solstråle69 Skrevet 13. november 2007 #26 Skrevet 13. november 2007 Når det gjelder spørsmålet ditt om jeg kan velge hvem jeg forelsker meg i... Til en viss grad tror jeg det. Ihvertfall når det gjelder kjønn.
Gjest Skrevet 13. november 2007 #27 Skrevet 13. november 2007 Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk skal blande seg inn i hva andre velger å tro på. Jeg driter i om hun velger å bli mormoner eller buddhist, liksom. Hva enn hun er fornøyd med. Foretrekker såklart at hun vil være katolsk som meg, men hennes valg. Støtter alt.
Gerd-Johan Skrevet 13. november 2007 #28 Skrevet 13. november 2007 Sykt....Veldig synd at enkelte foreldre skal tvinge sine barn til å tilbe satan istedet for vår frelser jesus kristus. Sjokkert,.
Gjest -<<- Skrevet 14. november 2007 #29 Skrevet 14. november 2007 Hvilke foreldre skal tvinge sine barn til det?
Gjest -<<- Skrevet 14. november 2007 #30 Skrevet 14. november 2007 Det gjør ikke jeg. Definitivt ikke. Kunne du (jeg antar at du er streit som en linjal) valgt å forelske deg i en kvinne? Selv jeg, som ikke hadde noen stor komme-ut-av-skapet-prosess og grusomme kvaler rundt det å være homo, har vært på punktet hvor jeg ønsket å ikke være det. Fordi det tidvis er slitsomt å være så konsekvent annerledes på et felt hvor mange tar ting for gitt. Men jeg kan ikke velge å la være.
Anonym bruker Skrevet 14. november 2007 #31 Skrevet 14. november 2007 Vanlig kristendom, ok. Sekter som Jehovas Vitner ville jeg kjempet mot.
solstråle69 Skrevet 14. november 2007 #32 Skrevet 14. november 2007 Tror absolutt jeg kunne valgt å forelske meg i en kvinne.
Anonym bruker Skrevet 14. november 2007 #33 Skrevet 14. november 2007 Da er du per def bifil. Jeg kunne aldri forelsket meg i en kvinne, for de tiltrekker meg rett og slett ikke.¨ Dessuten, du som er så mot at homofile og lesbiske skal få adoptere; du ville vel gitt bort ungene dine hvis du ble sammen med ei dame, regner jeg med? Stakkars barna dine (i følge din egen "tro").
solstråle69 Skrevet 14. november 2007 #34 Skrevet 14. november 2007 Det er vel heller det at jeg tror at vi alle er disponible til å kunne kalles bifil. Men de fleste faller inn i "mønsteret" og lever livet som heterofile, uten egentlig å tenke over det. Når det gjelder det siste avsnittet ditt, så bør du lese hva jeg har skrevet lenger opp.
Anonym bruker Skrevet 14. november 2007 #35 Skrevet 14. november 2007 så dumt at folk her inne har sånne holdninger til de kristne! Det som er helt utrolig er at dere er ikke det spøtt bedre selv!!!!! dere sier kristne fordømmer bare ta en titt på det dere skriver er det noen som fordømmer så er det de ikke kristne!!!!!! det å kalle folk osm tror litt mer på Gud og Jesus enn katta til naboen de er med i en sekt,,,,,utvid forståelsen deres litt og se på dere selv....... Det er ikke rart mange som er kristne er livredd for at barna skal bli "ikke kristne" når de blir stor,så fordømmende og overbærende med andre mennesker!!!men det gjelder ikke alle som ikke er kristen men det gjelder maaange av dere her inne. så se litt på dere selv,ingen er beder enn andre her husk det kristne eller ikke!!!!!!!
Anonym bruker Skrevet 14. november 2007 #36 Skrevet 14. november 2007 og lite overbærende med andre menneker skulle det stå :)
Gjest -<<- Skrevet 14. november 2007 #37 Skrevet 14. november 2007 Hvorfor tror du vi alle kan være bifile?
solstråle69 Skrevet 14. november 2007 #38 Skrevet 14. november 2007 Fordi hvis man er "åpen for det", tror jeg vi kan forelske oss i hvem vi vil, uavhengig av kjønn. Jeg tror de fleste er heterofile fordi det er det som er vanlig, og de fleste tenker ikke over alternativet engang. Nå hevder jo dere som er lesbiske/homofile at det er det naturligste i verden. :-) Og jeg tror det kommer til å bli mer og mer vanlig, ettersom flere og flere tør stå fram. Men så er jo spørsmålet; ville feks du kunne forelske deg i en mann? Jeg tror jo det, men jeg tror ikke du tillater deg selv det, fordi du definerer deg som lesbisk. :-) Hva mener du?
Gjest -<<- Skrevet 14. november 2007 #39 Skrevet 14. november 2007 Jeg definerer meg ikke som lesbisk. Ikke med mindre jeg prater med folk som finner det enklere å forholde seg til meg om jeg putter meg i en kategori. Om jeg kunne forelske meg i en mann er jo umulig å svare på - jeg påberoper meg ikke (i motsetning til pinlig mange her inne) å kunne spå i fremtiden. Men jeg har aldri opplevd å bli forelsket i en mann. Men jeg er ikke noe godt eksempel, siden jeg har vært rimelig trygg i egen identitet helt fra barndommen. Dog forekommer det jo tusentalls eksempler på folk som har opplevd seg som homofile og skammet seg over dette, tidvis også tatt livet av seg, og ønsket for alt i verden at de kunne være "normale." Likevel fikk de det ikke til. Det synes jeg usannsynliggjør teorien om at man kan styre hvem man elsker.
cherry coke Skrevet 14. november 2007 #40 Skrevet 14. november 2007 Jeg gjør ikke noe med det. Prøver å respektere valget hennes.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 14. november 2007 #41 Skrevet 14. november 2007 om han hadde sakt at han var kristen ville jeg satt meg ned og spurt hva han legger i det, hva han tror og hvorfor. også ville jeg forklart hvorfror jeg ikke tror på noen relgion.
solstråle69 Skrevet 14. november 2007 #42 Skrevet 14. november 2007 Nå har vel ikke homofile/lesbiske enerett på hverken ulykkelig kjærlighet, eller ulykkelig sjel - men det blir liksom et tema fordi man anser homofile/lesbiske som "ikke normalt". Det er også mange heterofile som tar livet sitt fordi de ikke føler seg "normale". Så jeg synes ikke det har noe med valg av hvem man elsker å gjøre. Du har aldri opplevd å forelske deg i en mann - men har du egentlig vært åpen for det? Kanskje du ikke har møtt den "mannen"? Vi forelsker oss ikke i alle vi møter. Jeg har aldri tenkt i de baner at jeg skulle kunne forelske meg i en kvinne - det har liksom ikke vært tema. Men hvorfor skulle jeg ikke kunne det liksom? De fleste forbinder sex med kjærlighet. Jeg leste at "The L-World" er et megapopulært program blandt kvinner, en undersøkelse sa at dette bl.a. var fordi stadig flere kvinner kunne tenke seg jente-sex, selv om de i utgangspunktet er heterofile. Hva mener du om dette? :-)
camilla^ Skrevet 15. november 2007 #43 Skrevet 15. november 2007 Jeg er vel en som er tvilende kanskje. Mine barn skal få bestemme selv når de blir større om de vil tro eller ikke. De er døpt, men er da mer enn meg som har bestemt det. Syns hvordan jeg hadde det når jeg var liten var bra, og vil gi det vidre til mine barn. Min manns barn er kristene, og ser ikke på det som noe problem. De vet at jeg ikke tror, og mener annet enn dem. De syns det er rart, men det blir en vane det også. Og jeg tror de har sunt av å se at det er andre som har andre meninger også. Jeg kan jo ganske mye av det grunnleggende av hva de tror på og hva de lærer av sin mor og kirken der de går. Slik at vi kan diskutere, de kan spørre og jeg kan svare i forhold til hva den kristene tro mener. Men når de spør meg så får de nok litt annet svar enn hva de får av sin mor. Siden jeg er litt mer kritisk, og jeg diskuterer nok litt mer rundt ting de spør om. For meg så er ikke ting slik og slik, det er ett definisjons spm, som de selv må bli enige med seg selv om hva de vil tro eller ikke tro på. Jeg syns ikke det er noe en skal bli presset til å tro på, bare pga at familien tror og en går i en menighet. Men det viktigste jeg lærer mine barn og min manns barn, er at det går ann å tro på så mange forskjellige måter. Hva man enn nå tror på, er akkurat det samme for meg, så lenge de selv trives med det. Om ritualer, væremåte osv er viktig for de, så er det greit for meg. Jeg kan lirke meg litt, men ikke så mye at det går utover hva jeg mener og tror ikke tror på. De ti bud syns jeg er helt grunnleggende i barneoppdragelse, ikke at de skal lære det utenat osv det kan jeg ikke selv. Men jeg syns det er ting som for meg er selvsagte (de fleste hvertfall)
Gjest -<<- Skrevet 15. november 2007 #44 Skrevet 15. november 2007 Nei, men altså - jeg kjenner mange, mange bi-/homofile som ØNSKER å være heterofile. De får det likevel ikke til. Da tror jeg ikke det spor på at det er fordi de ikke egentlig vil det nok. At de ikke har monopol på ulykkelig kjærlighet/sjel synes jeg blir litt irrelevant. Ja, jeg har aldri definert meg som en spesifikk legning, og er åpen for det meste. Men siden jeg er i et forhold er det lite aktuelt å forelske seg i det hele tatt, siden jeg synes polyamori virker slitsomt. Men mens jeg til stadighet blir betatt av kvinner, har jeg ikke opplevd dette med menn noensinne. Jeg mener ikke så mye om årsakene til the L-Words popularitet. Det kan sikkert stemme det du sier. Eller det kan være fordi det er en klissete såpeserie i beste sendetid, og denslags bruker jo å appellere til mange, ikke vet jeg. Men jeg skiller mellom det å kunne tenke seg sex med et annet kjønn enn man bruker og det å faktisk kunne forelske seg i dette.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå