Jeg er verdens værste stemor....

[123-indianere]

Jeg har en stesønn på 15. Min mann oog jeg har 2 barn, 4 år og 1 1/2 år. De to minste deler rom da vi har en 60 kvm 3 roms leil. Saken er at moren til 15 åringen har også fått 2 små som hun ikke klarer og ta vare på. Hun har avlastning på de av barnevernet. Nå vurderer barnevernet om de skal bli omplassert og 15 åringen flytte til oss. Jeg har sagt at det går ikke da vi ikke har plass og ikke råd. Mannen min er på trygd og jeg har 2 jobber for at vi skal ha tak over hodet og mat på bordet. Da mannen gikk ned til trygd måtte jeg begynne å jobbe ekstra pga tapt lønn. Jeg er en dritt fordi jeg sier nei. Men jeg orker ikke jobbe mer. Vi får heller ikke noe ekstra støtte for å ha han pga det er sønnen til mannen. Jeg er i utgpkt helt utslitt pga all jobbingen. Pluss at jeg må levere-hente i bhg. Lage middag, leke med ungene, handle mat, legge de etc.. pga at mannen min er syk og kan ikke belaste kroppen. Mannen har sagt at alle tre ungene får dele rom. 12 kvm (det er det største soverommet) Stakkars 15 åringen sier jeg, kommer aldri til å være alene. 1 åringen legger seg halv 7 og da går 4 åringen inn på vårt rom for å se på tv og leke i sengen vår til han skal legge seg.

Måtte bare få det ut.... ble sikkert rotete dette her.. men men... Det er jo ikke stesønnen min sin feil..

[Gjest]

Neida, du er ikke en fæl stemor!

Man kan jo ikke ta til seg et barn på heltid som man ikke har råd til å ha boende der...

Men hvis han skal ha sønnen hele tiden skal han vel ha barnebidrag av moren? og hvis hun ikke har råd til det skal jo staten betale det... og han har kanskje rett på dobbel barnetrygd?

snakk med trygdekontoret, kan jo være dere har rett på noe mer?

lykke til!

[Gjest]

Ønsker en til, er nicket ditt.

Nå kan jeg ikke helt se at det er så smart, når dere har det så trangt og dårlig økonomisk.

Og om mannen din er syk, får han vel sykepenger?

[(S)TinkerBelle <3]

festlig nick.... eh.

 

 

[Gjest]

Haha, ikke sant?

[Gjest]

det stusset jeg ved også...

[Holly❄️]

ser ikke helt det store problemet her jeg... mannen din får vel sykepenger?

 

Er ikke en drømmesituasjon for en 15 åring og dele rom nei, men kanskje bedre og få bo trygt hos pappan sin istedet for hos noen fremmede?

 

Han kan også få seg en deltidsjobb etter skoletid, slik at han har litt lommepenger.. da går jo ikke dette så mye utover økonomien deres.

 

Tror dessuten dere kan snakke med trygdekontoret/barnevernet/sosialen om og få støtte til diverse siden dere har havnet i denne situasjonen. F.eks bostøtte, eller billigere barnehageplasser...

[suseduse]

forskjell på å ønske og å prøve.. jeg ØNSKER meg en til jeg og men kan ikke pga sykdom..

men der det er vilje finner man alltids en løsning!

lykke til

kanskje ta en prat med barnevernet alle dere voksne, og se om dere kommer til en løsning!

[Mockanin]

Synes det er hjerterått og si nei til 15 åringen. Dette er en gutt som mest sansynlig trenger litt stabilitet og trygghet rundt seg. At du velger å si nei til at han synes jeg blir feil

MEN jeg skjønner også argumentene dine, penger, jobb osv. osv.

Forsøk å legge det litt til siden og på hva det kan gjøre for 15 åringen om han får komme og bo hos dere

 

 

Og så er det nicket ditt da... hmmm.......

[Frk. Vable]

jeg forstår deg, det kan ikke være enkelt.

Har ikke forslag å komme med, bare skjønne deg veldig godt!

Og ang. nicket til HI, det er noe annet å ØNSKE seg en til baby og å få inn en 15-åring i hus som man må forsørge nesten helt alene... Og i tillegg er det ikke din egen unge.

[Tøysetipp]

Mitt hjerte går ut til din stesønn. En 15-åring som mest sansynlig trenger ro og stabilitet i livet sitt. Dere kan gi ham det, selv på 50 kvm. Ikke under de mest gusntige forholdene, men allikevel så får gutten en mulighet til å være sammen med familien sin og de som er glad i ham.

 

Han kan jo hjelpe til med sine småsøsken og ta seg en avisjobb el. for å spe på økonomien.

 

Jeg får vondt i hjertet av å høre om sånt jeg.

[Mrs. Bouquet]

Jeg synes det hørtes tøft ut, men blir vel vanskelig å nekte sønnen å bo hos faren sin.

[Nit@™]

Dette her kan dere klare.

Vi satt i lignende situasjon da min stesønn var 13 år. Da døde moren hans. Vi bodde i en leilighet m 2 soverom med mine to barn på 9 og 7 år + en liten på vei.

Ta kontakt med kommunen, samarbeid med barnevernet. Dere kan få støtte derfra selv om han er sønnen til mannen din.

Siden barnevernet allerede er inne i saken er alt enklere! Dette var også tilfelle med min stesønn.

Spill med åpne kort for BV. Legg frem akkurat slik det er økonomisk og bomessig! Dette kan løses.

Om du ønsker er mailen min [email protected]

Hvis du vil spørre om noe og tror jeg kan hjelpe deg må du gjerne ta kontakt med meg!

[Northernlights]

Man hjelper de barna man allerede har satt til verden,før man tenker på forøkninger av familien....

 

Jeg må spørre; Hva vil 15 åringen selv??

Fordi om det er trangt hos dere, er det kanskje den plassen han VIL bo? Sammen faren sin?

 

Hadde ikke hatt hjerte til å si nei. Han er 15 år,ikke 3. Så det blir ikke verre belastning for mannen din, heller mere hjelp,vil jeg tro??

 

 

Jeg hadde satt alle kluter til for å finne større sted å bo. Med en gang!

Og bor han hos dere, er det barnetrygd iallefall,for han. Pluss barnebidrag. Det har dere krav på.

 

Håper dere finner ut av dette. Høres ut som om gutten trenger akutt hjelp NÅ.

 

[Kamomille]

Må egentlig si at jeg synes du er hjerterå.....

Man nekter da ikke et barn å bo sammen med sin far!!!

 

Om mannen din er syk så får han vel enten sykepenger, rehab eller uføretrygd? På rehap å uføre vil han få barnetillegg - ikke mye, men litt blir det jo. I tillegg vil han jo ha krav på bidrag enten fra mor eller fra staten!

 

Boforholdene kan alltids ordnes. dersom dere har ekstrem dårlig økonomi, vil dere få hjelp av nav og kommunen til bolig. Dere kan kanskje få kommunal bolig eller botilskudd fra staten. barnevernet kan også hjelpe dere - spesielt siden de allerede er inne i saken!!

 

 

[Northernlights]

Hvis dere ikke har noe sted å sende han til,og han ikke får være hos dere;

SEND HAN TIL MEG!

 

Vi har plass =o)

[Lille my <3 1+1 <3]

først må jeg bare si en ting til dere som svarer.... Hvorfor i allverden gir dere henne pepper for nicket??? Hva vet dere, kanskje hun lagde det nicket før hun fikk siste barn, og ikke har bytta??? Og det er som ei lengre opp her sa, det er forskjel på å ØNSKE seg et barn til, og på å PRØVE på å få en til.... I hennes situasjon tror jeg ikke de prøver på en til for å si det sånn.... Blir helt matt av hvordan folk vrir og vender på ting jeg ass.... er ikke mulig.....

 

Og til deg HI:

Dette ordner seg nok for dere, er som flere sier, dere får nok hjelp fra kommunen, div stønader.. bostøtte f.eks og bidrag for 15 åringen.... Og jeg tror nok kanskje han heller vil dele romm med småsøsknene sine en periode i stede for å bo hos noen fremmede... Om dere bor sånn en liten stund kan det hende dere får råd til en litt større leilighet etterhvert:)

Vil sende deg masse klemmer og lykkeønskninger:)

Dette klarer dere:)

[Vicky 83]

Jeg skjønner veldig godt at du synes at dette er tungt. En klem fra meg:-) Samtidig tror jeg at det skal kunne løses hvis dere vil! Har sterk tro på at dere vil få økonomisk støtte dersom dere legger alle kort på bordet, og samtidig sier at dere veldig gjerne vil ta dere av ham. Alternativet er jo fosterfamilie/barnehjem, og det vil også koste...

 

Og så sier jeg som flere har sagt før meg: Det er forskjell på å ønske og å faktisk prøve å få barn.

[firemerkersmør]

Jeg synes det værste er hvis mannen din går med på det. 15 åringen er hans barn på lik linje med de dere har sammen. Synes virkelig synd på 15 åringen ja. Han føler seg sikkert uønsket av alle. Ikke pent å forskjelsbehandle barn. Skal han i fosterhjem da??!!?? Nei, seriøst, gå en runde til med deg selv. HVis det er så ille burde dere tenkt på det før dere fikk "3" barn

[Gjest]

der det er hjerterom er det husrom!! må for all del tenke på gutten syns jeg.. det er viktig for han med trygghet så jeg syns dere skal la han være hos dere så lenge. man ordner alltid ting og stiller opp for hverandre syns jeg. dere kan jo evt la 1 åringen flytte inn med dere ?

[Fire småtroll]

Da min mamma ble nødt til å ta tenåringssønnen til sin nye mann i hus pga en lignende situasjon, fikk han foreldresoverommet, mens de to voksne "bodde" i stua en periode. De fikk etterhvert et større sted å bo for de fikk noe økonomisk støtte, bla.a bostøtte.. Det er sønnen til mannen din, du kan ikke nekte å ta han i hus, du visste vel om denne gutten da dere ble sammen? Mannen din har et ansvar og er like glad i denne gutten som i deres felles barn..

 

Sier ikke at det blir enkelt da, gutter i den alderen som havner i en sånn situasjon kan bli veldig "vanskelige", min mamma sleit veldig med sin stesønn, men han var en del av mannen hun var blitt glad i så han kunne ikke velges bort! Ønsker deg lykke til!

[Trulte76]

For sikkert litt pepper med meg nå..

 

MEN han er like mye samboeren din sin sønn som de to dere har felles..

Har han da ikke rett på å få bo med faren sin når moren ikke er istand til å ha han?

Han er jo 15 år..han kan jo sikkert trå til litt med hjelp av små søskene sine og hjelpe til litt hjemme..ser du skriver at du er så sliten fordi du må gjøre alt det der...han kan sikkert nok hjelpe til han også..

 

Mannen din får vel barnetrygda for han, siden han skal bo med dere..

 

Jeg også reagerte på nicket ønsker en til..

[Verdens peneste gutter er mine]

Kjenner jeg blir litt irritert på deg HI, her ønsker du ikke sønnen til mannen din i hus men det står at du ønsker et barn til. HVorfor i alle dager er det bedre å få en baby til midt oppi dette her da når du har det så trangt økonomisk. Og du spør heller ikke hva gutten ønsker, du snakker jo kun om dine egne ønsker.

[Northernlights]

Jeg synes ikke du er verdens verste stemor,og det er ikke kritikk av deg som person når jeg sier at det går faktisk an å få til dette her.

 

Jeg,mannen min og 3 barn bodde i en leilighet med bare 2 soverom veldig lenge. Jeg og mannen sov på stua. Ungene hadde soverommene. Det gikk veldig bra! Vi voksne trenger jo egentlig bare soverommet for å sove i,og da kan man likegodt sove på stua på natta.

Jeg gjorde det som enslig mamma også; jeg sov på stua,ungene fikk soverommene. Det var faktisk ikke så "fælt". Og jeg visste det kun var i en overgangsperiode.

 

Jeg forstår du er sliten. To jobber er mye, det vet jeg.

Men kan han ikke gjøre noenting,mannen i huset?? Min mann er også ufør, men litt klarer man da uansett.

 

Håper det løsner seg på beste måte for dere alle sammen.

[Learning to fly]

En 15 åring kan være veldig ressursterk og hjelpe masse til med barn og andre praktiske ting.

Sett deg i hans situasjon. Hva om din mor ikke kunne ta seg av deg, og du måtte flytte. Men pga stemoren, så fikk du heller ikke bo med pappa. Må kankjse bo med fremmed folk eller på instutisjon!

Det blir nok en omveltning for deg, men ting blir som man "tar" det. Tar du det tungt, ja da blir det enda tyngre. Det blir både trangt og annet i ditt hus, og du har allerede mye på deg. Men en 15 åring krever ikke alt det fysiske som de små barna du har gjør, og er sådann noe enklere. De kommer seg stort sett rundt på egenhånd, steller seg selv, lager mat selv osv. Prat er viktig og grensesetting og trygghet for en 15 åring, og det klarer nok mannen din, selv om han ikke kan belaste kroppen.

Å bo trangt, det gjør mange. Og som mange sier, så får dere sikkert noe hjelp fra trygdekontoret.