Jentemamma-03&Guttemamma-07 Skrevet 24. november 2007 #1 Skrevet 24. november 2007 Er 2-barnsmor. Har en gutt på 6år og ei jente på 3mnd. Jeg er 26år,arbeidsledig og ingen utdanning. Samboer er 27år har gått ferdig vidregående men har ingenting og "bygge vidre på det" Han går på attføring. Så vår inntekt er 11 000kr. Vi får sosial hjelp på 6000kr og venter på bostøtte. Er jeg utrolig kort-tenkt hvis jeg får et barn til? Jeg ønsker meg allerede om 1års tid og prøve og få et barn til. Dem fleste sier sikkert jeg er sprø nå men... Hva mener dere?
Honningmelon Skrevet 24. november 2007 #3 Skrevet 24. november 2007 Du ønsker å begynne å prøve om 1 år? Mye kan jo skje på ett år. Er ikke sikkert dere er i denne situasjonen da.
UnePune äntligen hemma! Skrevet 24. november 2007 #4 Skrevet 24. november 2007 Jeg ville ha ventet, men du bestemmer selvfølgelig over deg selv =)
ツツPhunk har 2 herligeツツ Skrevet 24. november 2007 #5 Skrevet 24. november 2007 Det er helt opp til dere mener jeg. Hvis du føler at økonomien strekker til 2 voksne og 3 barn så hvorfor ikke?
Gjest Skrevet 24. november 2007 #6 Skrevet 24. november 2007 Jeg sier ikke at du er sprø; men trives du virkelig sånn? Jeg ville nok ha prøvd å ta litt utdannelse og funnet en jobb først, men klart; om du synes at det ikke finnes noe triveligere i verden enn å ha mange barn (og dermed lite penger) er det jo ikke annet å gjøre enn å ønske dere lykke til:)
Mockanin Skrevet 24. november 2007 #7 Skrevet 24. november 2007 Selv ville jeg ikke fått et barn til før økonomien var mere stabil og jeg hadde vært i jobb nok lenge til å ha krav på permisjonspenger. I tillegg hadde det vært svært så ønskelig at mannen min også hadde kommet seg i jobb igjen. Med andre ord.. fått mere stabil økonomi.
BettyBoob Skrevet 24. november 2007 #8 Skrevet 24. november 2007 hvis dere er i akkurat samme situasjon om 1 år som nå så ville ikke jeg gjort det...
strekkmerketrollet Skrevet 24. november 2007 #9 Skrevet 24. november 2007 jeg hadde nok ventet med å prøve til jeg hadde fått meg jobb...
Eve Dallas Skrevet 24. november 2007 #10 Skrevet 24. november 2007 Jeg synes det ville være helt ufattelig uansvarlig å få et barn til i deres situasjon. Hva med å planlegge mer utdannelse i stedet?!
Gjest Skrevet 24. november 2007 #11 Skrevet 24. november 2007 Nja, jeg tror neppe jeg ville ha gjort det selv. Vi har endel mer penger i mnd, men vet ikke om vi tørr å få en til på 2-3 år pga økonomi og utdannelse. Vi har også bare en fra før
OsloMor Skrevet 24. november 2007 #12 Skrevet 24. november 2007 Få iallefall bhg-plass til minstemann når den tid kommer og få deg en jobb. Så kan du jo da få et barn til og ha betalt svangerskapspermisjon óg en jobb å gå på etter endt permisjon:-) LYKKE TIL!!
Blue Lady Skrevet 24. november 2007 #13 Skrevet 24. november 2007 hadde ventet å heller tatt utdannelse!
FrøkenSprøken Skrevet 24. november 2007 #14 Skrevet 24. november 2007 Hmmm... Vil dere klare det økonomisk? Hvor store utgifter har dere i mnd? Har dere noen sparepenger og ta av? Er forholdet sabilt? Vært sammen lenge? Hvis dere tror at dere klarer dette økonomisk, så ser jeg ingen grunner til å ikke få et barn til, men kanskje kan det være lurt å vente litt? Kanskje mannen din kan skaffe seg en utdanning på atføring? Og hva er det som gjør at ikke du får jobb? Burde du også ha gått skole noen år kanskje? Og så er det stor forskjell på å være to og en da, så jeg synes det har litt å si hvor lenge dere har vært sammen, og hvor stabilt forholdet deres er. Har dere vært sammen i maaaange år, og har hatt et stabilt forhold hele veien er jo sannsynligheten stor for at dere klarer det videre, og da skal nok dette gå bra. Men hva med å være fosterforeldre? Min mann vil bare ha to barn, men jeg vil ha tre, så vi har inngått et kompromiss. Vi skal være fosterforeldre for ett eller to barn når vi er ferdige med å få våre egne. Kunne det ha vært en ide? Betaling får dere jo også, så da er ikke økonomien en unnskyldning...
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 24. november 2007 #15 Skrevet 24. november 2007 Jeg mener at man bør klare å ta seg av og følge opp de man har før man øker produksjonen. Sier ikke dermed at dere ikke klarer det, men det er jo så mye, mye bedre å ha litt å gå på i forhold til ressurser som økonomi. Tenk fremover: la oss si du har 3 barn i barneskolen om 7 år, hvordan vil livet arte seg for dem om dere fortsatt lever på èn inntekt og sosialstøtte? Ingen kino-tur, aldri pizza på dollys, ingen buss, null sykkel i presang, bare arva klær, ingen lommepenger, kanskje 13-14åringen MÅ ut i jobb osv. Vet jeg svartmaler nå, men få deg ettpar år på skolebenken, evt finn ut om mannen er arbeidsfør før nye barn planlegges.
EnUndreneMor Skrevet 24. november 2007 #16 Skrevet 24. november 2007 skaff dere en jobb. det er ikke ås vanskei gå få seg jobb i dag uten utdannelse.. en eller anne plass må det da gå ann åfinne seg noe?? LATSKAP barn oppi dette igjen er helt utrolig at dere tenker på... burde manikke ha en inntekt så ma har litt å leve for da å slipper å spise støvet under sofaen?? uff høres sikkert sur og sint ut, men hva slags bilde gir dere barna om dere bare sitter å venter på penger??
Gjest Skrevet 24. november 2007 #17 Skrevet 24. november 2007 Hvis du: 1. Evner å være en god mor for de barna du har, følge opp på alle plan, stimulere, støtte og være mer en ei "senterrotte". 2. Er frisk og rask. 3. Økonomien holder til å ta seg av 3 barn, og dere har kontroll på fremtidig jobb og økonomisk situasjon. 4. Ingen sosiale problemer (rus, tilpasningsvansker til skole/arbeidsliv) etc. Ja, så fatter jeg ikke at du gidder å stille spørsmålet her inne. Selvsagt kan du føde barn. Er ikke arbeidsledighetstrygd likestilt med lønnsinntekt mht fødselspermisjon? Følg magefølelsen din du.
Junijenta - gifteklar:) Skrevet 24. november 2007 #18 Skrevet 24. november 2007 Jeg synes du burde vente! Jeg hadde aldri turt å fått et barn til hvis livssituasjonen min var slik!
EnUndreneMor Skrevet 24. november 2007 #19 Skrevet 24. november 2007 beklagr skrive feil. men ble så revet med:P måtte få ne alt fortest mulig:)
Gjest ->>- Skrevet 24. november 2007 #20 Skrevet 24. november 2007 Sprø er du vel neppe, og det kan godt hende dere får det til å gå rundt. Men jeg synes det er uetisk å få barn når man ikke er i stand til å forsørge seg selv som det er, og hadde ikke valgt å gjøre det.
OsloMor Skrevet 24. november 2007 #21 Skrevet 24. november 2007 Vet du hva Helene'sMamma, nå synes jeg du setter urettferdig karkteristikk på H.I. Det kan være MANGE årsaker til at man mottar sosialstøtte og H,I; sier jo at mannen hennes er på attføring, altså han er ikke arbeidsfør. Man burde velkanskje ikke basere seg på sosialstøtte resten av livet, men det får man heller ikke. Sosialkontoret kan og plikter også å sette krav for livsoppholdet ()jobbtrening etc.) så latskap ville jeg ha vært forsiktig med å kalle det, tror ikkr det er latskap som får folk til å måtte motta sosialhjelp heller. Dessuten må du jo se på at H.I. har et barn på 3 mnd og da neppe kan være i arbeid nå.
Himmel og hav Skrevet 24. november 2007 #22 Skrevet 24. november 2007 Jeg synes det ville være klokt å vente med flere barn til dere er i en situasjon hvor dere klarer dere selv økonomisk. Sett heller alle krefter inn på å skaffe dere jobb og evt. utdannelse slik at dere kan klare dere uten sosialhjelp og bostøtte. Dere er godt uti 20 årene allerede, og det er vel bedre å skaffe dere et økonomisk grunnlag og se hva dere kan klare "på egne bein". Dere har jo egentlig ikke råd til flere barn når dere allerede nå, med to, er avhengige av at staten står for godt og vel en tredjedel av inntektene.
OsloMor Skrevet 24. november 2007 #23 Skrevet 24. november 2007 karakteristikk var ordet jeg mente, he-he. (Litt sløv på tastene der ja!)
EnUndreneMor Skrevet 24. november 2007 #24 Skrevet 24. november 2007 da burde man jo absolutt leve i øyeblikket med den 3mnd gamle babyen og ikke haste av gårde med en til.. heller komme seg i jobb når det har 6mnd til feks... jeg må få si det jeg vil, syns generelt det er mange som er late på slike områder..
Gjest Skrevet 24. november 2007 #25 Skrevet 24. november 2007 Jeg hadde vel heller lagt innsatsen i en utdannelse enn i enda et barn... du er bare 26 år, det er masser av tid til barn senere. Utdannelse tror jeg det blir bare tyngre og tyngre å komme igang med jo eldre en blir!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå