Gjest Skrevet 23. november 2007 #26 Skrevet 23. november 2007 Jeg hadde vært villig til å prøve videre, tror jeg i hvertfall.
"husmor"med lille Nora Skrevet 23. november 2007 #27 Skrevet 23. november 2007 nei hadde ikke kunnet tilgi han..
Alba44 Skrevet 23. november 2007 #28 Skrevet 23. november 2007 Jeg ville ikke tilgitt noen form for utroskap, så svaret mitt er NEI.
Rocka dame med tre små Skrevet 23. november 2007 #29 Skrevet 23. november 2007 Jeg tror jeg hadde gjort det - det hadde nok svidd som f** og medført å svelge mer enn en flokk med kamler, men dersom verdien av det øvrige var så stor som det du forteller om - ref, kan egentlig trekke parareller til mitt forhold - vi har det også kjempefint, og såvidt jeg vet er ikke mannen min utro, men verdien av livet vårt ilag og ekteskapet vårt ville vært større enn et feilgrep .....om så at det var over to år, fordi - dersom vi antar han snakker sant så har han jo faktisk ikke gjort mer selv om muligheten var tilstede. Og jeg kan på noen måter forstå hvorfor det skjer - det var nok både spennede, nytt og gav noen form for rusfeeling i hverdagen. Så blir man trukket inn i en spiral som det er vanskelig å komme seg ut av tror jeg..... vet ikke, jeg bare tenker at det kan være grunnen el om du vil noe av forklaringen. Når det er sagt så ville jeg nok satset på familieterapi el et sånn intensiv samlivs kurs - en helg et sted osv, å investere litt i forholdet for så å kunne være enige om at nå legger vi dette bak oss. Jeg tror at om man ikke gjør det så spiser det opp forholdet..... Lykke til, stå på, håper det går bra med dere.
Tildemana Skrevet 23. november 2007 #30 Skrevet 23. november 2007 Du? Seriøst....ja....det hadde jeg gjort. Fantastiske personer kan gjøre skikkelig dumme ting! Ikke hør på de som sier han bare må kastes ut sånn helt uten å kjenne ham engang. Jeg vet hva jeg snakker om!!!!!!!! Dere kan få det fint igjen. Han må skjærpe seg og du må tilgi. Så tar man tiden til hjelp, og de håpløse periodene og dagene blir kortere og sjeldnere etterhvert som tilliten sakte men sikkert bygger seg opp igjen. Om det så tar noen år, så er det verdt det. Du må også tillate deg selv å la han elske deg, selv om det logiske kan være å trekke seg unna for å beskytte seg selv mot å bli såret igjen. Men det er ikke så lurt egentlig. Anyway, jeg tror på tilgivelse, det er en enorm kraft!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå