bobobaby+Lucas og Nathalie Skrevet 12. november 2007 #1 Skrevet 12. november 2007 hva gjør dere om barnet deres en dag kommer og sier at h*n har blitt kristen?
Gjest -<<- Skrevet 12. november 2007 #2 Skrevet 12. november 2007 Håper at det går over. Ungene skal selvsagt få lov å ha de livssynene de måtte lyste, men må finne seg i å høre hva vi synes om dem enten de er religiøst eller rent ideologisk funderte.
bobobaby+Lucas og Nathalie Skrevet 12. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 12. november 2007 som om jeg skulle sagt det selv. : )
Cat.68 Skrevet 12. november 2007 #4 Skrevet 12. november 2007 Da har jeg sagt ok, og håpet de tatt det standpunktet gjennom å ha veloverveid det godt , slik at de kan stå trygge og sterke i sin tro.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2007 #5 Skrevet 12. november 2007 Jeg hadde banket likskiten ut av ungene mine hvis de kom hjem med slikt tull:-)
Huldretuss Skrevet 12. november 2007 #6 Skrevet 12. november 2007 Hadde jeg akseptert. Men hvis de hadde rota seg inn i en eller annen syk sekt hadde det vært verre... Da spørs det om jeg ikke hadde gjort som yppert...
*bolla pinnsvin* Skrevet 12. november 2007 #7 Skrevet 12. november 2007 Jeg blir nok litt skuffa, men jeg må jo bare svelge det.
Den drygaste Skrevet 12. november 2007 #8 Skrevet 12. november 2007 det er ikke noe problem så lenge det er innenfor rimelighetens grenser, jeg kunne ikke tenke meg at hun melder seg inn i en sekt og begynner å preike tungespråk og greier, da kommer jeg nok til å si noe. men utenom det syns jeg det egentlig bare er sunt å ha en tro å støtte seg til i livet. jeg sier som dagfinn :jeg så lyset så gikk pæren, og siden har jeg ikke giddet å skifte den.
Gjest Dick Laurent is dead Skrevet 12. november 2007 #9 Skrevet 12. november 2007 Jeg skjønner ikke spørsmålet. Skal jge bli sint på henne, eller nekte henne det? Det er ingenting jeg kan gjøre med og det er hennes valg. Det er på en måte ikke min sak.
Gjest thricane Skrevet 12. november 2007 #10 Skrevet 12. november 2007 er det så mye å si da? jeg eier han jo ikke....
Gjest Skrevet 12. november 2007 #11 Skrevet 12. november 2007 Jeg håper da barnet mitt greier å ta standpunkt til religion selv når hun blir voksen. Om hun velger å tro, så er vel det fint for henne:)
Gjest Skrevet 12. november 2007 #12 Skrevet 12. november 2007 Det er et personlig valg som han må få ta selv når han blir voksen nok...Fram til det blir han oppdratt som hedning...
KaMa Skrevet 12. november 2007 #13 Skrevet 12. november 2007 Sikkert det samme som når han evt kommer og sier at han skal begynne i buekorps, eller militæret når den tid kommer. Er det gjennomtenkt så får han gjøre det han blir lykkelig av, så lenge ingen blir skadet. ..men vi hadde vel ventet at det skulle gå over...
Gjest Skrevet 12. november 2007 #14 Skrevet 12. november 2007 frykter den dagen sienna kommer hjem og sier hun vil spille fele
Gjest -<<- Skrevet 12. november 2007 #15 Skrevet 12. november 2007 Fele er kult, da. Jeg er langt mer skeptisk til KaMas teori om at militæret er greit så lenge man ikke skader noen - trodde det var intensjonen der. =)
Gjest Skrevet 12. november 2007 #16 Skrevet 12. november 2007 Fele er ikke mye kult de årene det tar å lære seg å spille på den. Når man KAN spille er det flotte greier, har erfaring med lillesøster som spiller fele, og det blir fort "Vil du høre hvor flink ... har blitt til å spille?" *svelg* "ok da *gulp*
SusanneFraRogaland89 Skrevet 13. november 2007 #18 Skrevet 13. november 2007 måtte vel akseptert det... hadde jo ikke jubla for det... aner ikke egentlig.. ikke lett å si før du er i situasjonen :-P
Gjest Skrevet 13. november 2007 #19 Skrevet 13. november 2007 Hehe:) Jeg er bare nødt til å akseptere det for datteren min på 4 prater og synger om Jesus dagen lang. Grunnen er at hun er mye oppe hos nabogutten og de er kristne. Hun har vært med de på søndagskole flere ganger. Jeg synes forsåvidt dette er greit, men det jeg er redd for er at de kan være fanatiske eller tilhøre en eller annen merkelig sekt. Men uansett, nå flytter vi så da går det vel over. Hvis ikke så for hun bare fortsette å tro på eventyr;)
solstråle69 Skrevet 13. november 2007 #20 Skrevet 13. november 2007 Hmm... Det var en pussig uttalelse pila. "Håpe det går over?" Samme som i at jeg ville håpet at hvis snuppa vår "ble" lesbisk, så ville jeg håpet at det gikk over? Trodde du var "rausere" enn det... :-)
Gjest -<<- Skrevet 13. november 2007 #21 Skrevet 13. november 2007 Ja, det samme. Jeg synes det er helt ok å mislike religioner. Jeg synes ikke det er helt ok å mislike homoer. Det ene er et valgt trossystem. Det andre er en medfødt evne til kjærlighet.
Julie Angelica:) Skrevet 13. november 2007 #22 Skrevet 13. november 2007 Det er så langt ifra min sak om mitt barn vil være kristen eller ikke, så det hadde jeg ikke svart noe annet på enn at hun har min fulle støtte selvfølgelig. Skulle bare mangle.
solstråle69 Skrevet 13. november 2007 #23 Skrevet 13. november 2007 Det er det siste der jeg ikke klarer å være enig i. Jeg mener det er et valg man tar. Men - jeg må "krype til korset" - går flere runder med meg selv om dagen, og tror faktisk jeg må revurdere mitt syn på om homofile/lesbiske skal "få lage" barn. ;-)
Gjest -<<- Skrevet 13. november 2007 #24 Skrevet 13. november 2007 Om det er medfødt skal jeg ikke garantere, siden de som gidder forske på det ikke er 100% enige. At det ikke er et valg man tar kan jeg garantere. Kan du velge hvem du forelsker deg i? Det er jo hyggelig om du kommer frem til at vi ikke er direkte skadelige for ungene våre.
solstråle69 Skrevet 13. november 2007 #25 Skrevet 13. november 2007 Hi, hi, hi! :-) Jeg har aldri ment at "dere" er skadelige for barna deres. Jeg har bare hengt meg altfor mye opp i det biologiske. Når det gjelder omsorgsevne, så tror jeg faktisk at dere er vel så godt "rustet" som heterofile.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå