Hadde dere tilgitt mannen dette:

[Gjest]

Han har hatt et seksuelt forhold til ei på jobb via mail og teksmeldinger på og av i 2 år,han har tatt på henne en gang sier han. Dvs han tok henne dere nede "fingre" heter det vel... usj. Han har ikke gjort noe mer sier han, som om ikke dette er mer enn nok.

 

Jeg har skrevet om dette før, for ca 6 mnd siden når jeg fikk rede på det.

Jeg valgte å prøve om vi kunne fortsette, jeg elsker han jo og vi har alltid hatt det så fint men nå sliter jeg veldig, sexuelt bla.

Ser de fleste svarer at de hadde forlatt mannen hvis han var utro, på hue og ræva ut osv, det har jeg også alltid ment men det er ikke så lett når det virkelig skjer og man elsker personen og i tillegg har barn....

[Gjest]

Nei, det hadde jeg ikke.

[firemerkersmør]

Hvis det er 6 mn siden, og du fortsatt ikke klarer å legge dette bak deg tror jeg ikke du har noe valg. Skal dere fortsette må du nok "glemme" hele greia.

[Junijenta - gifteklar:)]

Jeg hadde nok ikke klart det nei:(

[MuttaღMartiniusღ]

Jeg hadde blitt så kvalm jeg. Fysj og fy... Han har ihvert fall gått langt bak ryggen din. Ikke hadde jeg trodd han heller, hvis han har hatt et seksuelt forhold til ei på jobben i to år...

 

Hva får deg til å bli hos han?? Pga barna?

 

 

[Gjest]

Som jeg sa i den forrige utro tråden, hadde det vært noe som hadde pågått bak min rygg eller skjedd ved flere anledninger så hadde jeg ikke greid å tilgi......

 

Men dette er jo igjen noe som DU vet selv om du greier.

Jeg hadde ikke greid, men kanskje du klarer.

[Junijenta - gifteklar:)]

Det er også et godt poeng!

er det ikke litt rart at det kun har vært mld og mail?? I løpet av 2 år så ville jeg tro at det hadde skjedd noe mer.

 

 

[Nickeguri]

Hm, jeg sitter og lurer på hva jeg skal svare, for jeg er ikke helt sikker ut fra det du skriver.

 

Hvis han har hatt et forhold til en på jobben; har de bare hatt kontakt via mail og tekstmeldinger? De har vel sett hverandre en del på jobb også da, vil jeg tro? Selv om de sikkert ikke har kunnet si så mye til hverandre da. Men hvordan er det mulig å ha et slikt forhold i to år, hvis all kommunikasjon er på mail og tekstmeldinger ( bortsett fra den ene gangen du snakket om,da?

 

Er du sikker på at han snakker sant?

 

Har dere snakket helt ut om dette?

 

Hva med familierådgivning?

 

Vet du at han har lagt dette bak seg?

 

Du trenger ikke å svare på alle disse spørsmålene til meg, altså, men jeg håper du har tenkt grundig gjennom det.

 

Hm, hvis dette hadde kvernet i hodet mitt hele dagen, hadde det nok gått ut over forholdet og forsuret hverdagen min, vil jeg tro. Men jeg hadde muligens gitt forholdet en ny sjanse hvis jeg visste at dette var fortid. Særlig med tanke på at dere har barn. Men det er vel ikke så lett å si før jeg evt hadde vært der selv....

[3skatter]

nei jeg hadde ikke klart og tilgitt det.

og 2år!!! den e drøy..

men 1 gang eller 10 ganger spiller ingen rolle for min del... hadde det vert min mann så hadde han vert ute.

[Nickeguri]

Men bare så det er sagt; hadde det vært mer enn bare disse mailene og tekstmeldingene, nei da hadde jeg ikke klart det altså! Men to år? Hm, det er lenge! Jeg vet ikke.....

[☆Anonymia☆]

nei det hadde jeg ikke klart tror jeg...det er forskjell på 2 år og en one night stand..

[Gjest]

Han har alltid vært utrolig snill, vi har så mye til felles. Han er kjekk, snill, god pappa og alt jeg vil ha, Men, det han har gjort har ødelagt så mye. Han sier han ikke vet hvorfor han gjorde det, han sier at det kan ha vært fordi vi var så "ville" ang sex på den tiden, helt idiotisk grunn spør du meg. Vi snakket om tre kant men jeg hadde jo ALDRI gjort det virkelig, var jo bare en fantasi. Vi hadde et bra sexliv vi, trodde jeg. Han gjør alt han kan for å få det til å fungere nå da, men jeg klarer rett og slett ikke stole på han og jeg klarer ikke la være å ta det opp om og om igjen =(

Hadde aldri aldri trodd dette om denne mannen, stolte 100 % på han.

Hun han gjorde dette med er en ung og merkelig nok ikke pen i det hele tatt heller jente, ikke at det har noe å si men jeg fatter liksom ikke poenget eller noe, siden han hadde meg og alt var bra???

Hun jenta ringte til meg da han sa de måtte kutte ut det de holdt på med.Jeg trodde ikke på det i ett sekund en gang og han sa hun bare var sur siden han sa ifra til henne når hun flørtet med han. Herregud så dum jeg var..... jeg oppdaget det 2 mnd etter dette, på hans mail som sto oppe ved en tilfeldighet. Der var det både bilder osv, av kjønnsorganer. og det er de bildene og det som sto der som dukker opp i hodet mitt når jeg og han skal ha sex nå....

[___]

Jeg tror jeg kunne tilgitt det, men det er vanskelig å si før man står i situasjonen.

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Nei nei, ikke sjans i havet.

Hadde aldri kunne stolt på han igjen så heller alene enn å leve i frykt for at han skal gjøre dette igjen.

[Gjest]

Inneimellom disse to årene vart det flere mnds "pause" av og til.

Det som sårer meg aller mest er at han løyv meg rett opp i trynet når jeg spurte han, og jeg kunne virkelig ikke se at han løy på noen måte. Jeg kunne ALDRI ALDRI løyet for han og hadde blitt helt syk hvis jeg var utro.

Han sier han så på det som om han så porno på nettet eller noe og at hun overhode ikke betydde noe og at det kunne vært hvem som helst.

Vel,det gjør meg ikke akkurat mer glad! Vi har to barn under 3 år og jeg trodde jeg hadde superdupermannen.

Han sier han har fortalt meg alt og vi har snakket om det om og om igjen, sikkert 100 vis av ganger. Det letter litt med en gang vi har snakket men så går det noen dager og jeg blir rasende igjen =(

[Espoir]

HVis han virkelig angrer og dere er virkelig glade i hverandre, mener jeg det burde gå an å tilgi tilgi det meste.

Vi er alle emmensker, og mennesker er svake og kan i visse tilfeller falle for fristelser.

 

Det er bare du selv som vet, for dette er din situasjon og ditt liv.

 

Men jeg vet ihvertfall om noen som opplevde det samme som deg - eller egentlig verre.

Da endte hun med å tilgi, og nå mange år etter lever de fortsatt sammen og har det kjempefint, og barna har blitt voksne og flyttet ut.

Han var aldri utro igjen.

[Nickeguri]

Det kan jo være noe i forholdet deres som har gjort at han har har falt lettere for fristelsen utenfor hjemmets fire vegger også. Dette unnskylder ikke utroskap eller oppførselen hans, men hvis dere skal fortsette sammen, er det i hvert fall viktig å snakke ut om forholdet og hva dere liker/ misliker der.

[Gjest renate&nydelige christina]

Stakkars deg:-( NEI jeg hadde ikke tilgitt uansett...joda, det er sikkert mye vanskeligere når det er barn involvert..men alikvel, de fotjener jo lykkelige foreldre , og jeg hadde aldri blitt lykkelig igjen!

 

Du kan ikke bare unskylde deg og si, han er sååå snill, kjekk osv...det holder ikke i lengden dessverre...MEEEN håper du for en ordning på dette, og tar ett valg du kan leve med!!!

 

 

Much luck.

[Snuppa!]

Nei, huff,stakkars deg.. Mannen min var utro han også,jeg valgte å gå. Men det var utrolig tøft å gå fra han. Men jeg er veldig glad idag for at jeg gjorde det.

 

Ei jeg kjenner hadde en utro mann,han var utro en gang,hun tilga han. Men nå har han vært utro 3 ganger etter at han lovet bot og bedring. Hun er så bitter nå for at hun ikke gikk fra han første gangen,nå har hun kasta bort 5 år til med en mann som bare var utro sier hun.

 

Tenk deg godt om! Klemmer!

[Enliiitentil?]

Hei du

 

skjønner godt at det dukker opp til stadighet i hodet ditt, men du vet, ingen er perfekte. Ingen! Og du skal ikke bli pga barna, bli fordi du elsker han. Og det finnes mange eksempler på at utroskap kan glemmes og aldri skjer igjen i forhold. Det er faen så stygt gjort, men fristelser kan alle falle for og det å tilgi er en stor evne noen folk har.

 

Stol på deg selv og gå i terapi om forholdet er verdt å satse på sånn ellers:-)

 

Klem

[~sjiraff~]

Det tror jeg er helt umulig å svare på før man står i situasjonen selv... Men nå har du visst om det i 6 mnd, og har ikke forholdet deres gått fremover siden da så er det kanskje på tide å tenke seg godt om.

[hva så?]

Hadde han virkelig vist at han angret hadde jeg klart å tilgi det. men det kommer jo helt an på hvordan han oppfører seg. han skulle virkelig jobbet for å holde meg blid, LENGE....

[*Lissi*]

Nei, jeg hadde ikke klart å tilgi.

Om du har bestemt deg for å tilgi, så tror jeg rett og slett du må legge det bak deg. Hjelper ikke å ta det opp igjen, og igjen... Lykke til!

[Mrs. Bouquet]

Kommer helt ann på hvordan han tok avsløringen, hva han var villig til å gjøre for å vinne tilliten tilbake. Men i utgangspunktet hadde jeg nok det. Syns forholdet vårt er såpass verdt at vi skulle komt oss gjennom et slikt grovt feilskjær også, men det hadde ikke vært enkelt.

[Fire småtroll]

Jeg tror nok jeg kunne tilgitt utroskap, men da bare hvis det var et engangstilfelle som han kom og fortalte meg om og angret på..

 

Et forhold som har vart i to år kunne jeg ikke tilgitt! At han i to år hadde sett meg i øynene og kunnet late som ingenting, det hadde jeg tatt som et tegn på at jeg hadde betydd ingenting for han.

 

Hadde han angret så han ikke klarte se meg i øynene uten å tilstå og ønske tilgivelse hadde det vært noe annet.