Det er noe galt i et forhold

[*-*]

Ehem, ikke for å blåse opp diskusjonen her nå, men jeg syns kanskje FulltidsPappa får uforholdsmessig mye tyn. Han uttrykker seg kanskje litt annerledes enn vi jenter gjør (noen av oss), men det går an å ikke tolke han i verste mening hele tiden for det.

 

Jeg vet ikke hvor min mann oppbevarer brudebilder og andre familiebilder fra han var gift, regner med at de ligger i noen av kassene i kjelleren. Hos oss har det aldri vært noe snakk om at de skal henge oppe, og jeg har heller aldri bekymret meg for om de ligger i bokser nede. De bildene av barna vi har i stua fra før min tid er av barna og pappa eller bare barna. Dette er noe min mann helt naturlig har valgt ut. Jeg tror overhodet ikke det ville vært naturlig for ham å ha bilder av ekskona oppe.

 

Alle menn og alle kvinner er ikke like, det mener jeg ikke. Men tror noen er inne på noe når det gjelder forskjeller mellom menn og kvinner. Ekskonen til min mann, mor til stebarna mine, har flere bilder i sitt hjem av henne, min mann og barna da de var små. Hun har også stående framme gaver min mann har gitt henne før etc. Moren til barna var den som gikk fra min mann den gang og har hatt ny kjærste siden, Likevel virker det som om hun gjerne ville holde fast i noe av det de hadde sammen. Min mann har har det omvendt, han syns ikke det er spesielt stas å mimre om fortiden som mor til barna iblant kan gjøre når vi alle er samlet. Han syns også det er greiest å ha klare skiller mellom vårt liv og hennes, at hun ikke skal blande seg for mye inn i hans familie. Det vet jeg at hun syns er litt leit. Min mann ønsker ikke å holde fast ved fortiden i samme grad som hun gjør.

 

Dette kan selvfølgelig ha med å gjøre at han var den som ble sveket den gangen, det ser jeg ikke bort fra, Men samtidig tror jeg kanskje at kvinner generelt har lettere for å gjerne ville ha litt pose og sekk - med fare for å kaste ut en brannfakkel å få masse tyn for det

Jeg mener at hvis man velger å ha bilder av ekser hengende i stua eller ha andre minner tilgjengelig på daglig basis, så er det sannsynligvis mer for sin egen skyld enn for barnas skyld. Da tenker jeg ikke på de barna som er veldig små eller de som har svært liten kontakt med sin far slik at mor må vise bilder for å opprettholde minnene om far, det er noe helt annet. Jeg tenker på de barna som har god og trygg kontakt med far og ikke opplever noe stort savn.

 

Mine stebarn er trygge og glade barn som har to fine hjem. Jeg har ikke noe inntrykk av at de har det bedre hos mor fordi bilder av far henger på veggen der enn de har det hos oss der mor ikke henger. Selvfølgelig skal de få se på gamle bilder hvis/når de spør om det, og selvfølgelig snakker vi om småbarnstiden deres før jeg kom inn i bildet når de ønsker det. Men i utgangspunktet fokuserer vi på det vi fire har felles som familie i dette huset og tar ikke nødvendigvis initiativ til mimring. Barna er heller ikke sentimentale på dette lenger, de har fått stabilitet og mange flere mennesker inn i livene sine som er glad i dem. De er også mye mer opptatt av hva vi sammen skal gjøre som familie enn hva de gjorde samme med den 'første' familien en gang for lenge siden.

 

Kanskje vi voksne ofte er mer sentimentale på dette med minner enn det barna egentlig er?

Som en skilsmisseforsker har sagt, det er en myte at alle skilsmissebarn ønsker at foreldrene skal bli sammen igjen, det er slett ikke alle og det varer som oftest ikke. Noen skilsmissebarn syns til og med at det er unaturlig og ekkelt å tenke på at foreldrene deres var kjærster, det er ikke lenger sånn verdenen deres er

[*-*]

Forresten så nyanserer jeg meg litt, det om tyn til Fullstidspappa gjaldt kanskje vel så mye andre tråder - her var han vel kanskje litt i overkant provoserende, hehe. Leste gjennom på nytt nå, og det svarer jeg skrev passet ikke så godt med det pappaen hadde skrevet nå, vet ikke egentlig hvem jeg svarte. Mente ikke at kvinner vil ha mannen tilbake, bare at vi kanskje i blant er mer sentimentale på minner og vil holde på ting enn det mennene er/gjør.

 

Ellers virker det jo som, som noen over her skrev, at så og si alle er enige om at slike bilder skal ligge i en boks - det er ikke så gæernt utgangspunkt syns jeg. Folk flest er jo relativt enige, og uenighetene skyldes kanskje mer ulike historier enn god og dårlig etikk eller moral.

 

Men klart, ingen uenighet, ingen spennende diskusjoner

[Attpåklatten :-)™]

Nå var det ei heller denne tråden som handlet om å henge bilder av ekser på veggen;-)

 

Jeg mente det jeg skrev i innlegget mitt, og synes det er fint om de svarene som kommer her også holder seg til det og ikke blander inn andre innlegg. Da blir det ihvertfall grunner til misforståelser og krøll....

 

Jeg har kun snakket om å bevare gamle bilder i en kasse eller eske på loft eller i kjeller og overlate til barna, når de blir gamle nok, å beholde eller ikke.

 

Jeg kunne overhodet ikke tenkt meg å ha bilder av min eks på veggen.

[alfaalfaalfaalfa]

Min samboer har kastet absolutt alle bildene av sin ex. Ikke de to halvseriøse damene han hadde før det. Men de 12 årene som resulterte med to barn- har han konsekvent eliminert den damen han karakteriserer som: monster.

Det er ikke noe problem for meg at han har kastet bildene, og jeg har faktisk ikke giddet å stille så mange spørsmål om det. Han ville rett og slett aldri se det kvinnemennesket igjen, og det må jeg bare respektere. Hun har gjort alt hun kan for å ødelegge vårt forhold, hun har skviset ut ALT hun overhodet kan med tanke på penger, hun har gjort alt hun kan for å boikotte samvær med barna og gjør alt hun kan for å sette barna opp mot faren (PAS).

Han orker ikke mer- han har kapitulert og gitt opp.

Ja, han har gitt opp barna sine fordi det ikke er mer han kan gjøre enn å vente til de er voksne. Han ønsker ikke å ha noe bilde av det vesenet som har ødelagt livet hans på mange måter. "Det som en gang var bra, -har faktisk ikke vært bra- fordi hun ikke var det mennesket jeg trodde.Det hele var en eneste stor løgn" sier han. Og jeg har ingen problemer med å forstå det. Og jeg fordømmer han ikke selv om han ikke reiser rettsak mot moren. En rettsak han er dømt til å tape. (for ordens skyld, bor hverken mor eller barna i Norge, og norsk rett gjelder ikke).

Uansett, han sier at han ikke hadde følt seg fri om han skulle visst at sin ex var "innomhus" i form av bilder. Sikkert ingen her som kan forstå det- men ingen kan heller forstå hva slags psykisk terror han har vært igjennom pga henne.

[Attpåklatten :-)™]

Trist å lese deres historie.....det må være håpløst når det ender på den måten og fryktelig for barna at ikke moren tar hensyn til verken dem eller pappan.

 

Forstår at man i slike situasjoner ikke ønsker å beholde minner..

 

Det jeg ikke forstår er at vi som har et helt greit forhold til eksen, skal kalles for unormale fordi vi tar vare på bilder........

 

Håper forresten at din samboer får kontakten igjen med barna sine.......noe annet ville være blodig urettferdig!

[Gjest]

Pappa....

Du skjønner at ikke alle føler oss truet av foto. Hvorfor i all verden vil jeg kaste bilder av faren til min eldste gutt?

Hva om han er gått bort? Ligger syk? Er i krigen?

Noen ganer er vi nødt å se litt utenfor rammen, å tenke i et litt bredere spekter enn akkurat der vi står.

 

Altså det er mange skjebner her vi snakker om, NEMLIG barna, noen av oss tenker på barna og ikke på om hvem som er sjalu og savner hvem.......

Mange barn i dag har ikke foreldrene sine og jeg håper for barnas skyld at noen minner er bevart.

Ingenting er så trist for et barn å sitte etterlatt uten noe å forholde seg til.

 

AT dette gjelder alle....NEI!

At jeg kan forstå at noen vil kaste bilder av gamle x...ja, flere jeg kjenner har gjort det, og alt koker ned til en ting, nemlig sjalusi.

 

Jeg må si jeg blir lettere oppgitt, for du far er så fokusert på hva de voksne mener og føler...................................hvis du har barn, hvorfor ikke tenke litt hva barna føler her. Hvis min sønn har foto av sin far på rommet sitt.....kan du vær så snill å fortelle meg hvorfor det er et skalkeskjul!!!????

Når min sønn har et slikt behov siden faren bor langt unna, blir jeg litt irritert på slike som deg som skal dra alle over en kam OG igjen, du fokuserer innleggene dine for mye på hva du/dere føler. Gå ut av deg selv og sett deg i barnas sted.

[~~DoraDora~~]

At sønnen din har et bilde av faren sin på rommet sitt er helt greit det. Men må du absolutt være med på det samme bildet? Det er det dette bildestyret dreier seg om. Hvorfor må dere mødre skivse dere med her? Enda verre er det når dere absolutt vil henge brudebildet opp. Det er der jeg detter av lasset skjønner du.

[~~DoraDora~~]

Og en ting til

 

Jeg må bare si det at dersom jentene mine hadde et bilde av meg på rommene sine, så ville det gledet meg. Men hadde de hatt et bilde av meg og moren sammen, foreksempel brudebildet så ville jeg reagert negativt. Det ville jeg ikke likt. Men jeg hadde ikke lagd masse styr på grunn av det. Jeg hadde bare gitt de et bilde av meg og de sammen, og sagt at de kunne bytte ut brudebildet med dette. Tror ikke det hadde blitt noen stor sak ut av det.

[Gjest]

Jeg tror de fleste her har avklart at et brudebilde IKKE henger på veggen i stua, den diskusjonen er vel over og ut.

 

Dette dreier seg om å kaste bilder, ikke la barna ha noen foto igjen av den andre parten.

He he, nei jeg er ikke på bilde, men sønn min og far hans, min stesønn har foto på rommet sitt her av far, mor og seg osv. Selv kan jeg ikke si jeg føler meg så truet av den grunn.

Album står pent og pyntelig i stua, fra jeg var liten og oppover i alle forskjellige epokene jeg har vært igjennom, og ja gamle foto fra min x også fra ferier.

Det samme den andre veien.

 

Jeg spør.......når to går fra hverandre med barn, la oss si 3 stk i alder 3, 7, 14år.

Hvordan forklarer man til de at *vi* må kaste de bildene hvor *pappa* er med siden vi nå ikke lenger er sammen?

[~~DoraDora~~]

Har en vett i hodet Angelica, så sier man det ikke til barna. En trenger ikke forklare de alt vel.

 

Og så tror jeg ikke de stiller spørsmål når mor tar bort brudebildene og sånt når en har forklart at en skal skilles. Da vil de trolig forstå... Velger en å kaste de, så behøver man vel ikke å informere barna om det. Ingen som med vilje strør salt i sårene til barna.

 

Og dersom feks 14 åringen spør og maser etter bildene av moren og faren sammen, så tror jeg fjortenåringen sliter med å godta at foreldrene er skilte/skal skilles. Da hjelper det nok ikke å beholde bildene på veggen, bare for å gi han/henne falske forhåpninger. Det blir iallfall som å strø salt i sårene....

[*-*]

Hvis barna hos oss vil ha bilder av mor på rommet sitt (noe de ikke har ytret ønske om, tror ikke de savner noen av oss så mye når de ikke er med oss), så ville vi nok funnet et fint bilde av mor, hennes samboer og barna sammen som de kunne henge opp, iallfall oppmuntret til å henge opp bilde av den delen av familien sin som ikke bor hos oss. Og det er mor og samboer. Er ikke noe vits i å la barna henge igjen i sentimentalitet og gamle familiehistorier, man må hjelpe dem å slippe. Et familiebilde av den gamel familien til barna i vårt familiehjem ville nok føltes ganske feil for oss alle, tror ikke barna ville blitt noe gladere av det.

 

Alle har forskjellige historier og det finnes jo ingen fasit. men tror barn generelt sett har godt av å bli hjulpet videre og se at foreldrene syns det å gå videre er fint. Uten at man på noe vis skal nedvurdere fortiden deres så klart. Men tror heller ikke barn med skilte foreldre har noe godt av det hvis voksne rundt, foreldre, venner og besteforeldre, fortsette å referere til familien barna en gang ble født inn i som den 'ordentlige' familien, om dere skjønner hva jeg mener. Da vil jo barna bruke masse energi på å savne dette og føle at de stadig har tapt masse, i stedet for å kose seg og glede seg over familiene de har nå - som i mange tilfeller vil være like fine og verdifulle for barna

[~~DoraDora~~]

Helt enig Lindsay. Det er dette jeg mener også :-)

 

 

----nå blir vel noen her inne mistenksomme, og tror vi to også er samme person...for det er ikke normalt at noen er enige her. Hehe ;-)

[adriana78]

helt enig med deg lindsay jeg også. Skal være sikkert det ikke går ann og bli enige. Ømt tema dette her ja.

[Gjest]

Ærlig talt, hvor dum i hode tror du en 7 og 14 åring egentlig er, undervurderer du virkelig barn så mye....?

Hva sier du da? Ehhh.....de forsvant med skillsmissepapirene....?

HAR man vett i hode så forstår man at barn trenger en forklaring, har man mer vett i hode så vet man at en 7 og 14 åring til tider ønsker å se tilbake på feriebilder og andre bilder.

Å strø salt i sårene er å *kastee ting bak seg, dette glemmer vi, graver det ned* og undervurdere barn så ille som du faktisk gjør nå.

 

*rister på hode* prøv å tenk barns/ungdoms retning og ikke kun hva du føler ubehagelig og unormalt.

 

Men folk er forskjellig, du bryr deg sikkert lite om bilder, her blir de godt tatt vare på og festet i album med skriv og årstall og jeg tenker barn kan lese så da slipper de å få falske forhåpninger av å se på noe som skjedde for 10 år siden.

 

Men igjen, noen annser alt som trussel, mens andre klarer å se litt bredere.

Jeg snakker fortsatt ikke om brudebilder på veggen, men familiebilder, turer osv i album!

[Gjest]

Forstår ikke hvorfor noen er så inntens på å få barna til å se på tiden som har vært som et negativ tema???

 

Hvorfor ikke oppmuntre barna til å lære av ting de gjør da og forklare de hvorfor det er som det er nå.

Herregud barna vil jo vokse opp å føle at alt som har vært er noe man ikke snakker om og ikke skal nevnes.

 

Alle barn har da ønsker å høre om da de var små, da de gikk første gangen, første ordene, hvor de har vært hvem dyr de traff osv.

 

Barn er ikke nødt til å bruke masse energi på slike ting hvis man har et verdifult liv her og nå!!!!

Har man det så vil ikke barn føle sitt liv tidliggere som noe mer enn det som har vært.

[*-*]

Unnskyld Angelica - er det meg du roper til?

Det er ikke nødvendig. Jeg har ikke kastet noen bilder og har ikke tenkt å gjøre det heller. Vi er gode venner med mor og hennes samboer, bor fem minutter unna og barna bor annenhver uke i hvert hjem. Inntrykket til alle oss voksne, skole og andre rundt dem er at de er glade og harmoniske barn.

De første årene etter skilsmissen var særlig det eldste barnet, som var sju år da, veldig opptatt av å holde fast på alt som hadde vært, og det ga seg utslag i at det blant insisterte på at faren, og senere vi, alltid skulle handle i samme matvarebutikken som de alltid hadde handlet i. Denne butikken lå på det stedet de bodde før, og ikke i det nye nærområdet. Det første året handlet de der innimellom, faren (min mann) tenkte det var bra for barnet og det var det sikkert. Men etter at det hadde gått et år så var det både ofte upraktisk tidsmessig i tillegg til at det ble slitsomt, barnet gråt og maste om den butikken uansett når og hva vi skulle handle, og det var ofte et skikkelig sirkus. Til slutt måtte min mann sette seg ned med barnet og si at jeg vet du syns dette er trist, men nå er det ikke sånn lenger, vi bor her og ikke der, og vi er en ny familie, det gamle var fint, men er ikke lenger. Vi kommer ikke til å handle mer i den gamle butikken uansett hvor mye du maser eller gråter. Og det som skjedde var at etter at barnet hadde tørket tårene ble det kjempeglad. Barnet hoppet og spratt bort til nærbutikken og har aldri noensinne mer snakket om den gamle butikken,

 

Jeg mener ikke å løse noen store verdensproblemer med denne anekdoten, men poenget var at barnet iallfall fikk det mye bedre når det klare å gi slipp på noe av det gamle, når det ikke tenkte at det kunne gråte og trygle seg til at alt kunne bli som før lenger. Men vet jo at skilsmisser er vondt for barna, men i tillegg til å snakke og forstå barna tror jeg også at det å hjelpe dem videre er en viktig ting.

 

Jeg sier ikke at det er galt i å ha bilder av den gamle familien på barnas rom, men jeg er sikker på at det ikke det ville gjort våre barn gladere. De er glade nå når de har fått et nytt system i verden igjen og ting har falt på plass igjen. Det er mange ulike historier og situasjoner og måter å løse ting på, og det som er bra for noen trenger ikke være bra for andre.

Men syns ikke det er noe vits i å skrike til hverandre for det.

[Gjest]

He he, ja den jeg skrev 17.21...............blir litt lange rekker her nå så ikke alltid like lett å se siden de havner så langt ned, den andre var til dillå.

[*-*]

Oki!

Men jeg har fortsatt verken skrevet eller ment at at barna våre skal se på det som har vært som et negativt tema, bare så det er sagt. Det må være helt og holdent din tolkning. Det er forskjell på å ikke oppmuntre til for mye mimring og det å reagere negativt hvis temaet kommer opp. Det gjør vi aldri, vi snakker alltid om ting når barna vil snakke om det og er opptatt av å ikke gi negative signaler. Men har bevisst ikke fyllt opp hjemmet vårt med minner fra deres gamle familie. Det trenger ikke funke for alle, men det har funka bra for oss. Barna våre trenger å være ett sted av gangen, være i det hjemmet de er i, stedet for å føle at noe mangler. Det har de gitt tydelige signaler om selv, Men igjen, hvilken løsning som funker for hvem kommer jo an på så mye, ikke minst hvor ofte barna ser den andre forelderen, savn, alder etc.

Stridsøks nedgravd

[Odd Molly]

Synes diskusjonen er trist jeg. Har vanskeligheter med å forstå. Er selv skilsmissebarn. For noen år siden fant jeg et gammelt album på loftet til min mor. For første gang fikk jeg se bilder fra da mine foreldre var sammen, smilende, lykkelige. For meg var det utrolig godt å kunne se bilder fra en tid jeg selv ikke husker. Få en bekreftelse på at de en gang var glade i hverandre, få se bilder av meg og søskene mine med begge foreldrene. Mulig jeg er meget sentimental, men for meg betyr de bildene mye.

 

Om min samboer en gang finner seg en ny kjæreste finner jeg det helt absurd at de skal kaste alle bildene av vår tid sammen. For meg er det greit, men det kan hende barne mine en gang vil sitte på deres loft og titte på bilder fra en tid de ikke lenger husker, men som alikevel har vært med på å forme de til de menneskene de er i dag.

 

Må også legge til at jeg inderlig håper at den eventuelle nye kjæresten vil være like moden, skjønn og ikke minst raus som Angelica og Attpåklatten og sikkert flere her inne.

[~~DoraDora~~]

Skulle ikke forundre meg om Odd Molly og Angelica er samme person.... men men det finner vi vel aldri ut av allikevel. ;-)

[Gjest]

Ha.....sier litt om din paranoida enn meg vesla.=)

Du får sende moderator en mld så vet jeg godt at hun kommer for å bekrefte eller avbekrefte det du sier.

 

Merkelig hvordan noen må tro at en er samme person pga god og positiv tilbakemld.

 

Jeg takker og bukker til deg over for det og skal fader med sende mld til moderator selv for å sette deg på plass dillå!

[~~DoraDora~~]

Mitt første avsnitt er til deg Angelica :-)

 

...resten er til alle...

 

Det er jo sånn det er her inne... når noen er enige så blir alle andre mistenksomme. Kjipt... (Jeg opplevde det jo selv også her for et par dager siden).

 

...Og er man uenige med noen, så blir en hudflettet.... egentlig temmelig teit. Kanskje vi alle bare burde godta at andre har sine egne meninger, i stedet for å lage så mye tull ut av det.

 

Det beste ville vel være dersom vi brukte forumet til det det er ment for : Å lufte våre tanker/meninger om feks en problemstilling, og å gi råd til de som ber om det, samt si våre meninger når vi blir spurt om det. Og dersom vi er uenige i noe, så kan vi på en fin måte si vår mening. Det er jo tross alt et debattforum....

 

Kjipt når en blir hetset og utskjelt på en nedlatende måte av folk som ikke mener det samme som oss. Ingen vits i å rakke ned på noen vel)

 

 

[Gjest]

Kan ikke være mer enig.

Samtidig syntes jeg debatten har vært og holdt seg til saken, meste parten, utenom noen litt skjevheter. Lett å fyre løs.

Må si dette forumet har blitt helt noe annet etter anonym knappen forsvant og føler de fleste her får mer ut av denne siden.

 

Men som du sier, vi er alle forskjellig og alle ønsker å yte sin mening og hva som er det beste for oss, selvom det ikke alltid fungerer for andre.

 

 

 

[Odd Molly]

Ikke ante jeg at det var normalt å bli beskyldt for å være en annen fordi man er enige med noen.... begynner å lure på hvem dere er? Hvorfor i alle dager setter dere piggene ut fordi jeg har lyst til å skryte litt av noen her? Eller er enig med noen. Synes det er litt umodent jeg da..

 

 

Man kan vel holde seg til sak, selv om man mener noe annet selv?

 

[Scorpiogi]

Dette var en lang tråd, jeg leste faktisk ikke hele, bare de ti-tolv-tjue første innleggene.

Så om hetsing og sånt for man sier meningen: det kom jeg ikke til. Je går til saken det gjaldt. Bilder fra fortiden...Og der (stemor) som jeg er sier jeg meg enig med Dillå, og Helgepappaen(herlig med menn her inne, de er flinke på å si ting rett ut...)

Her i gården har ting skjed brått i sirupsfart. Damen flyttet ut uten å ta med annet enn de kostbare tingene, så lå mye skrappel igjen. Bl.a. takkekort forbrylluppet(Nei, de ble ikke levert ut, heldigvis kanskje..) De kastet vi med glans. Ellers er det jeg som har rensket huset for hennes saker, klær og sånt. Bilder av henne har hun fått igjen, bilder av de er kastet(uten dårlig samvittighet) og bilder av han er spart. Ellers tar vi mage bilder selv, så barnet får plenty med fortidsminner. Ser ikke vitsen i å la barnet drømme seg bort i hvordan det kunne ha gått, jeg.

Skillsmisse-barn kan begynne å ønske foreldrene sammen igjen, og dette går naturlig nok litt ut over de andre(ste-paret). Stebarnet mitt husker ikke når foreldrene var sammen, han var kun 2 år da det røyk. Hvorfor skulle han da bli gjort oppmerksom på hva som har vært og bilder til å basere fantasiene sine på?

Her er sikkert mange uenige, men dette mener nå jeg. Det kan være vel så vondt å ønske noe som aldri kommer til å skje. Her ser vi fremover, skaper våre egne minner. Han har fått beholde en perm fra sitt første år, me d nyfødt-bilder. Selv om det er vondt og tenke på for meg. (Etter en barnefødsel virker det som om folk er på sitt lykkeligste, og det er veldig vondt å se sånne bilder), men ut over det er det ingenting av bilder som blir spart på.....