Gå til innhold

Rektor ringte,ja...


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Heisann, jeg har en gutt på 9 år som også kan trøble innimellom. Har riktignok ikke ADHD, men finner på mye sprell likevel.

Om jeg skal snakke alvorsprat med han der han virkelig skal høre etter, forstå hva jeg sier og følge reglene vi setter, er det viktig at vi tar det i en rolig atmosfære. Jeg kunne godt tatt is og kakao sammen med han selv om han ikke "fortjente" belønning, men for å vise at jeg er glad i han og at jeg vil hjelpe han å gjøre de riktige tingene.

Før gjorde jeg det ikke sånn, fordi jeg mente det ble feil signal. Men etter jeg begynte med sånne samtaler er ting blitt mye bedre.

 

Fokuser på det positive, så tror jeg de vokser i riktig retning.

 

Sender deg en stor klem, kjenner følelsen du sitter med!

Skrevet

Med tanke på diagnose og historie så syntes jeg skolen kunne sett litt gjennom fingrene og heller grepet dette an på en litt mer "pedagogisk" måte..

 

Håper virkelig terapeuten forklarer rektor ståa..

 

B er en flott gutt og han har mye mellom ørene, men med en sånn diagnose så kommer ting litt feil ut kanskje og ting han har opplevd må bearbeides.. Og man kan ikke forlange at unger skal tenke at dette er det bare lov å (underbevisst) bearbeide på terapeutens kontor..

 

Flott at dere skal roe ned litt og ta en god prat..

 

 

 

Ikke vær for hard med han da ;-)

Skrevet

Takk for gode svar =o)

 

Nei,skal ikke være for hard. Jeg er mere trist i dag.

Skrevet

hmm, ikke enkelt. Klart, han er jo ny, og jeg forstår han ikke vil at de andre skal vite han er litt "annerledes". Selv om det kanskje hadde vært til det beste på en måte....(utrolig hvor tolerange unger er, bare de "vet"..)

Men, da fra småskolen kanskje... Ikke nå, det forstår jeg jo....

Sikkert ikke lett for han heller stakkars...:(

 

sexfreak...hihi... neida, dette er jo alderen for å "finne seg selv", noen er bare tidligere ute enn andre..:)

Men, forstår du som mor synes dette er vanskelig. Har da hatt litt med mine to eldste her jeg og, ikke alltid lett å være mor, å lure på hva andre tenker og tror..

 

Men, likevel, skolen tar vel litt hardt i uansett.

Kunne dere kanskje tatt opp slike ting ( ikke om din sønn - men generelt) på foreldremøte f.eks?

Det gjør vi her ofte. Uten å ta opp enkeltsaker. Men, når ungene blir litt større, så er det mye rart som skjer i en kropp, og det er kjekt å prate med andre om det.

Her tar vi ofte opp ting som internett, msn (ekle msn), "pornosider", etc etc... kjipe ting vi foreldre tenker og lurer på, og som vi ofte ( og ofte ubegrunnet og, føler oss helt alene om)

Plutselig finner vi ut, at dette er jo noe de fleste av oss går igjennom. Og barn er barn, noen er mer impulsive enn andre ( adhd eller ikke...).

 

:0)

 

 

 

 

Skrevet

Det i skolegården får du skrive ned og bruke i bryllupstalen hans, haha. Dette er jo standard ADHD oppførsel. (fikk ikke med meg hva som skjedde på skolebussen med gutten din).

 

Sjefen min var sånn, med både dysleksi og ADHD. Ganske praktisk, han sa jo alltid hva han tenkte, ingen overraskelser der... Men guri så mye trøbbel han fikk iblant... Han oppdaget heller ikke at det han sa gikk inn på folk før han så de gråte, og da ble han jo veldig lei seg for å ha vært umulig. Trøsten er jo at han er professor, da, det blir folk av sånt også... Men det ble en del blomsterkvaster av slikt... Og det med å løpe etter jentene og rope sånt hadde sjefen lært var en dårlig ide allerede som liten gutt, ja, haha...

 

Hva om gutten din må skrive et "I'm sorry" card til jenta han var stygg med? Som han lager selv? Hvis han ikke liker å skrive og sitte stille noe særlig allerede, så er det kanskje en grei måte å få tingene igjennom på? Du sitter over ham og får ham til å gjøre det? Han kan gå og levere sjøl også? Med deg i bilen, eller med? Gi det til pappan til jenta på døra... (skummelt...)

 

Brodern måtte komme med blomster og konfekt (fra lommepengene sine) da han brakk fingern (!) til lærerinna si en gang... (Et uhell, men allikevel.) Den svei, og det var bare en gang det skjedde, ja...

 

 

Skrevet

Så nå hva som hendte på skolebussen. At de sjekker med dere hvordan gutten har det (og gutten som begynte med samtalen...) synes jeg er helt greit. Siden begynneralderen kryper nedover mot 11(!) i USA for tiden... (yikes) Like greit å ha en grunn til å snakke om hvor babyer kommer fra og at det er greit å vente litt med å bli pappa enda... Han aner jo antakeligvis ikke hva han snakker om...

Skrevet

Og lær bort denne magiske setningen:

"I'm sorry, I really don't know what I'm talking about, do I?".

Skrevet

Nå vet jeg ikke lengre hva han vet og ikke vet,men han har full klarhet i hvordan babyer blir laget,og hvor de kommer ut.

 

Han er en flørter,det vet jeg. Henta han på skolen, og vi skal ha middag og deretter denne berømte pratestunden vår.

 

"I det minste ble jeg ikke suspendert fra skolen..." var det første han sa da han klatra inn i minivanen...

Er nå også en måte å se det på.

Skrevet

sorry altså, men nå måtte jeg le litt... hihi

Skrevet

"men det kommer du til å bli neste gang!" svarte jeg,da...

;o)

 

Skrevet

..."I det minste ble jeg ikke suspendert fra skolen..."

:)) hihi... han virker som en skikkelig søt gutt da ;))

Ser han nesten for meg ( jo, har jo sett bilder og:) Litt slik en liten "vimsekopp" med kommentarer rett fra levera ;))

 

Synes Expat hadde et godt forslag jeg da; med å skrive et lite kort til jenta! :)

Han trenger ikke vise det til andre likevel;)

 

:)

Skrevet

Ja,det var et godt forslag.Men da må han gi det på skolen,for vi aner jo ikke hvor de bor.

 

Rektoren hadde sagt til han at hun forsto at en 4.klassing kan ha "crush on a girl", men sånt sier man ikke...

 

Huff.Ikke lett å være mor til de større barna alltid heller.

Ja,han kan være gullandes søt og god og få meg til å le.

Men han har også fått meg til å gråte mange ganger....

 

Skrevet

Huff, er ikke lett å være liten.

 

Jeg har en 8 åring som mangler mye av impulskontroll som andre barn har. Dette gjør at han havner i uønskede situasjoner stadig vekk.

Spesielt på skolen, da han blir klovn i de situasjonene han ikke mestrer.

 

En ting jeg syns er viktig er at ting gutten min gjør på skolen, får han ikke straff for hjemme. gutten din har jo fått sin straff, hvorfor gi an en ny?

Syns riktig nok det var en dårlig straff, da det er kjempe viktig med sånne barn. At kosekvensene går hånd i hanske med hva de har gjort.

Krever litt av omgivelsene, men det er det eneste som fungerer.

 

Her hjemme snakker vi om hva som har skjedd, og jeg prøver å gi han råd. Forteller han hva som er akseptabelt eller ikke. Og hvordan han skal håndere en situasjon han ikke mestrer. Det er repetetisjon og repitisjon hele tiden.

Skrevet

NL

 

Jeg blir matt av å lese dette. Fordi de takler det jo helt feil... Jeg synes det er så feil.... Det er jo en fryktelig streng straff å gi ham. Han er jo bare 9 år og har diagnosen han har.. Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg er fryktelig uenig og synes det er urettferdig. Hadde aldri gjort det sånn selv- jeg har pedagog bakgrunn. Klemmer til deg og gutten, skjønner at dette ikke er lett for dere.

 

 

Skrevet

Han kan f.eks legge det i hennes sekk eller noe ;)

Men, han er kanskje "tøff" nok til å bare levere det fra seg og? :0)

 

Hmmm, "sånt sier man ikke nei" ? :) Jeg tenker Northernlights - at dette må du ikke la gå for mye inn på deg! :)

Han er et barn!!!!

Det bør alle forstå!!!

9 år!!!

Hvor langt tenker man da??

 

Har en 8 åring her og jeg. Han er en skikkelig "skravlehøne!!" for å si det mildt!! Jeg spør lærinnene hans mange ganger hva han egentlig forteller, fordi han er rett og slett en åpen bok, og snakker om alt!!!

Jeg har virkelig følt meg dum - mange ganger!! Og tenkt: hva tror de egentlig om meg?? som mor?? 5 barns mor ? og han som snakker om ALT!!??

 

:))

 

Ikke lett å være mor alltid nei, det er helt klart!;)

Sender deg en stor klem;)

 

OG - jeg så nå og dette om mamman din her hjemme.....

;(

Du har mye å tenke på, og mye å stri med, sender deg mange gode tanker og klemmer "over there" ;)

Skrevet

Du får innprente at det er sex som lager barn, da. Ikke bare "when mommy and daddy loves eachother very much etc" og bier og blomster. Men at det er det som er sex. Har han tatt koblingen der? Kanskje han andre ungen ikke visste det? Men at det er et ord som gir reaksjoner hos folk?

 

Og man må ville være en mommy eller daddy for å gjøre sånt. (Som storejenta regner og regner på for tiden, haha)

Skrevet

Vet du,han hadde misforstått noe av det.

Fordi sex også betyr kjønn, så hadde han ikke koblet det opp mot sex sex, og blandet noe fryktelig.

 

Mannen min skal på skolen i morgen tidlig,og da skal han snakke med rektor.

Vi har funnet ut litt mere nå,

Jenta går i klassen hans,og hun har kalt gutten min en "bag" i dag. Det betyr iflg gubben "slut", og ellers har han blitt erta og kalt gay og at han har "navnet-hans-germs".

Så jeg synes ikke de andre barna er så mye bedre!

 

Iallefall skal mannen min snakke med rektor,og be dem se litt nærmere på hvordan han har blitt behandlet bak ryggen på lærere.

Han er "the new kid on the block", og det er ikke lett.

Jeg tror han prøver hevde seg,og da gikk det over stokk og stein i går...

 

 

Skrevet

Nettopp det jeg mente lenger oppe ja - det er sannelig ikke lett å være ny på skolen heller. Lett at de andre rotter seg sammen også.

 

Kejmpefont at dere har funnet litt ut av hva som har skjedd. At han har rotet sammen sex og sex er jo ikke så rart heller.

 

Stakkars gutt - gi han en daim :-p

Skrevet

Daimen er bortevekke :-p

Han har fått saltlakris,da..hehe

Lillegutten angrep daimen da jeg pakket opp pakken, og da datteren min kom hjem snudde jeg ryggen til i 1 sekund,og POFF, var det bare 2 daimer igjen i skåla!

Dem tok JEG! =o)

 

Men det er igjen salte fisker ;o)

Skrevet

hohoho... enn mannen da? mer normal og ikke fullt så mye norskpåvirket? :-p

Skrevet

Han hater saltlakris ;o)

Mer på oss, sa datteren min!

 

Han har dratt tilbake til sykehuset nå. Styrtregner igjen, men han bare må få ei sprøyte for smertene. Svigerfar stakkars som kjører han...

 

Men jeg liker ikke være alene med ungene..

 

Skrevet

Huff, jeg synes så synd på deg i dag, når blir det nok liksom? Håper det går bedre med hele bunten så morgendagen blir bedre! Både mamman din, mannen din, problemene med skolen og været.. Gruff!

 

Si ifra hvis det er noe man kan gjøre for deg uten å være der :-)

 

Og spis en fisk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...