på at det ikke varer evig:o) Han bør være voksen nok til å forstå at dette ikke baaare er din feil!
Miss Dynamite Skrevet 25. november 2007 Forfatter #25 Skrevet 25. november 2007 han har alltid vært sånn at når man krangler, så er det såå ille, og det tar lang tid for å komme over ting... han har vært ganske deppa pga familien sin i det siste, jeg har støttet han masse, og vi har kost oss skikkeli... alt er egentli i orden, men han orker ikke mine reaksjoner.... jeg bor i tønsberg.. til du som spurte...... kan ikke bo hos min mor eller far....... desverre men sånn er det.. så da må jeg bruke kurspenger, samle alt jeg får hver 14 dag, og bruke alt på det...flott.......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå