samboeren har vært utro....

[Anonym bruker]

....ok jeg vet dette er feil side, men jeg skriver her fordi jeg vil være anonym nå....

 

Fikk i dag tidlig vite at samboeren har vært utro!! Jeg har lenge følt at det er noe han ikke har fortalt og i dag pushet jeg han, og han fortalte det.

 

Han var veldig lei seg og fortalte at min mistanke stemmer, han har hatt sex med en annen jente en gang. Det var mens jeg var gravid med vårt eldste barn (som nå er 3 år). Han har rett og slett ikke turt å fortelle det før.

 

Akkurat nå er jeg så sint og skuffa! Det kom ikke som noen bombe, for jeg har hatt så sterkt på følelsen av at det var noe han ikke har fortalt.

 

I perioden jeg var gravid med vårt eldste barn, var han mye ute og festet osv... (Vi var ganske unge da jeg gikk gravid med første barnet - 21 og 22 år - uten at det er noen unskylding). Det føles så j... at jeg gikk gravid, mens han pulte på en annen! Vet ikke hva jeg skal gjøre nå....! Har lyst til å kaste han ut, men samtidig tenker jeg på våre to barn. I tillegg er jeg livredd for hvordan jeg skal klare meg alene, både praktisk og økonomisk!! Akkurat nå er jeg hjemme i permisjon med vårt minste barn, men skal snart begynne å jobbe igjen.... Alt er litt kaotisk nå føler jeg! Sa til han at jeg annser at det beste er at vi i alle fall avslutter forholdet for en stund og ser hva som skjer... Det er vel det jeg helst vil også, men er bare så redd for om jeg ikke klarer meg...

 

Ikke har jeg barnehageplass til minste barnet ennå, ikke klarer jeg å kombinere jobben med både hente og levere i barnehagen, ikke har jeg mye penger osv osv....

 

Noen som har vært der? Eller noen meninger???

[Gjest]

Du lever uvitende om det i tre år, og så skal du bryte opp forholdet når du får vite det? Tja, du gjør jo som du vil men det er den tynneste grunnen jeg har hørt siden forrige skravler forvilla seg hit inn.

[Anonym bruker]

Så du mener det er greit at han var utro og at jeg skal godta det, bare fordi det er 3 år siden?? Jeg vil jo aldri kunne stole på han nå! Synes faktisk ikke det er noen unskyldning at det er lenge siden. Ser ikke hvorfor jeg lettere skal godta det pga det.... Jeg føler det helt j... å få vite det nå og den følelsen går ikke over av seg selv!

 

Men ja, jeg er livredd for å bli alene også. Og jeg har så klart et håp om at han virkelig mener at han er veldig lei seg.... Men jeg føler at jeg ikke klarer å stole på han nå!!

[Gjest]

Jeg syns ikke grunnen er tynn i det heletatt. Hadda kasta han på dør. Det blir sikkert jævlig tøft en periode, men etterhvert går ting seg til.

 

Lykke til!

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Kast ham på hue og ræva ut. En mann som er utro mot sin gravide kjæreste er for pokker ikke verdt å samle på. Det finnes veldig gode støtteordinger i en overgangsfase til alenemødre som kan hjelpe deg på bena økonomisk, og forhåpentligvis har du venner eller familie som kan hjelpe deg på bena følesesmessig.

 

Håper alt ordner seg til det beste for deg og barna dine!

[Gjest]

Utro er et meningsløst begrep, og om du ikke i løpet av de tre åra har funnet bedre grunner for å gå høres dette bare ut som en unnskyldning. Så han pøka på en annen for tre år siden, har det skada deg i mellomtiden? Det må jo ligge et vanvittig masochist-gen i en del kvinner som maser seg til å få vite ting de åpenbart ikke kan takle.

[ragna]

er det bedre å være utro når dama ikke er gravid?

 

jeg er forvørig enig med luten.

[Frk. frustrert med alle de små]

Det positive er jo at han ikke turte å si det (angrer), pluss at han ikke har gjort det etterpå.....Hadde ikke kasta han på hodet ut, selv om det føles ekstremt vondt....(og spes siden du var gravid)

 

[Ikkelektuell]

Dette er en digresjon, men:

All den tid man lever i et forhold hvor det forventes at sengeaktivitetene er forbeholdt den andre parten i forholdet, så er jo betegnelsen "utro" absolutt gyldig å bruke når tilliten brytes.

[Gjest]

Men hvor mye betyr en enslig inn-ut i forhold til resten av det livet man har, og som man liksom er så fornøyd med?

[Süsse]

Hvis han hadde holdt kjeft i 3 år, kunne han fortsatt holdt kjeft.

[Anonym bruker]

Vet aldri om han har gjort det igjen etter den ene gangen?

[prekæs]

Dette mener jeg grenser til selvskading. Hvorfor tvinge gubben til å tilstå? Hadde det ikke (sånn i ettertid) vært bedre om du ikke visste, og latt gubben gå der alene med sin dårlige samvittighet. Garantert mange her inne som kommer til å bite i seg ordene "da hadde jeg kasta han på hue og ræva ut"

[Gjest]

På den annen side, hvor langt skal han gå i å beskytte kvinnfolket mot seg selv? Hun sier hun pusha og pusha for å få ham til å si det - vel, det var det der med å kikke i nøkkelhull og så saksøke om man plutselig får døra i øyet.

 

[Anonym bruker]

Det hadde bekymret meg mer at han hadde holdt det skjult for meg i 3 år en at han har vært utro.

Det sier veldig mye om han og hans syn på meg.

Hadde ikke kunnet fortsatt med en mann som hadde gjort det.

 

Selvsagt klarer du deg alene om du må. Siden du har så mange om og men er det nok ikke det du vil. Du må jo bestemme deg om du kan gå videre sammen med han eller alene. så mange andre valg har du jo ikke!

[Anonym bruker]

Forstår at mange synes det er dumt å pushe på en tilståelse, men jeg synes faktisk det er bedre å vite sikkert enn og ha så sterke misstanker som jeg hadde! Jeg var så og si 100% sikker på at han hadde hatt sex med en annen og derfor pusha jeg på sannheten!!!!

[Joolimooli]

Ærlig talt Luten og Prekæs! Nå synes jeg dere er fullstendig på viddene!!!

Mener dere seriøst at dama, som SKJØNTE at det var noe galt og som SKJØNTE at han holdt noe hemmelig, bare skulle gå der og ikke spørre??? Gå rundt der i sin lykkelige boble av løgn, som hun innerst inne visste var falsk??? Lever dere 200 år tilbake i tid eller, der kvinner bare skulle pules, lage mat og sitte og holde kjeft mens de så pene ut??

 

Hadde jeg hatt misttanke om at gubben holt noe skjult kan du banne på at jeg hadde kjørt på til jeg hadde fått vite sannheten, og hadde jeg fått vite noe sånt, hadde forholdet vært over. Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke kunne tilgi, men fordi jeg vet hvordan det hadde blitt. Jeg hadde ikke klart å stole på han, hadde blitt sprø hver gang han var på en fest alene, og vært fryktelig sjalu. Noe slikt hadde ikke noen av oss leve med.

 

Vil ikke si at det er bedre å være utro når kjæresten ikke er gravid, nei... Men det er definitivt enda verre å være det når hun er gravid!

[Gjest]

Ro deg ned før du sprenger ei åre. Hvor ligger feilen egentlig hvis det er slik at UTEN å få dette bekrefta så ville alt vært fint, men MED en bekreftelse på noe som ligger årevis tilbake så rakner hele tilværelsen? Og dette er ikke en kjønna greie, det gjelder begge veier.

 

[Gjest]

Hvis du var 100% sikker burde ikke innrømmelsen hans føre til de store endringene i hverdagen. Jeg synes heller ikke det er sdkilsmissegrunn hvis alt annet har fungert i mellomtiden, noe barn nr 2 forsåvidt er en indikasjon på.

 

Jeg har sagt til gubben at dersom han driter seg ut 1 gang og angrer så vil jeg faktisk IKKE vite det.

[Gjest]

Jeg har sagt til gubben at dersom han driter seg ut 1 gang og angrer så vil jeg faktisk IKKE vite det

 

LOTP, sååå enig!

 

Min samboer har gjort den tabben 1 gang og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Prob var det sugemerket da som han ikke kunne lyve seg fra, haha....

 

 

Anyways, til HI.

Kjempe synd at han har vært utro, vet det er en jævlig følelse.

Men samboeren din har nok angret, og det var nok en tabbe og feil han ikke vil gjenta noengang og skulle helt sikkert gjort alt for å ha den ugjort.

Jeg kan bare svare ang min egen erfaring, og jeg stoler ikke på min samboer (er bare 6 mnd'er siden da) og det er sinnsykt jævlig til tider.

Men det har blitt bedre!!!! Og jeg vil ha denne lille familien, elsker jo mannen min.

 

Håper du finner ut av hva du vil, ønsker deg masse lykke til med et vanskelig valg hvertfall.

 

[innMariSterk]

Det er mye som er fælt i dette livet, og det at mannen din har hatt seg på en annen kvinne mens du var gravid er ikke noe særlig nei........Heldigvis for deg, håper jeg, så går det an å forgive and forget. jeg synes ikke man skal kaste vekk et helt liv sammen på grunn av en feil. Hadde det skjedd en gang til derimot....Du har barn å tenke på også, og det gjør ikke situasjonen lettere.

 

Min mening er at du setter lokk på hele greien. Ikke tenk på det i det hele tatt, og gå nå for all del ikke rundt og vær typisk kjerring og "straff" mannen din med mas og gnål.

 

Når du har lest dette så puster du dypt inn, og så er du ferdig med saken. Begrav det i stillhet. Han har jo helt klart innsett at han oppførte seg som en pikk, og han har på en måte tatt konsekvensen av det med å ikke ville ødelegge det "ordentlige livet sitt" med å fortelle det til deg. Alle vet hvordan damer maser og gnåler i 100 år. Og velger du å begrave dette så må du gjøre det skikkelig også. Gjort er gjort.

[Gjest]

Jeg hadde ville ha vist det om så det hadde gått 20 år. Og selv om alt hadde vært rosenrødt i 20 år, hadde det vært kroken på døra.

[innMariSterk]

nesten så jeg håper gubben din knuller på ei anna dame, malinarompapompa, så kan vi se om du ser like sort/hvitt på saken da .-)

[Gjest]

Hvis du mener det siste du skriver synes jeg du har et fantastisk enkelt syn på livet. Argumentet ditt er?

[Gjest]

Ok, så i det øyeblikk blir ungene dine skilsmisseunger, du aleinemor og statistikken rikere? Veit du hva, jeg begynner å skjønne hvorfor menn er så opptatte av pikken sin, den ER jo virkelig det som styrer verden.