mammatil2. Skrevet 11. november 2007 #1 Skrevet 11. november 2007 jeg oppdaget i går at mannen min var utro forrige helg. han var på danskebåten. så på mobilen hans i går og da var det bilder av en dame og meldinger. jeg ringte til ho. og spurte hva som har skjedd. ho sa at de hadde møttes på båten og vært sammen der. og på søndag ble han med ho hjem og sov der til mandag.da sa han til meg at han ikke kom seg hjem,vi bor 10 mil fra der båten går. jeg sa til ho dama at han er gift og har 1 barn og jeg har termin på nr 2 om 3 uker. han sa jo ingenting om det han.nå er jeg så fortvilet.har vært i våken koma fra i går. vet ikke hva jeg skal gjøre. hva hadde dere gjort? takker for svar. er en uutholdelig situasjon. han er her nå,men jeg ser ikke på han engang.føler bare et hat og sinne.
Libido- Skrevet 11. november 2007 #2 Skrevet 11. november 2007 Er han oppriktig lei seg og angrer som en hund, synes jeg du skal vurdere å prøve å tilgi. Dere er tross alt en familie. På godt og vondt.
NuttaMi*med 3 små:) Skrevet 11. november 2007 #3 Skrevet 11. november 2007 Kan knapt forestille meg hvordan du har det nå, ultimate utroskap. Vet han at du vet? Tror du må følge magefølelsen din her, utifra reaksjonen hans. Noen supre råd har jeg ikke dessverre.
♥binna♥ Skrevet 11. november 2007 #4 Skrevet 11. november 2007 Stakkars deg! Jeg har ikke opplevd utroskap, så det er kanskje ikke meg du ønsker svar fra, men prøver likevel. Hva sier mannen din da? Har han noen forklaring? Angrer han? Jeg tror jeg ville hatt store problemer med å tilgi min mann for noe sånn, spesielt når han ikke hadde fortalt det selv, men jeg hadde funnet ut på annen måte og han i tillegg hadde løyet om det. På den annen side har dere jo (snart) to barn, og hensynet til dem veier alltid tyngst. Akkurat nå er kanskje et dumt tidspunkt å ta store viktige avgjørelser på, nå når du nettopp hadde oppdaget det og følelsene er overveldende. Hadde det vært meg hadde jeg bedt mannen min om å sove hos moren sin noen netter så fikk vi begge tenke over saken. Alternativt hadde jeg tatt barna mine med meg til mamma eller en venninne noen dager. Sender deg en stor klem og håper dere finner den beste løsningen for dere.
LizzyG Skrevet 11. november 2007 #5 Skrevet 11. november 2007 Det hadde jeg faktisk aldri tilgitt. Hadde han gjort noe sånn med meg hadde jeg aldri klart å glemme det, og hadde alltid tenkt at han var utro igjen hvis han f. eks jobba overtid en gang eller noe. Og jeg hadde sikkert også dratt det opp hver gang vi krangla og det er ikke rettferidig ovenfor han hvis du først har tilgitt han.
Tomine is my star Skrevet 11. november 2007 #7 Skrevet 11. november 2007 Jeg har tilgitt...men om det er mulig for deg er jo bare du som kan svare på.. Det er sykt vanskelig,for det som er blitt gjort vil komme opp igjen og opp igjen...man blir aldri ferdig med uansett hvor mye man prøver..dessverre.. Håper det ordner seg på best måte for deg..klem fra meg
Twintipp og himmelblå Skrevet 11. november 2007 #8 Skrevet 11. november 2007 Herregud, det gjør man bare ikke... Og spesiellt ikke mot sin gravide kone. Har tilgitt utroskap, men det var før det var barn i bildet. Mannen min vet godt at jeg aldri hadde tilgitt det nå... Om han velger å ha sex med andre damer, så får han ta konsekvensene av det altså. Han velger da å utsette barnet sitt for en mamma som i lang tid kommer til å ha det vondt, og som kommer til å være redusert en god tid som følge av dette. Ergo han setter barna i en fryktelig vond situasjon, samt i fare for at barna ikke får vokse opp som i en familie med mor og far. Nei, er han glad i og respekterer deg og familien sin, så gjør han bare ikke slik. Fy fader for en dritt! Hadde ikke godtatt det jeg, men det må du jo føle på selv. Sender deg en god klem
virra Skrevet 11. november 2007 #9 Skrevet 11. november 2007 Jeg valgte å tilgi ham, men ikke henne. I mitt tilfelle visste hun veldig godt om både meg og sønnen vår. I utgangspunktet ønsket jeg ham tilbake for meg, men han ønsket ut. Men tilga han også, fordi uansett hva som skjer må dere samarbeide om barna. Og et godt forhold mellom dere er det beste for dem. Mitt råd til deg er å se hva du kan leve med. Hvis du tilgir og fortsetter som før, må du stole på ham neste gang han ikke kommer hjem. Saken kan heller ikke brukes som argument i krangler, hvilket er veldig lett. Så mitt råd er se inn i deg selv og finn ut hva du kan leve med. Barna har det best når du har det bra! Selv sliter jeg fortsatt med å stole på eksen... Lykke til og ta vare på deg selv. Er ikke noe god sitausjion du er i nå...
mai mammaen til to Skrevet 11. november 2007 #10 Skrevet 11. november 2007 jeg hadde hatt store problemer med å tilgi utroskap. for jeg er så sinnsykt i mot det... og hadde aldri gjort det selv... men om jeg skulle kunne tilgitt han så måtte det være at han hadde vært på fest og rotet litt med en annen.. men sånn som mannen din har gjort så har det jo holdt på i flere dager når han etter danmarksturen faktisk ble med henne hjem og sov over hos henne. og tidspunktet å gjøre det på er jo helt grusomt.. når det kun er få uker igjen til dere skal få barn igjen... jeg tror ikke jeg kunne tilgitt noe slikt. det hadde alltid hengt i bakhodet mitt og jeg hadde måtte kontrolert han hele tiden tror jeg... for hadde ikke stolt på han igjen... hva sier han selv da? syn saken hadde vært anderledes om han kom hjem og fortalte hva som hadde skjedd og tryglet om tilgivelse osv... da hadde man sett med engang at han angret... men når han ikke sier noe å du finner det ut via tlf hans så hadde han jo ikek tenkt å fortelle deg det
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 11. november 2007 #11 Skrevet 11. november 2007 vel, hadde han snublet i fylla på danskebåten en gang så synes jeg kanskje du burde ha tilgitt han, men han løy til deg og ble med henne hjem dagen etter i forholdsvis edru tilstand også. synes det er helt forferdelig. hva sier han sjøl om dette da?
mammatil2. Skrevet 11. november 2007 Forfatter #12 Skrevet 11. november 2007 han sier ikke mye,bare at han angrer.han var hos ho på ondag også.så de er jo noe som har pågått i ei uke. jeg synes han er utrolig kald,når han klarer å juge for meg sånn. men er utrolig redd for å bli alene. vet ikke om jeg klarer det. man blir så avhengig av mannen på en måte. vet det er tullete,men kansje bare i førsten. jeg er så i tvil nå. tenker på de to sammen og alt det der. har så vidt sovet siden i går. må også si at han er fra irak,og at vi har reist på ferie dit,så har jo blitt veldig glad i svigerfamilien min også. og familien han har her,tror de får et sjokk hvis vi blir skilt. er ikke sånn at de forsvarer han ,det vet jeg. har vært gift i 5 år nå,så jeg kjenner dem å.
Renate77 ♥med gutt og jente♥ Skrevet 11. november 2007 #13 Skrevet 11. november 2007 Jeg vet med meg selv at jeg aldri hade stolt på ham igjen, så jeg hadde gått fra ham med en gang og spart meg for mye hodebry i fremtiden.
mammatil2. Skrevet 11. november 2007 Forfatter #14 Skrevet 11. november 2007 tenker også mye på omsorgsfordeling,med tanke på at han er fra irak.redd han tar med barna på ferie o.s.v er ikke bare å skille seg fra en utleding som fra en normann. mye som spiller inn.
Renate77 ♥med gutt og jente♥ Skrevet 11. november 2007 #15 Skrevet 11. november 2007 Han kan ikke ta dem med til utlandet uten pass, og passene sørger du for at DU har. Han får ikke nye pass til dem uten din underskrift.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 11. november 2007 #16 Skrevet 11. november 2007 ehm.. hvorfor gifter du deg men en fyr som du kanskje senere tror vil kidnappe barna dine? jøss. vel, jeg hadde ikke godtatt dette og jeg tror at om du blir så kommer utroskapet til å gjenta seg.
mammatil2. Skrevet 11. november 2007 Forfatter #17 Skrevet 11. november 2007 takk for svar dere. håper jeg kan klare å gå fra han. hvrdan går man fram med tanke på skillsmisse. går man sammen til advokat,trygdekontor o.s.v ?
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 11. november 2007 #18 Skrevet 11. november 2007 dere må til megling på familevernkontoret, så det er de du må ta kontakt med først iallefall.
mai mammaen til to Skrevet 11. november 2007 #19 Skrevet 11. november 2007 men han kan vel ikke bare ta med seg ungene? tror du han vil flytte tilbake dit? eller er han for "norsk"?
En_av_hver Skrevet 11. november 2007 #20 Skrevet 11. november 2007 Min mann har.............. Tror bare DU kan svare på det spm..... Hva kan du leve med videre? Hvordan skal dere takle det? Hva er han villig til å gjøre for deg og barna deres? Det er manger spm og flere vil dukke opp. Svarene vil dere nok finne på veien:-) Ønsker deg bare lykke til!!!! Klem fra meg!
tre små... Skrevet 11. november 2007 #21 Skrevet 11. november 2007 TROR ikke jeg hadde klart å tilgi utroskap uansett... men jeg hadde iallefall IKKE tilgitt dersom det hadde vært en uke med utroskap!!! at han er utro og velger å dra til ho og være utro igjen, sier alt!!! da er det ikke bare en tabbe en gang som han angrer på!!!! hvis han sier han angrer,.. hvorfor dro han da tilbake til ho!???? syns veldig synd på deg. må være grusomt!! men ikke velg å lev videre med han pga du tror du ikke klarer det alene for det gjør du!!!!! håper det ordner seg for deg!
Gjest renate&nydelige christina Skrevet 11. november 2007 #23 Skrevet 11. november 2007 er du gravid også?? nei, vet du hva..er det mulig. for en drittsekk mener jeg. danskebåten,flatfyll what eva...den holder ikke asså:-(
Gjest Skrevet 11. november 2007 #24 Skrevet 11. november 2007 For å si det slik. Det hadde vært en fot i ræva og rett ut hos meg. For en idiot. Dette hadde jeg ikke funnet meg i. Grrr.... Har han gjort det en gang, kommer han nok desverre til å gjøre det igjen!
Northernlights Skrevet 12. november 2007 #25 Skrevet 12. november 2007 Åh,for en tosk av en mann!!!! Skjønner akkurat hvordan du har det =o( Jo,det går an å tilgi utroskap. Men krever enormt mye fra den utro parten. Jeg har tilgitt utroskapen til eksen, men det å tilgi noen noe sånt betyr ikke alltid at man fortsetter å bo sammen... Jeg klarte ikke det. Og vi hadde 4 herlige barn sammen. Vet han angrer utroskapen. Men jeg har fortalt han at jeg tilga han. Synes inderlig synd på deg....du kommer til å gå igjennom tre stadier. Minst. Sinne,sorg,frustrasjon og nummenhet. Jeg var nummen først. Deretter veldig lei meg, så kom sinnet. Men jeg måtte tilgi.Hvis ikke blir man bitter. Om du vil fortsette å bo sammen med han,det må du nesten bare kjenne selv; hva hjertet ditt sier. klemmer fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå