Dere som har 2 barn - er det verdt det?

[Anonym bruker]

Da mener jeg nattevåk x 2, to som blir syke, to som skal ha oppmerksomhet, enda mindre tid til hverandre, dårligere økonomi....osv.

 

Er gleden så mye større over å ha to barn enn ett barn at det summasummarum er verdt slitet?

[Anonym bruker]

Dobbelt glede, - minst.- to som kan leke sammen og det er ikke dobbelt arbeid syns jeg.

Og for ungene sin del å ha søsken senere når de er voksne. Jeg ville ikke vært uten mine 4 søsken nå når mine foreldre begynner å bli gamle.

Tror ikke du kan måle verdien på unger.

[Anonym bruker]

Om det er verdt det?

Syntes måten du stiller spm på høres litt stygt ut...

 

Tenker du bare på de negative sidene av og få barn?

Når du gir oppmerksom het til en koster det lite og fokusere på to.

Vi blir alle syke i ny og ne.

De første mnd kan bli tøffe, men når du får det minste barnet i faste leggerutiner osv... har man vel i grunnen like godt tid til hverandre som når man fikk barn nr 1.

Angående det med dårlig økonomi så er vel i grunnen det en ting man må tenke over før man får barn. Man ska ha råd til og leve med barn også.

 

Jeg ser ikke på det som et slit, men som en dobbel glede!

[Mammaja 120107]

JAAAAAAAAAAAAA

 

Men skjønner hva du mener. Før vi fikk nr 2 lurte jeg på hvordan jeg skulle klare en til når jeg var så sliten med et barn. Men det er stordriftsfordeler med to, de underholder hverandre og du er en mye mer erfaren og rutinert mamma. Det jeg stresset med første gang går lett nå.

[trebarnsmamma?]

Er du helt rar? Går ut fra at du allerede har ett barn siden du er her inne. Det høres ikke ut som om du har særlig mye glede over det barnet du allerede har. For oss har det å få barn vært den største gaven i livet. Vi gleder oss helt vanvittig til å få nummer to!

[Anonym bruker]

Takk for flere konstruktive svar!

 

Og et jeg kunne klart meg uten Peekaboo...

Synes at det er lite hyggelig å bli spurt om å være smårar. Mennesker er ikke smårare fordi dem ikke har samme meninger som deg eller samme erfaringer med det å ha barn.

At du mener å lese mellom linjene at jeg ikke har glede av sønnen min sier mer om at du har en fordømmende holdning overfor et menneske du ikke kjenner og uttaler deg for raskt om en sak du ikke kjenner helheten i. Det skulle være unødvendig å måtte fortelle villt fremmede at jeg nok er like glad i mitt barn som du er i ditt.

 

Når jeg bruker ord som "verdt det" mener jeg jo å tenke over om gleden og fordelene med å ha to barn (for barna også selvsagt) er større enn påkjenningen og slitet den første tiden. Ja, jeg synes at det var fryktelig slitsomt de 2 første årene med mini, av hvilke årsaker vedkommer likevel ikke denne saken. Samtidig som lysten på nummer to er klart tilstede.

 

Det er ganske naturlig å være usikker når en står ved et slikt valg i livet. Det er jo et stort ansvar og mye arbeid med barn, barn har også svært ulike behov. Om med dette mener jeg IKKE at det ikke er glede, det er jo SELVSAGT. Ellers hadde jeg jo aldri vurdert å få flere...

[trebarnsmamma?]

Nå var det ikke baaaare jeg som reagerte på måten du stilte spørsmålet på!!! En annen som valgte å trykke på anonymknappen syntes spørsmålet ditt hørtes "stygt" ut.

 

Kanskje jeg forhåndsdømte deg, eller kanskje du formulerte deg særdeles dårlig?

[Anonym bruker]

Nå var det ditt innlegg jeg reagerte på, derfor henvendte jeg meg til deg.

 

Du kan mene hva du vil om min evne til å formulere meg. Min mening er uansett at vi trenger mer tolleranse og mindre "dommere" her som ellers i verden.

 

Jeg mener at det er viktig å være åpen for at ord ikke alltid sier en hel sannhet. At et innlegg her inne umulig kan beskrive en fullverdig virkelighet - og at man derfor heller kan stille seg undrende med en viss grad av respekt for medmenneskers meninger og tanker.

 

 

[trebarnsmamma?]

Helt greit - men tonen i hovedinnlegget ditt fikk meg til å undre meg over at du vurderer flere barn, da du får det til å høres ut som et ork. Sånn, da har jeg forklart min reaksjon - og du din. Så kan vi kanskje slå en strek over det hele? Jeg er ikke en av de som pleier å svare negativt i øst og vest om det er det du tror, men akkurat måten du stilte dette spørsmålet på syntes jeg var veldig spesielt.

[Anonym bruker]

ja det er absolutt verdt det!!! selv om det er knalltøft til tider må man fokusere på det positive og på alle gledene : ) vurderer nr 3 vi nå selv om det er kaos til tider med 2.. Lykke til!

[NuttaMi*med 3 små:)]

Ja, og jeg tror nok ikke du får noe annet svar av noen som allerede har to eller flere barn.

Jeg regner med at du har hatt det ganske tøft med førstemann så er vel derfra tankegangen din kommer. Men om du kjenner etter den supergode fantastiske følelsen du får av førstemann, når du får en god kos, når hn gjør noe du blir fryktelig stolt av osv osv så kan jeg love deg at det kommer du til å føle for nr to også.

De fleste synes jo også det er litt "enklere" å få nr 2 (3-4osv) for da er man litt på sikrere grunn og har endel erfaringer fra nr 1. Selv om din første var en utfordring så er det ikke sikkert du får det så tøft med neste. Føler du ikke det er verdt det nå, det du gikk gjennom med førstemann?

Du må nok bare spørre deg selv om du synes det holder med det ene barnet eller om du egentlig kunne tenkt deg en til. Tar du det valget kommer du aldri til å angre hvertfall.

[Gjest]

Ja, det er verdt det!

Eg skjønner veldig godt kva du meiner.

Dei første to åra med førstemann var knallharde for meg. Det var mykje meir slitsomt enn eg hadde trudd, og ei mykje større påkjenning enn eg noken gang hadde innbillt meg, men likavel var eg aldri i tvil om at eg ville ha en til.

No har vi to, og eg skulle gjerne hatt enda en (men ikkje enda...vil helst sove ei heil natt først ;-))

[Anonym bruker]

Jeg tror ingenting jeg Peekaboo. Kanskje vi får ta dette som en tankevekker på at ting ikke alltid er som vi tror eller leser ut fra noen setninger ;-)

[Anonym bruker]

Ja, nuttaMi, jeg synes absolutt førstemann er verdt ALT. Selv om det har vært slitsomt. Er nok bare bekymret for om jeg orker (fysisk og mentalt) alt en gang til samtidig som jeg har en til å følge opp. Vil jo så gjerne gjøre alt 100% !

[Anonym bruker]

Så utrolig godt å høre dere!!!

 

Nå kjenner jeg håpet stiger :-)

 

Godt å høre at andre som har hatt det super tøft synes at det går greit )))

[Anonym bruker]

Vi mødre vil jo alltid bare det beste for barna våre så det er lett å kanskje gjøre litt mer ut av det enn vi faktisk behøver. Slappe av og ta dagene litt som det kommer så ordner det meste seg. Det må være det viktigste jeg har lært etter å ha fått to barn. Rolige foreldre smitter over på barna også skaper det en god sirkel. Det finnes alltid MANGE utfordringer, men de tar man når de kommer og prøver å ikke bekymre seg. Lev etter jungelbokens lov

[Gjest]

Det går seg til.

Og det er lettere med nr. to. Da har ein jo allerede vært igjennom det ein gang.

Veit på ein måte litt meir kva ein kan forvente, og ikkje forvente.

 

Men det skal seiast at eg tenkte mykje på det når eg gjekk gravid med nr. to, om eg virkelig kom til å orke det en gang til.

Men det gjer eg.

 

 

[Anonym bruker]

Godt å høre lilledrue, og greit å høre at slike tanker er normalt å ha.

 

Hvor gamle er dine barn?

[Tingelingelate med to tomater]

Om det er verdt det???

 

Selvfølgelig er det verdt det, kunne aldri vært foruten verken mini eller tuppa. Ønsker meg enda en til, men om noen år.

 

Nattevåket er som regelt over når h*n er året, og mange ganger lenge før det. Såå mye dårligere økonomi har vi ikke med to. Nå er begge under 3 år da ,men de har ordentlige uteklær og alt som hører til.

 

Oppmerksomheten er litt vanskelig til å begynne med, men etter noen mnd så går det kjempefint å fordele oppmerksomheten.

 

Nå har jeg to gode, blide barn som leker med hverandre. De gir meg mye glede i hverdagen og jeg har aldri "angret" på at jeg fikk verken den ene eller den andre.

 

Merkelig spm: om det er verdt det.

[Gjest]

Sønnen min er tre år, og dattera mi er 5 mnd

[tresøtesmå-torødogenblå]

Hvorfor synes dere det er så rart at hi har disse spørsmålene?

 

Jeg hadde mange, jeg.

 

Kom jeg virkelig til å kunne være like glad i et barn til som jeg var i førstemann? (Ja, det går an, men man forstår det ikke før man er der)

 

Nå som jeg endelig kunne glede meg over nattesøvn og at morgenen ikke starter kl 5, som den gjorde frem til eldste var nesten 2 år, ville jeg virkelig starte på nytt igjen med nattevåk? (Ja, fordi man vet at det går over)

 

Hvordan i all verden skulle vi ha råd til å skaffe alt mulig til et barn til? (Ikke noe problem, man har jo det meste!)

 

Hvordan skulle jeg kunne dele oppmerksomheten min på et barn til, når det jeg hadde "krevde " den fullt og helt? (Det var faktisk ganske vanskelig synes jeg, særlig det første halvåret)

 

Hvordan skulle vi orke å ha sex med to barn i huset, når vi var utslitt om kveldene mens vi hadde bare ett? (Etter første halve året var egentlig ikke forskjellen så stor)

 

Som du ser, synes jeg det er verdt slitet. Men det ER lov å synes at det er slitsomt, og det er lov å spørre seg selv om man faktisk orker. Men her er en liste over fordelene ved å ha to, og det som gjør at det ikke bare er utholdelig, men også mer enn verdt det:

 

Jeg har to barn å elske, dvs kjærlighet til et helt menneske ekstra i livet mitt.

 

Barna elsker hverandre, de leker sammen og har det morsomt sammen, de trøster hverandre og tar vare på hverandre. (Og krangler, men det skal søsken)

 

De slipper å være alene om ansvaret for oss når vi blir gamle.

 

De har noen å dele barndommen med

 

Jeg har to barn som elsker meg, dvs kjærligheten fra et helt menneske ekstra i livet mitt.

 

Søsken vil alltid være søsken, venner kommer og går.

 

Jeg har fått bli kjent med to flotte mennesker, men hver sin personlighet.

 

Jeg kunne ha holdt på i det uendelige, og kjenner nesten at jeg får lyst på nr 3...

 

Men hovedpoenget er: Dine tanker er helt normale, og svaret på spm ditt er : Ja, det er verdt det. Uendelig verdt det. Husk at småbarnstiden varer ikke evig, den er over før du vet ordet av det. (Og når den er over, har jeg en følelse av at vi vil savne den likevel)

[Gjest]

Jeg har nesten 3 år mellom mine og neste måned fyller minsten 2 år. Det kan være slitsomt i begynnelsen men de blir jo etterhvert større og leker feks sammen. Og når jeg ser hvor glad de er i hverandre og hvor godt de har av å ha hverandre, så tenker jeg; det er verdt det=)

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri disse tankene da vi skulle ha nummer2, for det var en selvfølge for oss at vi skulle ha to. Selvfølgelig var det mer arbeid, men verdt det ja. Da jeg plutselig ble gravid igjen, litt uplanlag kan man si ja, fikk jeg nok å tenke på - greier vi 3? overlever vi et år til med pupp, grøt, gulp, feber, U name it. Da lurte jeg på om det virkelig var "verdt" det - måtte jo ha ny bil, ny bopl, overskudd.., men i ettertid var det selvfølgelig verdt alt, barna våre er det flotteste vi har

 

Men det handler om prioriteringer. Er ikke sant at en er en og to er ti. En er en, og 3 er heller ikke 10

[Anonym bruker]

Til HI!

 

Er du "verdt" og få flere barn?

[Anonym bruker]

du anonym over meg her... hva slags setning er det? godt i norsk liksom!!!!