Dere med peil på økonomi... Se her litt.

[Twintipp og himmelblå]

Vi har kjøpt hus sammen samboeren og jeg.

Vi har begge egenkapital hver for oss. Jeg vil såklart gå inn med prosentandeler av huset...

Lånet på resterende har vi sammen.

 

Hvordan hadde dere skrevet avtalen??

Mannen ble noget skeptisk her når jeg sa jeg skulle ha prosenter av det jeg kjøper meg inn for... Han har god peiling på økonomi, og bankmannen som har gitt oss lånet er en god venn av mannen.

 

Noen med noen tips?? Vil nødig stå i en knipe om det skulle skje et brudd.

[Gjest]

Vi har gjort det på følgende måte. Min EK + 50% av lånet / kjøpesummen = min eier% av huset. Dette har vi tinglyst så ingen diskusjoner er mulig i fremtiden. Dvs jeg eier 67% og mannen 33%.

 

Skjønte du?

[*dum&deiLig*™]

Hæ? Mulig jeg ikke skjønte spm, men her er svar:

 

Få takst på huset. Lag kontrakt på at de beløpene dere har i egenkapital tilbakebetales til hver enkelt ved et evt. brudd. Ta takst-egenkapital= lån. Lånet deles 50/50.

 

For å finne ut hvor mange prosent eierandel dere skal ha, ta hele summen feks 1 000 000, del på 100. Da får du hvir mye 1 % er verdt. Har du feks 100 000 i egenkapital, har du 10% av huset. Har han 200 000, har han 20% av huset. Resten av de 700 000 som dere må låne, fordeles med 35% til hver, altså du eier 45% og han eier 55%. Ved et evt salg skal overskuddet deles 50/50 siden dere har lånet 50/50, mens resten skal fordeles 45/55.

 

Litt rotete, håper du skjønte det:-)

[Kari Trestakk]

Vet ikke hva folk flest velger å gjøre, men jeg og mannen min (vi er gift og har felleseie) tenker ikke over hvem som eier hva og hvor mye. Mannen min spytta inn 350 000 kr i egenkapital på leiligheten vår, men vi er likeverdige eiere. Han har kjøpt bilen "vår" kontant, men det er "min" bil. Skjønner at det kanskje er annerledes som samboere, men så lenge man har forpliktet seg i et forhold mener jeg at det blir håpløst å telle kronene. Man yter etter evne og tærer etter behov, så hvorfor ikke dele alt 50/50?

[Twintipp og himmelblå]

Ja, jeg vil ikke skrive i kontrakten i morgen at jeg går inn med en x antall sum, men at jeg går inn med prosenter. Dvs. f.eks hvis jeg har 1 mill. og han 300.000 så går jeg da inn med 77% av egenkaptalen på huset og han 23%. Lånet har vi sammen.

Så ved et brudd, så betaler vi da ned gjelden, så får sitter jeg igjen med 77% av overskuddet og han 23% f.eks. Er ikke det fair??

 

Han ble bare litt rar. Vet ikke om han regnet med det eller hva... Tror han mente vi skulle skrive inn hva vi gikk inn med, men det er jo uaktuellt.

 

[Twintipp og himmelblå]

Nei, jeg vil sikre min egen fremtid ved et evt. brudd. Tenker at det er fornuftig å gjøre det mtp at over 50% går fra hverandre i dag.

 

[Gjest]

Selvfølgelig skal du skrive % og ikke sum. Det å kjøpe et hus er jo en investering og avkastningen skal jo være fair.

[Twintipp og himmelblå]

Jepp, det jeg mener og. Da blir jeg ihvertfall ikke lurt, he he:o)

Begynte å svette litt her nå. Så på han at det var noe muffins.. Troor jeg. Hmm.. skeptisk.

[overkill]

Å kjøpe hus er ei langsiktig investering.Hadde eg vore mannen din hadde eg heller foreslått at du gikk inn med like mykje egenkapital som han har, og heller sparte det du har meir enn han i t.d. fond.

Hadde ikkje akseptert ditt forslag då det ikkje vil kome han til gode ved eit brudd dersom huset stig mykje i verdi.

Personleg hadde eg akseptert at begge gjekk inn med det ein har og at eigarforholdet er 50/50.

[Gjest]

Det kommer jo han til gode! Han har investert 27% og det er det han vil få om huset stiger eller synker i verdi.

[overkill]

Eg skreiv først kva eg meinte vil vere rettferdig (gå inn med like mykje), og deretter kva eg personleg ville gjort. Eg hadde ikkje likt om minn mann hadde forelått ei prosentvis fordeling, men hadde akseptert det dersom han berre ville gå inn med eigenkapital tilsvarande min.

Eg ynskjer ikkje eit forhold med "mitt og ditt", syns det er eit dårleg utgangspunkt.

[Twintipp og himmelblå]

Han har egenkapital ved siden av det han legger i huset i flere fond, og kan i teorien legge mer i huset om han vil. Jeg vil legge det i huset.

Ellers står resten av lånet på oss likt, og en felles sparekonto i begges navn.

 

 

[Gjest]

Så hvis forholdet ditt ryker er du happy med at gubben sitter igjen med f.eks 500 000 som er din morsarv? Hver sin lyst, men jeg hadde aldri vært så naiv. Det er ikke mitt og ditt i praksis før et brudd og da trenger man i grunnen de pengene selv. Dessuten kan det ligge juridiske føringer her fra et testamente.....Det vil heller ikke gi et annet utslag for mannen egentlig hvis Twintipp går inn med mindre. For da vil jo bare banken eie mer og utbytte hans blir akkurat det samme bortsett fra at han har betalt renter som strengt tatt var bortkastet penger.

[Twintipp og himmelblå]

Thats my point exactely LOTP:o)

Lånet har vi jo sammen, og hva som er mitt og ditt sånn rent bortsett fra det spiller jo liten trille før et evt. brudd er et faktum, og da vil jeg jo se helst at mine arvepenger går mest i min favør.

Samt at han har valgt å gå inn med en sum, jeg en annen. Da er det mest fair med prosentandeler i huset.

[Sivalur]

Nå leste jeg gjennom litt raskt her, så mulig at dette er poengtert før. Men dersom det er sånn at du ender opp med å eie 70% og han 30% - så skal du også betale 70% av utgiftene!! Da skal dere ikke betale halvparten hver av alt. Bare så du er klar over det... Jeg var samboer med en sånn eierbrøk men jeg eide bare 30%. Satte meg overhodet ikke inn i økonomi osv og betalte gladelig halvparten av alt. Den dagen det ble slutt, satt jeg igjen med veldig lite. Er nå samboer igjen, og denne gangen hadde min nåværende samboer også mer egenkapital enn meg og mente derfor at han burde eie prosentvis mer enn meg. Jeg sa at det var greit hvis han også da betaler mer enn meg. Det har han ikke råd til, så nå eier vi halvparten hver og betaler likt, men dersom det skulle bli slutt, får han ut det han satte inn i egenkapital, jeg får ut det jeg satte inn, og så deler vi resten likt. Helt rettferdig blir jo ikke dette heller da, men det vil det aldri bli.

[Flate pupper]

Skal du sikre deg fullstendig så kjøper dere en prosentandel hver, f.eks. 50% hver. Da skyter du inn din egenkapital så langt den rekker, og tar opp DITT EGET LÅN på resten som må til for å dekke de 50% av huset. Da selger dere huset til markedspris hvis det kommer til skilsmisse/brudd og splitter salgssummen i to, enkelt og greit. Slik har vi gjort det (mannen min er advokat). Du må FOR ALL DEL huske å registrere din prosentandel i ditt navn, det hjelper ikke å bare ha betalt halvparten, den må tinglyses som din eierandel. Jeg skriker ikke til deg altså når jeg bruker store bokstaver, jeg vil bare understreke det for deg, for mannen min har mange triste historier å fortelle fra jobben sin...

[Gjest]

Jeg og sambo har alt til felles. Blir det slutt, deles gjenstander, leiligheter og unger 50/50.

men så har vi helt lik inntekt og hadde ingen egenkapital heller da.

[~sjiraff~]

Vi har nettopp kjøpt hus og min samboer mener at vi skal skrive kontrakt på hvor mye egenkapital vi har gått inn med. Altså sum ikke prosenter. Lånet er tatt opp 50/50 og huset vil bli tinglyst med en eierandel på 50/50. Avtalen er at hvis det skulle bli slutt så henter vi ut egenkapitalen vår og deler resten.

 

Jeg mener at det i prinsippet ikke er riktig, det har jeg også sagt til ham. Men han synes det er greit, og en slik avtale er bare til min økonomiske fordel så da gidder jeg ikke krangle på det.

 

Min mest rettferdige tanke har hele tiden vært at jeg skal eie 30 og han 70 prosent i og med at det er det vi har i EK i dag. Men som noen sier og som vi også har snakket om så der det da ikke rettferdig at jeg skal betale 50% på lånet. Vi har jo felles økonomi så da vil jo jeg betale halvparten av alle utgiften men allikevel bare eie 30 %.. ikke riktig det heller.

[Flate pupper]

Bare for å kommentere løsningen deres sjiraff: jeg synes også at det blir litt feil. Du setter inn egenkapital som vil øke i verdi over årene. Du taper penger på dette ved å betale ned hans lån. Dette er penger som du kan se langt etter ved et brudd, og da sitter du igjen med de opprinnelige 30% pluss en liten overskuddsdel, mens han tar ut en hel formue som du har hjulpet å betale. Synes du skal se innlegget mitt over her (mitt svar til HI), det er ingen stor sak å forandre ordningen nå hvis du skulle ville det.

[~sjiraff~]

Skrev jeg klønete? Det er jo min samboer som taper økonomisk på denne ordningen, som jeg har prøvd å si til han. Vi eier jo 50/50 i det nye huset. Og ved et eventuelt brudd skal jeg ta ut den summen jeg spyttet inn og han ta ut den summen han spyttet inn og resten deles 50/50. Siden jeg har lavest EK i dag så er vel dette kun til min fordel?

 

Leste innlegget ditt over her, men skjønte ikke hvordan du mente at fordelingen skulle regnes ut... Litt tidlig på morran kanskje?

 

)

[Gjest]

Når det gjelder utgiftene på et hus skal ikke de betales etter eierandel....man bor jo der tross alt 100% begge 2. Bruker like mye strøm, vann, renovasjon osv. Så lenge lånet er fordelt 50/50 ved utregning av eier% skal dette også betales 50/50. Hvis ikke kunne man like gjerne eid hele huset selv og krevet husleie av den andre.

 

Du har helt rett laffen.....det er mannen din som taper på deres ordning og ikke du ved et event brudd.

[Tøysetipp]

Det er en selvfølge i mine øyne at dere deler det på den måten. Det er din arv. Alt annet kan deles, men i bunn og grunn så er man ansvarlig for seg selv - og det er mye penger det er snakk om !

 

Vi skal også gjøre det på den måten. Og det er en selvfølge for oss begge.

 

For guds skyld ikke tenk på noe annet !

[~sjiraff~]

Utgiftene ved vedlikehold, strøm, vann-klokakk osv er det greit at er 50/50 noe annet ville jo ha vært unatrulig. Men er det riktig å eie et hus 30/70 og at begge betaler like mye på lånet? Det er jo det som skjer hos de som har felles økonomi men allikevel ulik eierbrøk på huset...

[Twintipp og himmelblå]

Ja, det mener jeg. Det skal deles likt. Lånet er jo på oss begge, og det dekkes inn av leiligheten vi skal leie ut.

Eierandelen merkes jo ikke før et evt. brudd. Dessuten har han penger til å skyte inn samme sum som meg, men velger å ha en del i fond. Detter er hans penger, som han får styre selv.

 

Vi har forøvrig vært i banken og ordnet alt nå, så da gjorde vi det slik. Når et brudd først er ute, så jeg vil jeg jaggu sikre min egen bak først og fremst. Og det var jo bankmannen veldig enig i.

[~sjiraff~]

Det er det jeg mener ikke er riktig. Men i og med at han har en del penger i fond så stiller det seg kanskje annerledes... Vi har også hvert vårt fond i vårt eget navn, men sparer lik sum hver mnd, så det har jo ikke noen innvirkning på økonomien vår.

 

Men jeg hadde ikke synes det var ok å betale 50 % på et lån hvis jeg uansett bare sitter igjen med 30 %..

 

Men nå er jo min samboer dumsnill da så det vil jo aldri bli et problem her. Men jeg skulle gjerne ha hatt en utregningsmåte som ble like rettferdig for oss begge.