*jaja* Skrevet 2. november 2007 #76 Skrevet 2. november 2007 Hvis du får en gutt så tror jeg virkelig du vil endre synet ditt. Du vil elske barnet ditt uansett kjønn. Det tror jeg kommer automatisk, så synes ikke du skal bekymre deg over det. Og fødselen skal du også slappe helt av. Jeg har født to jenter, ei på 4 kilo og ei på 4600. Så jenter kan også bli store. Og fødslene gikk helt greit Håper du endrer tankegangen din litt. Uansett tror jeg du vil gjøre det hvis du får en gutt en dag.
mammame3avleggere:o))) Skrevet 2. november 2007 #77 Skrevet 2. november 2007 Er det noen mulighet for at du kan ha blitt seksuelt misbrukt av gutter/menn? Jeg kjenner igjen dine følelser. Hadde fullstendig glemt det ;o), men nå kom jeg på disse vonde følelsene. På tross av det, var jeg så heldig å bli mamma til verdens nydeligste gutt. En skjønn liten skapning, som var like hjelpesløs og avhengig av meg, som min datter var som baby. Denne gutten lærte meg at gutter og menn er gode mennesker de og, og jeg har gjennom han greid å få et bedre forhold til pappan:o). Ønsker deg alt godt i livet, og håper du får samme åpenbaring som jeg fikk! Klem
Ioren Skrevet 2. november 2007 #78 Skrevet 2. november 2007 Når man skriver inn på en så provoserende måte på et åpent forum; da må man regne med at folk faktisk blir provosert av det! Dette er et diskusjonsforum der alle har rett til å ytre sin mening. Jeg har lov til å skrive min mening like mye som hovedinnlegger her har. Om man trenger noen å snakke med er desverre ikke dette helt rette forum å skrike opp om hvor forferdelig man tror det vil være å få en gutt på. Her er vi faktisk en del (tydeligvis fler enn bare meg iallefall) guttemammaer som ikke kjenner oss igjen i måten hun beskriver gutter på. Og om du gidder å lese hele inlegget mitt så ønsker jeg henne faktisk lykke til og håper hun finner noen å snakke med (og det har fler enn meg gjort før i kveld også!),selvfølgelig skal ingen behøve å gå rundt med slike tanker. (jeg har bare sett nok av denne typen innlegg som har vist seg å være tull i mine snart tre år på BIM og DIB, derfor jeg la til i mitt innlegg at jeg håper det ikke er det, for de trenger vi faktisk ikke her inne.)
ormeynglet Skrevet 2. november 2007 #79 Skrevet 2. november 2007 Angst for ulike ting er veldig ofte irrasjonelle og ubegripelige for andre. La nå jenta få være i fred! Er dette seriøst så trenger hun vel ikke mer pepper for disse følelsene hun åpenbart selv har problemer med. Hun er bare brutalt ærlig. Som nevnt ovenfor så ta kontakt med privat psykolog før du evt. blir gravid igjen. Det finnes mange rundt omkring som sliter med "forbudte" tanker, og ofte skal det ikke så mye til før du tenker annerledes igjen:) Lykke til!
Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 2. november 2007 #80 Skrevet 2. november 2007 Syntes virkelig ikke dere skulle prøve å få flere barn. En ting til, hvor gammel er du? Håper du aldri tar ut spiralen, og at du for guds skyld aldri blir gravid igjen! Noe av det dummeste jeg noen gang har lest her inne:S Og du vet at det er jo 50% sjans for at du får gutt, så kos deg heller med den jenta du har. Syntes det er spesielt rart at du som allerede har barn, og vet hva det og være mor innebærer, tror at du ikke kommer til å få morsfølelse for gutten.... Herregud.....
PROVOSERT!!!!!!!!!!! Skrevet 2. november 2007 #81 Skrevet 2. november 2007 Kjære, kjære IkkeNina! Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, da jeg er enormt glad i barn. Men jeg skal prøve å forstå deg og dine følelser. Jeg syns du er inne på noe viktig i livet. Å innrømme redsel for ting. Egentlig så er det å få barn en stor utfordring uansett om det blir gutt, jente eller tvillinger, trillinger osv. Det er mye som skjer med eget voksenliv når en får et barn. For de fleste, så går alt greit. De blir gravide på relativt kort tid, de får et velskapt barn, og de lar helt vanlige barn vokse opp. Det du innrømmer, for deg selv og folk her inne, er noe som er iboende hos alle folk. Redsel for det ukjente. Alle mødre som sitter og svarer deg, har også ting de blir redde for. Det er mange som er redde for katter. DET skjønner ikke jeg. De syns måten de går på er ekkelt, måten de ser på deg, at en aldri kan være 100 % sikker på hvor enhar katten osv. Problemet for deg er at du har denne frykten for noe som "alle" skal elske uansett. De aller fleste av de mødrene her inne har også fått velskapte barn. Og jeg trur de aller fleste av dem igjen hadde fått sjokk, og lurt på åssen ting skulle gå om barnet f. eks hadde en sjelden, og "vanskelig" sjukdom. Mødre som får greie på UL at barnet har symdommer som får barna til å se annerledes ut, tenker akkurat det samme som deg. Hva om jeg ikke klarer å bli glad i barnet? Jeg syns ikke barn med ditt eller datt er søte. Så klart sier folk ikke dette høyt (som du gjør nå), men jeg skal innrømme at jeg hadde tenkt sånn. Men så tar omsorgsinstinktet over. Helt ærlig, uansett åssen barnet ser ut, hadde du klart å bare la det ligge i senga og gråte av sult? Jeg tror mange av de som har svart deg, har blitt irritert på deg, fordi de tror du sier at du syns at guttebarn er sånn eller sånn. Og kanskje du føler det sånn nå. Men det er heldigvis et av menneskets privilegier, å kunne endre mening. Med en gang du får din egen sønn i armene, så vil denne angsten være borte. Det er jeg 100% sikker på. Etter hvert som babyen blir eldre, så vil du lære det å kjenne. Du vil se deg selv i babyen. Jeg er av de som ikke syns alle barn er søte bare fordi de er barn. Alle barna har sin sjarm, men akkurat som andre levende vesen, så er det noe som tiltaler meg spesielt ved noen. Og jeg må si at jeg ønsker meg gutter :-) Jeg innbiller meg at de er enklere å ha med å gjøre når de blir eldre. Men jenter så blir det så lang badekø i hjemmet, masse baksnakking og sjalusidrama med andre jenter osv osv. Mor til venninna mi innrømte også at hun var mye tryggere da hennes 15 år gamle sønn var ute på kveldene, enn når vi ble 15 og var ute. Jeg tror du har angst nå, men jeg tror at når du får snakket med noen om dette, og tenkt deg om, og følt på det, at du vil begynne å føle deg heldig om du får en gutt også. Det er det de fleste ønsker...... en av hver :-) Masse lykke til videre! Jeg har full tro på at du vil bli en god mor til en gutt. (",)
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 2. november 2007 #82 Skrevet 2. november 2007 Hehe...det står jo faktisk skrevet hvor gammel hun er! Kanskje du burde lese et innlegg litt nøyere før du kommenterer.
Northernlights Skrevet 2. november 2007 #83 Skrevet 2. november 2007 Hm...hvordan skal det gaa naar jenta di kanskje blir en kvisete tenaaring,med litt ekstra vekt her og der?Hva naar hun blir "stor"??? Hvordan skal du takle noe saant? Har selv 6 barn. 4 av dem er gutter.Herlige gutter jeg er kjempeglad for aa ha faatt lov til aa vaere med paa og gi liv. Jeg skal innroemme jeg virkelig gjerne ville ha jente da jeg ventet nummer 3, etter 2 gutter. Men det var aldri noen panisk "MAA HA JENTEBABY-foelelse". Mitt raad til deg er aa bearbeide hva det naa er du strever med foer du tenker paa aa faa et barn til. For hvis du foeler det saa sterkt,saa blir det kanskje et problem om du faar en gutt,ja... Stakkars gutten da,,,
Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 2. november 2007 #84 Skrevet 2. november 2007 EEEEH.... Hun skrev i første tråd at hun LÅNER profilen til en venninde siden hun ønsker å være anonym...' Kanskje du som skulle lese først??;-)
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 2. november 2007 #85 Skrevet 2. november 2007 EEEEEEEEEEEHHHHHHHHHHH "Jeg låner profilen til Nina fordi jeg vil være annonym nå. Jeg er 24 år, og gift med en herlig mann. Sammen har vi en datter på ti mnd, og planlegger å prøve på nr to nå snart."
Ladybug~N&E Skrevet 2. november 2007 #86 Skrevet 2. november 2007 jeg tør ikke annet enn å tro at dette ikke er kødd. det fins faktisk mennesker som sliter med dette og trenger alt annet enn pepper for å komme seg gjennom dette. kanskje feil sted å lufte slike ting iom at det fins mange som regner med at dette er kødd og mange som tror at slike innlegg blir laget kun for å provosere. men uansett - et eller annet sted der ute sitter et stakkars menneske og sliter med disse tankene. om det er normalt vet jeg ikke men det er mye som ikke er karakterisert som normalt men som vi alikevel godtar. for det første... når du blir gravid bør du lufte dette for jordmor, ikke lege. en lege(de fleste) har lite peil på svangerskapsomsorg og har dårlig tid, det har jordmor. disse tankene forsvinner ikke av seg selv. du trenger hjelp til å se ting i et litt annet perspektiv. når du blir gravid - tenk på at dette barnet har du laget helt selv! skapt med kjærlighet og noen "smådeler" fra dere. når du føder og babyen kommer ut vil du nok kjenne igjen følelsen fra forrige gang du fødte. det er din baby! du har laget den! den har vokst inni deg i 9mnd! det er et lite menneske som er helt uskyldig her i verden og er kun til fordi dere har bestemt det! tenk på at smågutter og småjenter er stort sett helt like frem til de begynner å få personlighet. det er du selv som bestemmer åssen barnet ditt skal være.dette kommer fra oppdragelsen han får. han trenger hverken blir stor, brautende eller stygg! han vil nok ligne på en av dere;) stor trenger han heller ikke bli, pass på hva du spiser og ofte spiller mors og fars fødselsvekt inn. brautende blir han ikke om du oppdrar han annerledes. smågutter er ikke født slemme!!!! de er like snille og nydelige som hvilken som helst jente!! jeg har fått en liten gutt, verdens skjønneste selvfølgelig, på 2610 ved fødsel. han er sin onkels uttrykte bilde og om jeg får si det selv: min bror var et nydelig barn med hvite krøller og langt i fra stygg og feit. min sønn er nå 9uker gammel og jeg har aldri ønsket meg noen annen enn han. han er liten og god og smiler sitt store tannløse smil hver gang han ser meg;) en gutt kan være like søt som ei jente! når du våkner tidlig en morgen og hører lillegutten ligger og pludrer for seg selv og gir deg det største smilet i verden når du kommer for å hente han så tror jeg ikke du tenker at: faen i helvete hvorfor kan ikke du være ei jente!! du smelter totalt og bruker de tre neste dagen på å fortelle om dette til venner og kjente. det er ikke ekkelt å amme en gutt. det vil du nok merke. jeg ammet i begynnelsen, spilte ingen rolle for meg om det var en gutt eller ei jente da, han trengte mat. du kan like fint være guttemamma som jentemamma. vet at mange tenker om seg selv som enten guttemamma eller jentemamma. jeg er en utpreget guttemamma og vet rett og seltt ikke åssen jeg skal håndtere ei jente!! men det får jeg ta når den tida kommer;) jeg tror at du trenger å få dette på avstand. tror nok det er mye panikk for å få et stort, stygt og ekkelt barn. du har kun prøvd deg som jentemamma, hun er sikkert mammas lille prinsesse. en ev. gutt vil nok bli din lille prins og pappas øyensten;) snakk med jordmor om dette når du blir gravid og kanskje ta det opp med en fagkyndig før du blir gravid. best å få hjelp for dette før noe skjer så en baby ikke kommer uønsket til verden. (selv om jeg tror alle dine følelser vil snu i det du får din nyfødte sønn opp på brystet for første gang) ønsker deg all mulig lykke fremover og håper du får litt hjelp! for det er hjelp å få du må bare vite hvor du skal gå. kan ikke den ene hjeloe deg så går du til neste! stor klem! ps. ta en titt på profilen min og fortell meg at sønnen min er stygg og ekkel. han kommer til å bli verdens beste gutt! og det er fordi jeg elsker han og vil oppdra han til å bli en god gutt. jeg vil kose med han, gi han all den kjærlighet jeg er i stand til å gi og passe på at han har alt det han trenger. sånn kommer nok du til å tenke etterhvert også
Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 2. november 2007 #87 Skrevet 2. november 2007 Sorry, my bad;-) Ble bare fryktelig provosert over innlegget.
o7baby Skrevet 2. november 2007 #88 Skrevet 2. november 2007 Hvis dette er seriøst, så vil jeg anbefale deg å ikke spørre om kjønnet på ultralyd hvis du blir gravid igjen. For idet du får babyen i armene dine, uansett kjønn, så kommer du til å elske det. GARANTERT!!! Og du slipper å gå å grue deg i 9 mnd hvis det er en gutt og dessuten er det litt spennende å ikke vite og moro når alle rundt deg er helt sikre på at det blir det ene eller det andre. Og er barnet 10% større enn jenta di, så blir det ikke over 4 kg... Jeg har 2 nydelige gutter, første var 3390 gram, 49 cm lang og hodeomkrets 34 cm. Andremann var 3420 gram 50 cm og lik hodeomkrets. Og jeg tror de fleste gutter er lettere å ha med å gjøre, særlig i tenårene. Men det er jo egentlig opp til deg, hva slags oppdragelse du gir barna dine. Hvis du føler at fastlegen din ikke tar deg seriøst, så burde du kanskje bytte?
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 2. november 2007 #89 Skrevet 2. november 2007 Altså bytt fastlege og få den nye til å henvise deg!
Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥ Skrevet 2. november 2007 #90 Skrevet 2. november 2007 Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på dette innlegget... Du hadde en dum og barnslig måte å formulere deg, men jeg skjønner også hva du mener! Det var veldig unødvendig å skrive at gutter er feite og ekle, eller hva nå du enn skrev... dessuten SKAL babyer være feite! :-) Har sett like mange feite gutter som jenter. Sønnen min på 2 år er langt ifra feit! Han er så søt og snill å ha med å gjøre! er faktisk veldig glad for at jeg fikk gutt som første! Jeg hadde en storebror som beskyttet meg på skolen, og det ser jeg for meg at gutten min også vil gjøre. :-) Jeg legger ikke skjul på at det hadde vært gøy med ei jente som nr 2, men får jeg en gutt til kommer jeg til å elske ham like høyt som den helrige gutten jeg har nå! Men hvorfor må du ha en liten og nett baby? Jeg får følelse av at du får barn bare for å ha en liten nett å dolle opp og vise fram! Babyer vokser og blir store, skjønner du! Vil ikke ha noen liten nett, jeg! Vil ha en normalt stor baby som ikke ser syk ut! Håper du får hjelp med problemet ditt! Forresten så veide jeg 4910 gr ved fødselen, sambo veide 3300 gr og guttungen veide 3780 gr...
Gjest Skrevet 2. november 2007 #91 Skrevet 2. november 2007 Jeg misliker sterkt maaten du formulerer deg paa, men siden jeg ogsaa forstaar at du sliter med tankene dine velger jeg likevel aa svare deg. For aa faa hjelp boer du snakke med noen, og du boer nok velge noen som er tolerante og "fordomsfrie" slik at du faar snakket ut om foelelsene dine. Det koster litt aa gaa til psykolog, men du boer vurdere investeringen (man kjoeper jo utstyr til mange tusen naar man faar barn, se paa dette som et ledd i prosessen). For meg hoeres det ikke ut som om du egentlig frykter gutt, men at du frykter aa faa et barn som er annerledes enn datteren din. Jeg er selv helt oppslukt av soennen min og foeler at han er den mest perfekte ungen paa jord...og derfor er jeg heller ikke interessert i aa faa flere barn naa. Kanskje du ikke er klar for flere? Tenk deg noeye om, hvorfor vil du ha en til? Fordi du alltid har tenkt at to ganske tette er perfekt? Det er ikke noe man bare kan bestemme seg for paa forhaand det med hvor mange barn man skal ha, man maa foerst se hvordan man trives i morsrollen mener naa jeg...og dersom du ikke er klar til aa elske et nytt barn som det individet det faktisk er, saa boer du nok vente med flere barn. Snakk ut om det, om og om igjen, og bearbeid foelelsene dine skikkelig.
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 3. november 2007 #92 Skrevet 3. november 2007 Hmm.. Du sier at du er redd for å føde en gutt fordi de blir så store.. Om du spiser sunt i svangerskapet blir han nok ikke stor. Gutten min veide bare 10 gram mer enn jenta mi da de ble født,. Uansett pleier fødsel nr to å gå lettere og et guttesvangerskap er ofte lettere enn et jente svangerskap.
Gjest Skrevet 3. november 2007 #93 Skrevet 3. november 2007 stakkars,kan ikke være gøy å ha det sånn,spesielt når du har ett så sterkt ønske om en baby til.. ta kontakt med fødeavd,og snakk med en psykriatisk sykepleier,kan være kjempegodt å snakke med. syns også at du burde skifte fastlege,når ma tar opp ett alvorlig problem,skal ikke lege sitte å le. har selv to små søte gutter,som jeg elsker over alt på jord,og er sikker på at du hadde storkosa deg like mye med en liten gutt:) PS,syns folk har vært skikkelig stygge på dette innlegget,HI ber om råd,fordi at ho har ett problem. syns det blir veldig feil å angripe,og si at ho er syk og ikke burde få barn!!
m-mamma Skrevet 3. november 2007 #94 Skrevet 3. november 2007 Nå ble jeg faktisk litt lei meg. Jeg har gutt.
S.J.E.F.E.N Skrevet 3. november 2007 #95 Skrevet 3. november 2007 Hei hei! Jeg er vell en av hundre her nå som faktisk har følt det sånn som deg, jeg ville ikke vite no på ul for jeg var sikker på det var gutt, hadde jente fra før og følte at det guttegreiene kunne ikke jeg takle, hadde aldri før i hele mitt liv skiftet bleie på en guttebeibi og trodde det var kjempe rart, men så kom det en gutte beibi som var 1kg og 6cm større en det snuppa var, etter en 25timer lang fødsel og jeg elsket han fra første sekund måtte ha masse hjelp på sykehuset med stell og sånn men det gikk seg til.... Men du har faktisk ni mnd å venne deg til tanken,og uansett hva som kommer så vil du elske barnet like høyt som snuppa di det er jeg sikker på... Men jeg vil bare fortelle deg at du IKKE er syk i huet det er faktisk ikke din skyld at du føler det sånn du gjør, man kan ikke bestemme følelsene sine.... Lykke til klem fra ei som har hatt samme tankene som deg
prinsessetamtam Skrevet 3. november 2007 #96 Skrevet 3. november 2007 hei! Syns du får en del brutale svar her. Da jeg var gravid var 100% sikker på å få en jente, jeg så virkelig ikke for meg muligheten for å bli mamma til en gutt, en med utovertiss! Så kom UL og jeg fikk vite det var en gutt. Jeg følte meg skuffet og rar, og visste ikke helt hvordan jeg skulle håndtere det. Tok et par dager før jeg begynte å venne meg til tanken, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var faktisk ikke var 100 % komfortabel med tanken på en gutt resten av svangerskapet. Så ble han født og siden har jeg ikke tenkt over det! Han veide 3194 gram og var 50 cm, og veldig vakker! Men det beste av alt var at han var frisk! Kunne ikke vært mer forelsket i barnet mitt selv om det skulle blitt en jente Jeg tror nok følelsene dine ville forandret seg om du fikk en gutt, men du burde nok snakke med noen om dette. Jeg sitter litt med en følelse av at dette kan dreie seg mer om ditt forhold til menn enn en konkret redsel for å få en gutt. Da tenker jeg i forhold til det du sier om at du føler amming av gutt blir ekkelt. Håper det løser seg for deg hvert fall! Lykke til ps. har tenkt på hva jeg ønsker meg dersom jeg skal ha flere barn, og selv om det ville vært artig med en jente for å få en av hver, hadde det vært veldig koselig med en liten gutt til også.....hmmmmmm...
Prinsemammaen Skrevet 3. november 2007 #97 Skrevet 3. november 2007 Synes du har fått veldig mange krasse svar! Og helt unødvendig etter min mening. Selvfølgelig høres det sykt ut det du skriver. For meg høres det helt høl i huet ut. Jeg har en alldeles nydelig gutt som jeg ALDRI kunne tenkt meg å leve uten! Men jeg forstår at dette er noe du sliter med psykisk, og det kan ikke være lett! Det er vel ikke akkurat noe du styrer selv.... Men hjelp må du skaffe deg. Men vet ikke helt hvor. Hva med psykolog? Og har du snakket med helsestasjonen om dette? Ønsker deg bare masse lykke til! Håper du finner ut av problemene dine...! Klem
Gjest Skrevet 3. november 2007 #98 Skrevet 3. november 2007 Fascinerende at over halvparten av svarene tar innlegget ditt som et personangrep... Jeg kan bare signere Ladybug her jeg. Du skulle aldri skrevet "feit" s om jeg tror du i utgangspunktet ikke la så vekt på dette. Jeg hadde selv maaange rare tanker i hodet rundt det å gå barn, og synes ikke det su skriver er så horribelt egentlig. Når man tar hver og en person og "skreller av de ytterste lagene" finner man mye rart men det er nok ikke rette sted å lufte de her Hvis dette hindrer deg fra å få barn nr 2 og du i utgangspunktet ønsker deg nr 2 nå kan en jordmor/helsesøster/psykiatrisk sykepleier/psykolog/psykiater være faggrupper du kan oppsøke men jeg synes kanskje du er kommet langt i prosessen bare ved å være det bevisst. Det eneste jeg er enig i med flertallet her er at sjansen for at du vil føle annerledes hvis du skulle få en egen gutt er spnn ca 99.9%
Gjest Skrevet 3. november 2007 #99 Skrevet 3. november 2007 Beklager hehe..klarer ikke ta deg alvorlig. Og hvis du er alvorlig, trenger du hjelp. Ikke få flere barn hvertfall
Gjest Skrevet 3. november 2007 #100 Skrevet 3. november 2007 Man vil elske sine barn uansett kjønn, størrelse eller utseende.. Trodde alle som har barn har forstått det der..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå