samboeren har vært utro....

[ragna]

malinarompompei;

 

på hvilke grunnlag kan du si dette? du har ikke erfaring på området. ikke har du vært i ett forhold som har vart i 20 år, og ikke har faren til barnet ditt vært utro.

[Gjest]

hihihi Sug Lut....som vanlig kan du få sagt det på din helt særegne måte:)

[Huldretuss]

Jeg skjønner godt at du synes det er drit kjipt, selv om det er tre år siden! Skikkelig tillitsbrudd er det! Men dere kan sikkert klare å jobbe dere igjennom det!

 

Noen av dere i denne tråden er jo så fornuftstyrte at det grenser opp til det umenneskelige!

[Ikkelektuell]

Sug lut,

Det er jo den avveiningen hver enkelt må gjøre. Det kommer an på hva forholdet er basert på, noe som åpenbart kan variere fra forhold til forhold.

[Twintipp og himmelblå]

Du skal ihvertfall ikke godta det! Samme hva det hadde vært og hvor mange år det er siden.. Folk lever med mye svin på skog, men den dagen det kommer for en dag, må en jo selv bestemme om er klarer å fortsette samlivet på grunnlag av hva en har fått vite.

 

Jeg har godtatt utroskap som jeg fikk vite i etterkant. Samme faen om det var 1 eller 10 år siden, det er et like stort svik allikevel.

 

Er man glad i noen og respekterer den en er sammen med gjør man fanken ikke sånn!! Patetisk!

[Miss Foster]

Kan noen fortelle meg hvorfor det er verre hvis samboeren er utro når man er gravid enn om man ikke er det? Er man utro så er man utro uansett tilstanden til kvinnen vel?

 

Uansett er enig med lutsugeren og co.

[Libido-]

Har han vært en god mann for deg etter det. Så get over it. som du sier, dere var unge. Og dere har et annet liv nå.

[Anonym bruker]

Bare usikre folk som godtar utroskap. Ha mer selvtillit jenter!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest]

Jeg mener det er omvendt.

Du skal være ganske sikker på deg selv om ¨man greier å gå videre med mannen sin etter utroskap.

Istedet for å rømme i armene til en ny mann, der man heller ikke har noen garantier.

[Twintipp og himmelblå]

Der må jeg si meg strengt uenig med deg!

Hvis du ikke passer på deg selv og viser at du eier selvrespekt, hvorfor skal andre vise deg det da?

Ved å godta slik oppførsel viser du jo at det er greit å tråkke på deg, greit å bryte den tilliten du var verdig. Greit å la mor bli så lei seg at det går utover barna, greit å gå bak ryggen din å dele noe så intimt med et annet menneske... Sette alle parter i en risiko for å oppnå kjønnsykdommer, graviditet osv.

 

Nei, det synes jeg bare ikke er greit... Om mannen min kommer hjem og sier at han driver og knuller rundt på andre kvinnfolk, er det kroken på døra, enkelt og greit. Om han ikke klarer å holde snabben i buksa er jeg tydeligvis ikke verdt spesiellt mye i hans øyne..

 

Flørting og litt tull er nå lov, men å ha sex med andre er et tillitsbrudd uten like mener jeg!

 

 

[Gjest]

Det er ikke snakk om at man skal godta slik oppførsel!

 

Jeg godtar eller godtok absolutt ikke at min samboer var utro!

Dæven som den mannen fikk gjennomgå, og jeg var sååååå klar for å stikke til helvete.

 

Så fikk jeg roet meg ned, tenkt over ting.

Tenkt selv over hvor jævlig det er når man har greid å drikke seg altfor full og gjort noe jævlig.

Det er INGEN unnskyldning!!!! Men, jeg vet også at det er menneskelig å gjøre tabber og feil, man er ikke mislykket av den grunn. (selvom jeg mente akkurat der og da at han var verdens mest mislykkete person, haha)

Og jeg har den familien jeg har, har alt å tape på å ikke ha den mer og alt å vinne på om vi skulle få det bra igjen.

 

Jeg har ikke dårlig selvtillit. Jeg vet at jeg kunne funnet meg en ny mann. Poenget er at jeg vil ikke ha noen ny mann, vil ikke begynne enda et nytt forhold. Ny familie blablabla... jeg valgte å gi min mann EN eneste sjangse til. Og har i ettertid fått tilbakemld'er fra venner at dem syns jeg var drit tøff og sterk, dem hadde aldri trodd jeg hadde den styrken blablabla... Så jeg føler ikke jeg har dårlig selvtillit å godtar hva han har gjort.

Han har fått svi godt, noe han meget godt fortjente.

Har tilgitt han, men dvs at jeg ikke skal bruke det mot han mer i krangler o.l

IKKE at jeg syns det var greit....

 

Ok, ble nok feil med at jeg sa at man har dårlig selvtillit om man bare stikker, jeg tror ikke det er noe fasit på hva seltillit man har anghva valg

man tar til slutt.......

[Twintipp og himmelblå]

Ved å bli, "godtar" man jo slik oppførsel. Hvilke ytterligere konsekvenser fikk det for ham, enn hva han sikkert var klar over på forhånd?

 

En ting er i barnløse forhold hvor livet er lett flytende, en annen ting er den dagen du faktisk velger deg et familieliv. Da setter du det fremfor å svinge rundt med gummitarzan på ulendt terreng altså!

 

Og jeg tør påstå at grensene for en gang utroskap, neste gang utroskap ikke er spesiellt stor.

Noen er mer påvirkelige enn andre, og andre har mer selvkontroll igjen.

 

Jeg mener fortsatt det er ynkelig og patetisk, og at HI ikke bare bør godta dette uten videre..Han var da klokelig klar over at han hadde kone og barn, så hvorfor skal henne da på død og liv ta så hensyn til det?

 

Nei, det bør ikke bare godtas uten videre...

[Gerd-Johan]

Ville ikke kastet ham ut. Min samboer var også utro, og også dette da jeg gikk gravid, og i fylla. Han angret seg oppriktig. Det tror jeg din samboer også gjør.

 

Jeg var 20 år da jeg gikk med min, så våre situasjoner er veldig like.

 

 

La han få en sjangs. Dette har sikkert tynget ham, og det var godt å få det ut. Han fortjener en sjangse. Ville ikke du hatt en?

[Gjest]

Han var jo så klart 100% sikker på at jeg skulle forlate han, så sånn sett så ble det jo "mildere".....

 

Det jeg gjorde var:

 

-Jeg la det ut på facebook, dvs alle venner så det.

-Jeg la det på msn.

-Sendte mld til hans mor, hele familien min og hans fikk vite det.

-Han fikk seg en del blåveiser før jeg stakk den kvelden og han satt igjen alene med forlovelsesringen.

-Jeg fikk han til å ringe sjefen sin å si hva han hadde gjort.

-Jeg ringte hun dama det gjaldt, og fikk tak i hennes samboer som jeg ga beskjed til.

-Han måtte fint gå til legen med sine blåveiser for å bli teste seg for sykdommer og HIV. Han fikk kjeft av legen sin som så at jeg satt på venterommet med mini.

-Han hadde rett & slett ingen å støtte seg til og var alene med skammen i den tiden.

 

Det var slutt da, og jeg ville oppriktig ikke være med han mer. Jeg orket ikke tanken på å se mannen, aldri har noen skuffet meg så mye her i livet.

Samtidig som jeg aldri har elsket noen mann så høyt......

 

Men ok, orker ikke diskutere dette mer =)

[Gerd-Johan]

haha.dritbra pusetøsa. Thats the spirit!

[Ikkelektuell]

Sjefen, ja. Gud bedre.

[Twintipp og himmelblå]

He he, ok:o) I rest my case...

Høres ut om han fikk som absolutt fortjent;-)

[Gjest]

Ja, fordi han ble sykemeldt av legen sin i 2 uker. Han fikk grei beskjed av legen å gå hjem å prøve å ordne opp i det han hadde gjort.

 

Så da fikk han fint ringe til sjefen sin å gi beskjed om hva han hadde gjort mens han var på kurs med jobben sin.

Sjefen har også tatt han av alle kurs, så han er den eneste i sitt firma som ikke drar på kurs.

Dette sa sjefen klart og tydlig at det var for MIN del, ikke hans.

[Ikkelektuell]

Wow, så utrolig banalt. Og drøyt.

[Gjest]

Ja..... Men så er det jæææævlig drøyt å være utro også da.

Og dette gjorde han, bare 10 dager etter jeg hadde begravd min kusine.

Så jeg følte meg langt nok nede, men han følte visst for å sparke meg litt lengre ned.

Så ja.... Jeg klikka

[Gjest]

Hah, nei han har nok mer en nok med den dama han har!

[Anonym bruker]

,