Jeg er verdens værste stemor....

[Verdens peneste gutter er mine]

En annen ting det koster en del å ha en ny baby også. Den trenger deg også mer enn en 15 åring gjør. Her er det en tenåring som er viktigest. Når enn er tenåring skjer det store omveltninger i livet og enn trenger litt stabilitet og trygghet da også. Og få føle seg hjemme med noen han kjenner

[Ballongmage]

En vanskelig situasjon dere er havnet i. Når man er sliten er det vanskelig å se en løsning på problemene. Kanskje det kan være en ide og snakke med familiekontoret. Greit at en utenifra kommer med råd og synspunkter. ikka så lett å se for den som er midt oppi det hele.

 

Er det ikke en mulighet for at dere får dere noe større, leie billigere eller flytte til en plass det er billige hus?

 

Prøv å se det positive med å ha en tenåring i huset. Han kan hjelp med til ting som å støvsug,skrell potet,pass på småsøskene osv og den mellomste kan hjelpe til med å rydde lekene etter minsten osv.

Det må være noe pappaen kan gjøre også som letter ting for deg, men som ikke sliter på helsa hans.

Ikke la tenåringen få vite at dere kanskje ikke kan ta han før dere har tatt en prat med noen utenfra. Han er fortsatt ikke voksen og trenger trygghet som alle andre barn.

Lykke til:)

 

[Kirsebæra]

Å herre gud, kvinnfolk!!(ikke hi, men alle de andre som vrir og vend på alt)

 

ØNSKER meg ett boblebad, men har ikke plass

ØNSKER meg en til baby, men Elias er forliten

ØNSKER meg en ny tlf, men har ikke råd

Ønsker meg en tur på spa, men har ikke råd....

 

get the picture?

 

og ka nicker har å si???

Æ skjønna godt ka ho mein, blir en helt ny hverdag og ho har aldri vært i situasjonen før å ha hatt en tenåring i hus.

 

Men æ trur du klar d her kjempegodt æ!!

Ta kontakt med kommunen og BV som noen over her sa og finn ei løsning. dåkker får helt sikkert bostøtte og mannen din har krav på barnetrygd og bidrag....

ikke bry dæ om de irriteranes kvinnfolkan her som bare vrir og vend på alt du si.....stå på,

klem

[ana baroma]

Du er ikke verdens verste stemorm men du er sikkert ganske sliten kan jeg tenke meg: Og da er det ikke alltid like lett å se lyset i tunellen og de gode løsningene.

 

Gutten må jo få bo hos pappan sin, det skulle bare mangle. Men begynn å nøste i en ende - snakk med bv, sosialkontor osv, legg alle kort på bordet og be om hjelp. Bostøtte, sosialhjelp osv. Dette er vel en jobb som mannen kanskje kan ta seg av? Om man er syk, så trenger man fortsatt noe å holde hjernen i trim med:)

 

Og i en overgangsperiode kan dere sikkert flytte på stua, la de to minste ha det største soverommet og den største det minste. Fire-åringen trenger kanskje ikke å se mer på TV enn barneTV som er ferdig 1840 uansett?

 

Kikk litt etter løsninger, og slapp av, du er sikkert en flott mamma og stemor!! Men ikke si nei til denne gutten, han trenger dere tydeligvis...

[☆mams og barna☆]

Jeg ble mest imponert over "Man kan jo ikke ta til seg et barn på heltid som man ikke har råd til å ha boende der..."....??? ta til seg et barn?? det er jo sønnen til mann hennes jo!

 

Samme og dårlig råd vi hadde hatt, så hadde jeg ALDRI i verden sagt at det ikke gikk, dersom snuppa skulle begynt og bo KUN hos meg!!! Og hadde sambo nekta på det, så tror jeg at jeg hadde kastet han ut. Høres kanskje drøyt ut. Men klart, om faren ikke vil ha han der pga samme problemene, så er det leit for sønnen hans.

Jeg vet hvordan det er og ikke være ønsket av far, og det er ikke noe godt, samme hva slags unnskyldning man har!

[Gjest]

Du har jo allerede tatt en avgjørelse og den synes jeg du bør holde på.

Grunnen er at jeg har selv erfart dette. Min far ville ha meg hos ham pga det ikke fungerte hjemme hos min mor, men min stemor ville ikke.

Det ble ikke en hyggelig opplevelse, for stemoren min var jeg alltid i veien. Hjalp til så godt jeg kunne, men ingenting var godt nok for henne. De hadde god plass og økonomi.

 

Tror ikke 15 åringen vil ha det godt av å bo sammen med dere. Du ser at det ikke går og jeg er enig med deg at det ser vanskelig ut.

 

At du vil skade forholdet ditt med å ta 15 åringen inn er jeg ganske så sikker på. Du ønsker det ikke. Du er i dag sliten og har ansvar som overgår det de fleste har her inne. Si det rett ut. Det er en mye bedre ide om han bor i fosterhjem/annen løsning, så kan han komme på helgebesøk til dere. Det er jo du som forsørger de to barna dere har sammen, forstår at det ikke blir lett å få en 15 åring inn. Han har behov for å ha det meste som de andre på sin alder. Hvordan skal dere klare en skyhøy mobilregning som må komme? Det er ikke riktig å kreve at han skal være perfekt i en alder der opprør er det normale.

 

Avgjørelsen din er brutal, men realistisk og velbegrunnet. Det er du som må klare å leve med den. Klarer du det uten anger og gi han omsorg når han er hos dere og akseptere fars pressanger tror jeg at han i ettertid vil takke deg.

 

Så ja jeg støtter deg i denne saken, av egen erfaring.

 

[-Hengebuksvinet-]

han ikke kunne bo hos moren lenger. Og helt fra jeg møtte faren, har jeg også vært bevisst på at det når som helst kan bli aktuelt å ha fast bosted her hos oss. På samme vis som min mann, med største selvfølge, har gått med på at min særkullssønn får bo fast hos oss.

 

Ser at situasjonen deres er vanskelig, men blir litt provosert over nicket ditt. Greit nok om det bare er et ønske, men man planlegger ikke et til barn om man ikke klarer å ta seg av dem man har fra før av!!!

 

Så jeg mener at du bør strekke deg langt, for å kunne finne en ordning på dette. Tenk så grusomt, at moren ikke klarer å fungere som omsorgsperson lenger. Og situasjonen blir jo dobbelt så ille, om ikke far heller klarer å stille opp for gutten.

 

Er det en mulighet at dere sover på stuen, for en periode. Om omsorgsovertakelsen bare er midlertidig?

[Kirsebæra]

far klarer ikke mye? var det slik det var?

og du har to jobber for å klare dere og enda er det bare såvidt?

 

tror dere andre da, at 15 åringen vil ha det bra hos en far som ikke kan være så mye behjelpelig for han i den alderen? ikke så lenge siden jeg var 15 og vet at en 15 åring kan være krevende og mye skjer i kroppen, i psyken og diverse i den alderen.

 

og tror dere 15 åringen vil ha det godt av at stemor er utbrent når hun kommer hjem fra jobbene? og skal leke med de andre brana, hjelpe 15 åringen med lekser? og lage middag?

 

tror dere 15 pringen vil ha det godt av at økonomien virkelig blir satt på prøve???

da mamma døde var jeg 16 og BV skulle ordne en forsterket hybel til meg.

det vil si at BV leier enten en sokkel eller kjellerleilighet og at jeg spiser hos de som eier leiligheten og alt det der, men har på en måte ''mitt eget''

 

det kan godt være at BV finner en slik plass i nærheten av stemor og far og at 15-åringen kan komme på besøk så ofte det lar seg gjøre....det trenger ikke være vanskeliger....og hvorfor bli provosert av nicket?

alle har da ett ønske om ett eller annet. det betyr ikke det at det faktisk går ann....skal man for faen ikke ha lov å ha ett nick uten å peppret nå heller??

herregud, ta dere sammen! SKJERPINGS!

[Gjest]

En 15åring i hus kan like mye være en ressurs som et problem, alt etter hvordan personlighet 15åringen har og innstillingen til de han skal bo sammen med.

Jeg tror at dersom jeg hadde fått inn en oppegående 15åring i mitt hus ville jeg vært overlykkelig. Jeg har hatt verdens mest håpløse 14-15- osv og nå 20 åring i hus, han er fullstendig ubrukelig og slett ingen ressurs. Han sliter meg ut mer enn mann, barn, hus og oppussing, studier på fulltid OG jobb gjør, med løgner, latskap, manglende beskjeder, manglende engasjement osv...

 

Men på den annen side, han er hverken min eller min manns barn, men det ville aldri kunne falt meg inn at han ikke skulle fått bo med oss!

ALDRI.

[123-indianere]

Takker for tilbakemeldinger....

 

For det første når det gjelder nicket mitt, SÅ JA JEG ØNSKER EN TIL, men aldri i verden nå. Han på 1 1/2 kaller mannen min arbeidsulykke for vi burde ikke fått han pga livssituasjonen. Men jeg nektet å fjerne og ville gjøre det beste ut av det.

 

For det andre fordi jeg sier nei, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Mannen min har snakket med bv og de har spurt om vi kan ta han og da har han sagt ja. VI får ikke vite noe mer før til uken for det skal være noe møter.

 

Ja mannen min får trygd som jeg skriver over. Men når man har boliglån og to barn i bhg + diverse andre utgifter...trygden dekker ikke huslånet en gang. Hadde han vært alene hadde han vært under fattigdomsgrensen.

 

Vi har spurt hva han vil, og han vil bo hos oss hvis han får eget rom. Det er ikke bare bare å flytte når man bor midt i Oslo, mannen går på skole gjennom nav som han ikke beholder hvis han flytter ut av Oslo (vi har vurdert det). 4 åringen går på Nic Waals inst for utredning for adhd. Og han har endelig slått seg til ro i bhg mtp de andre barna, personalet og støttepedagogene.

Det er en del andre faktorer som gjør at vi ikke bare kan selge og flytte avgårde. Jeg har bare en mor i familien som kan hjelpe oss av og til. Foreldrene til mannen bor i utlandet...

 

Som fler av dere skriver så får man det til. Og jeg har aldri vurdert å sette han til noe annet hjem men man må få lov til å få utløp for følelsene sine når man har hatt tunge år med sykdom, små barn og dårlig råd.....og jeg blir frustrert for at moren til 15 åringen som har lagt kjepper i hjulene for oss hele veien..og ikke kan ta vare på barna hun har satt til verden... ( og for de som lurer så synes hun det er viktigere å feste, drikke og la folk komme og gå i huset dems døgnet rundt. Hun orker/gidder ikke å jobbe så derfor så fikk hun heller noen små barn til når hun mistet stønader på eldste sønnen for da kunne hun være hjemme noen fler år til.....)

 

 

 

[Den heldige eier av ett barn]

Hvor blir han boende om dere sier nei?

[børdi]

vi har bodd 5 stk + katt på 60 kvm hele oppveksten min...

fram til jeg var 9 bodde vi på 38 kvm,, gikk det og..

Der der er hjerterom er det husrom...

Og mannen din klarer vel gjøre noe?

lage middag er ikke så belastende..?

og leke med ungene på stillferdig vis klarer han vel og,,,,

Og stesønnen kan hjelpe deg med div ting om han flytter til dere...

[123-indianere]

Som jeg skrev over så har far snakket med barnevernet og sagt at han kan bo hos oss. Og da blir det sånn hvis bv finner det best at barna ikke kan bo hos mor.

[123-indianere]

Nei mannen min kan ikke gjøre noe. Og det måtte jeg innfinne meg med da han ble syk.

Dessverre har 15 åringen blitt lært opp til at han ikke trenger å gjøre noe, så det blir en prosess med å få han til å hjelpe til og få han på skolen, få han til å gjøre lekser og gjøre normale ting i hjemmet.

 

Innlegget var bare ment som en utlufting på at ting er vanskelig og kjiipt. Jeg har aldri forskjllsbehandlet noen av ungene. KJøper jeg noe til de minste får han største samme i penger eller annet han trenger/har lyst på. Han har vært hos oss nesten hver helg hele det året her. I alle ferier etc. Han hadde seng på rommet til 4 åringen når han hadde eget rom, men der ville ikke 15 åringen sove for han fikk ikke sove i rom med andre.. så han har villet sove på sofaen. Så tilslutt tok vi ut sengen hans for å få plass til minsten siden den store sengen ikke ble brukt allikevel.

 

Men det er som nevnt mange faktorer her som jeg ikke har skevet om. Men det er det.. og det ordner seg sikkert..

 

 

[Gjest]

Han får jo mer trygd når han får flere unger og dere får jo også barnetrygd. Når du ble sammen med en som hadde barn fra før visste du vel om det?? En far (eller mor..) har IKKE rett til å si nei til at barnet sitt kan flytte til seg når den andre av foreldrene ikke er et alternativ. Hadde jeg vært mannen din ville jeg gått fra deg. Du har ikke rett til å stå mellom far og sønn. Sånn er det bare!

[mai mammaen til to]

kan dere ikke prøve å dele av f.eks en del av stuen eller noe? ev dere kan for en stund sove på stuen og han får deres rom? er jo trossalt sønnen hans det er snakk om

[solstråle69]

Uff, vil bare sende deg en god klem, og håper at det løser seg for dere! Skjønner at du måtte få ut litt frustrasjon, jeg er sikker på at du både er en god mor og stemor!

 

Håper ikke du tar deg nær av de direkte ufine innleggene her, dessverre er det noen som ikke har bedre vett. Lykke til! :-)

[♥Snulder]

Henger meg på Solståle sitt innlegg!! Det ordner seg nok skal du se. Synes det virker som du gjør ditt beste jeg!!!

 

Mange her som leser innlegget på merkelig måte.....

[123-indianere]

Tusen takk for det.

Jeg er nok litt misforstått... Men men sånn er nå det...

 

Alt ordner seg nok til slutt på den ene eller andre måten:-)

 

 

[Gjest Morn du]

Kan du lese nøye gjennom det HI har skrevet? Og så tenker du deg nøye om og ber om unnskyldning for ca. hvert eneste ord du har kommet med i innlegget ditt. Fysja meg!

[Lille my <3 1+1 <3]

Det ordner seg alltid for snille piker:)

[Espoir]

Å nei, dette skjærer meg i hjertet!

Skal gutten måtte flytte til fremmede i et forsterhjems fordi kona til pappaen hans ikke vil ha ham?

Det er da mye bedre for ham å komme til faren og stemoren og halvsøsknene sine enn å blir avvist av sin egen far og måtte bo et annet sted.

 

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg dette her, men det er nok MYE verre for den lille gutten (for man er faktisk en liten gutt når man er 15 år).

 

Dette fikk jeg helt klump i halsen av.

[Espoir]

Sorry, HI, nå ser jeg at du skriver at dere nok kommer til å imot ham likevel.

Det var bra :-)

 

Og jeg skjønner jo veldig godt at dette er tungt for deg, men dere klarer det sikkert.

Lykke til.

[stinen ♀ ♂ ♂]

Uff, jeg skjønner veldig godt at du er frustrert over situasjonen!! Og du er helt sikkert ikke en dårlig stemor:o) Du må bare få ting litt på plass og finne en god løsning på alt dette.

 

Noe av det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt var at dere bør flytte til et annet sted, men jeg så du skrev lenger nede at det blir et vanskelig alternativ for dere.

 

menjeg må ærlig talt si jeg lurer på noe..... Mannen din greier ikke å gjøre noen ting hjemme?? Det er jo greit nok i seg selv siden han er syk/uføre, men hvordan i alle dager greier han å gå på skole da? og hva i alle dager kan han jobbe som senere dersom han ikke klarer noen ting? Jeg bare undret litt over dette, men det kan jo selvfølgelig også hende at dette er noe hn erpålagt å gå på for å få penger..? Eller?

 

Uansett.... Jeg ville, som mange andre har foreslått, gitt ham deres soverom og flyttet ut i stua for en stund. Det er uhyre viktig at en 15-åring ikke mister hverken selvtillit eller gode rammer, for han er i en veldig sårbar alder. Det er veldig fort gjort å havne på kjøret, og da er veien tilbake ekstremt tung og lang. Narkotika er noe ordentlig dritt for å si det sånn, og du vil ikke for alt i verden at stesønnen din skal havne inn i den mølla:o) Dette kan selvfølgelig også skje dersom dere faktisk tar ham inn, men sannsynligheten er nok mindre enn om han må bo i fosterhjem.

 

Så en annen over her sa at dere ikke bør ta ham inn nettopp fordi at du ikke vilha ham der, men jeg tror ikke det er en god løsning. Jeg tror du er oppriktig glad i stesønnen din, og kommer til å være en super stemor for ham hvis han først kommer. Får ihvertfall inntrykket av at det bare er litt frustrasjon over alt som går imot deg om dagen som gjør at du "freser litt" her inne;o)

 

Synes du er flink jeg, og dette kommer til å gå utmerket. Forresten... Dersom det er snakk om omskolering for mannen din har han jo krav på dette fra andre kommuner også...? Med mindre han vil gå akkurat der han går nå, for da vil han nok miste plassen hvis han flytter.

 

Med tanke på det tunge livet du lever for tiden ville jeg faktisk vurdert litt seriøst å flytte selv om du egentlig ikke vil... Dere vil få et større hus (leilighet) et annet sted, og det vil nok hjelpe på mye. Barnehagene koster det samme over alt, og det finnes også gode tilbud for barn med ADHD andre steder hvis han først blir utredet der dere bor nå)

 

Det vil nok bli verre å flytte etter at de minste har begynt på skolen.... Bare en tanke:o)