Da er livet mitt satt på vent i ca. 6 måneder:-(

[Gjest]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver! Korsrygg som betong og en "stålplate" mellom skulderbladene og strålingen som går ut i armene og hendene.

Jeg fikk en betennelse i kneet i vår og det er tappet nå, men ikke bra. Kronisk betennelse:/

 

Hehe, har et bilde av meg selv om en 15 års tid; Jeg er pukkelrygget og bruker stokk pga kneet. Håret er gjemt under et svart skaut, jeg har russiske enke bart, og får en fin vorte på nesa med tre stive svarte hår utav.

Mannen min har dumpet meg forlengst og jeg har blitt folkesky og bor i en hytte i skogen med mine 80 katter. Ungene i bygda kiver om hvem som tør å komme nærmest huset og jeg jager dem bort med å skrike uforståelig og pælme katter etter dem, hihi:P

 

Morgenen er desidert verst. Jeg våkner dønn stiv (tror ikke jeg beveger meg så mye i søvne) og bruker 30-45 minutter bare på å strekke meg i senga før jeg står opp. Humøret er deretter:/ Noen dager er gode og jeg kan gjøre alle mulige ting, men som regel så stivner jeg om jeg sitter for lenge. Går jeg for lenge så 1) kneet murrer og dunker 2) ryggen stivner, men på en annerledes måte om du skjønner, så når jeg setter meg ned så stønner jeg lite dannet fordi ryggen strekkes ut igjen.

Jeg har nedsatt bevegelse i armene og med en liten gutt på 2 år som aller helst vil bæres, så er ikke det så lett bestandig. Eller å holde ham fast når han ikke vil ha klær på:/ At jeg ikke kan få flere barn er nok likså greit, når jeg ser den store forverringen det siste året, så tør jeg ikke tenke på hvordan jeg blir fremover.

Jeg er fullt sykemeldt på ubestemt tid, jeg savner å være i gang med noe, men da hjelper det godt på med dib, eller andre nettforum man kan få "snakke" litt, mens resten av verden er på skole/jobb.

 

Ikke meningen å være frekk altså, hehe, men synes det var "godt" at du har det på samme måte, deilig å snakke med noen som forstår!

 

Stor klem tilbake:)

[NoDoubt]

Ikke frekt i det hele tatt! Deilig når noen forstår:-) Det at ingen forstår er jo faktisk veldig slitsomt!

 

Det kneet hørtes ikke bra ut:-(

Vi er nok ganske like ja. Minste jenta mi blir 2 år i februar og jeg sliter med å bære henne. Bleieskift er et mareritt til tider. For tungt å løfte opp på stellebordet. Bleieskift på gulvet er heller ikke lett, et ork å komme seg ned og så opp igjen.

 

Bare skrik ut viss du vil tømme litt frustrasjon over til meg av og til. Og du: Vi kan bo i den hytta sammen;-) Men jeg er allergisk mot katter da;-) Hehehehe;D

[Gjest]

Hehe, det finnes medisiner for sånt:p

 

Du har PM! :-)