Denne tråden irriterer meg!

[Ikkelektuell]

Jeg gikk ut fra hovedinnlegget da jeg svarte, og HI skriver at hun provoseres av at folk sammenligner SA med å miste barn som er blitt født. Jeg mener derimot at sorg ikke kan settes noen "merkelapp" på, ingen sitter med fasiten på hvor mye sorg man har lov til å føle. Det er en reaksjon som arter seg like forskjellig som menneskene som opplever den, og den er slett ikke rasjonell.

 

Det vil IKKE si at jeg sammenligner spontanaborter med det å miste sitt fire år gamle barn - tvert imot. Jeg mener at det er umulig å sammenligne noe som helst, nettopp fordi sorg er en irrasjonell følelse, en dyp reaksjon som ikke lar seg styre. Sorg lar seg ikke definere av hendelsen som utløser den, fordi den varierer slik fra person til person. Debatten er derfor meningsløs.

[bixit]

Debatten er slettes ikke meningsløs. Til tross for at to ulike mennesker nødvendigvis vil oppleve en SA eller det å miste ett barn vidt forskjellig så er det likevel fornuftig å anta at ett og samme menneske vil oppleve begge hendelser vidt forskjellig også.

 

En spontanabort er en smertefull affære, ingen skulle måtte oppleve det, men jeg tør knapt tenke på hvordan det samme mennesket vil oppleve en dødfødsel..

Eller mener du at ett og samme menneske kan havne i dyp sorg over en SA men samtidig trekke på skuldrene av dødfødsel? For da har du helt rett, debatten er meningsløs..

[Matildesnusk + lille ups]

Har dere i det hele tatt lest den tråden som alt dette starta med; den tråden "som irriterer" HI?? Det den tråden handler om er ei stakkars 18 gammel jente som har hatt SA, men som blir hudfletta fordi hun prøver å få sympati. Det menes hun ikke har rett på sympati på det forumet fordi hun "bare" har hatt en SA tidlig i svangerskapet. Så jo; det de sier er at hun ikke har "rett" til å sørge like mye som dem som mister barnet seinere.

 

Og DET er det denne diskusjonen handler om.

 

 

[bixit]

Hmm nei, DENNE tråden handler om at noen mener det er utrolig å sammenlikne en SA med en dødfødsel og at dette skal være like fælt..

HI sier her at hun har vondt av jenta i den andre tråden og at hun faktisk har opplevd noe trist.

Synes forøvrig det var ganske flott at hun fikk noe sympati inne på akkurat det forumet i det hele tatt. Hun hadde nok fått i hauger og lass inne på "ufrivillig abort"?

[Anonym bruker]

Men du, som la inn dette innlegget........ Da skal jeg fortelle deg en ting, at om man mister et barn/forster tidlig eller seint........ spiller ingen rolle....... jeg mista faktisk både et foster og en eggleder før jul, pga svangerskap utenfor livmora........ Å hadde aldri i verden trodd jeg kunne reagere som jeg gjorde. tenkte, herregud, jeg visste jo ikke at jeg var gravid engang.

 

Så kom smertene og sjokket på engang om at jeg var gravid og at det var utenfor. Hvordan tror du jeg reagerte??? ved å juble og le????

 

Jeg hadde faktisk en så nedtur så du aner ikke...... Hundre millioner spørsmål.... ble deppa. Å da jeg prata med legen min om det, sa han at kvinner kunne faktisk få samme reaksjon om det er SA/MA eller utenfor om det så er tidlig eller ikke.

 

Blir da forbanna jeg når folk skal tro og mene om ting........

[Anonym bruker]

Hei. Jeg svarer aldri her inne egntlig, men følte for å bidra litt! Desverre "hører" jeg til inne på "vi mistet vår baby". Ble og provosert av den tråden der inne på lik linje med HI her. Skal prøve å forklare mine synspunkter litt. En person som ikke har opplevd noe fælt, som opplever en spontanabort kan lett si at det er det verste som har skjedd dem. For det er det kanskje. Jeg hadde en spontanabort for mange år siden, ble lei meg men tenker så og si aldri på det, sørget ikke heller. En spontanabort er vanlig, nesten alle vil oppleve det en gang. Har fått to barn etterpå. Ble gravid med nr tre og alt så fint ut. Bare dager før termin reiste vi til sykehuset pga vannvittige smerter i magen og fikk den tunge beskjeden at barnet mitt var dødt!!! Tro meg, det kan overhodet ikke sammenlignes med en sa!!! En bekjent kom bort til meg og så at hun visste hva jeg gikk gjennom, for hun mistet i uke 7! Da er du sneversynt altså!! Men tilbake til sa, en person som ikke har opplevd noe "verre" vil kanskje tro at det er det samme, men det er det ikke! Du kan ikke sammenligne en 3 kilos baby med en sa. Dette er det jævligste som har hendt meg, og det er noe jeg MÅ leve med, det er et savn for resten av livet!!! Det er (vanligvis) ikke en sa!! Vi ville prøve å bli gravide igjen, prøve å fylle noe av tomrommet etter babyen vår å ble gravide igjen etter en stund. Det endte i sa. Ble gravid igjen mnd etter det og har ennå spiren i magen min. Sorgen etter det barnet jeg mistet er ennå enorm, men tenker jeg på aborten som et stort tap og savn? Nei, jeg gjør ikke det. Det var såklart trist, hvertfall oppi alt det andre, men samtidig så vet jeg at det er naturens gang. (hvertfall på meg, vet det finnes unntak). Det er ikke naturlig å miste et barn til termin. Sjansen for det er en til tusen! Sjansen for å spontanabortere er vel rundt 25 prosent. Jeg har forståelse for at folk som spontanaborterer har en sorg, men ikke sammelign den med en sorg som vil vare hele livet. En sorg over barnet du fikk men ikke fikk bli kjent med utenfor! Jeg har opplevd begge deler å det er så fjernt fra hverandre at det er som natt å dag!!

Mener ikke å provosere med mitt innlegg.

[Anonym bruker]

Til Anonym 16-51

 

Hjertet mitt gråter for deg og barnet du mistet.

Jeg har heldigvis ikke opplevd det du har opplevd og håper jeg aldri får oppleve det.

Jeg synes også det blir helt horribelt å sammenligne en dødfødsel med en SA.

Klart en person som ikke har opplevd en dødfødsel tror at den sorgen de kjente ved sin SA er den største i verden - og det er det nok der og da.

Men hadde de opplevd en dødfødsel senere i livet, hadde de nok erfart at sorgen over SA var på et helt annet plan enn sorgen og dødfødselen.

Synes det er logisk og skjønner ikke at så mange synes dette er rart.

 

Uansett så har enhver like stor rett til å sørge uansett når i svangerskapet eller etter fødsel de mistet barnet sitt, og ingen har rett til å bagatellisere dette. Jeg synes likevel det er et hån mot de som har mistet et barn ved fødsel eller etter barnet er født, å sammenligne med å miste et barn via en SA tidlig i svangerskapet.

 

 

[Anonym bruker]

Må bare legge til en ting! Jeg som var anonym i innlegget over! En ting som provoserer meg KRAFTIG, er når folk som ikke har mistet OVERHODET uttaler seg og sier jo klart det er det samme!! Dere har faktisk ingen peiling overhodet, og det er utrolig sårende å høre at barnet mitt blir likestilt med en sa!! Det blir det samme som å si til henne som mistet sønnen på ti år at heldigvis var han bare ti, ikke tolv... For det hadde jo vært MYE verre!!

[Anonym bruker]

Takk du siste anonym! Du sa det på en bra måte! Jeg var anonym over deg!

[Ikkelektuell]

Jeg mener ingen ting om i hvilken grad andre mennesker opplever sorg. Det er og blir en privatsak. Selv om det er ulogisk å sammenligne en spontanabort med en dødfødsel, så er det vanskelig å omgå det faktum at folks reaksjoner i stor grad er styrt av erfaringene deres. Dersom noen har en SA og aldri har opplevd noe så vondt i sitt liv, så blir reaksjonen deretter. Hva som er "berettiget" og ikke, og hva andre oppfatter som logisk, det har fryktelig lite med saken å gjøre.

[Anonym bruker]

Dere klarer vel selv å se forskjell på å miste tidlig feks 12 og miste sent i uke 39 feks?? Snakker ikke om måling av sorg, for det er individuelt!!

 

I uke 12 er det et foster,som ikke hadde overlevd utenfor livmoren, ser ut som en liten alien , ikke kjent bevegelser fra babyen enda, er toppen 7 cm lang.Veier 20 g ca

 

-og i uke 39 er det en fullkommen baby som hadde overlevd utenfor mors mage. Og har trekk fra mor og far! Kjent beveglser fra uke 16 ca, er 3 kg og 50 cm lang.

 

Det er virkelig en vesentlig STOR forskjell!!!

 

Virkelig rart om ingen klarer å se dette??

 

Tenk dere selv, om dere skulle valgt mellom å miste tidlig eller seint??

 

Hvem vil gå i nesten 40 uker å bli kjent med babyen sin for så å føde et dødt barn??? De fleste ville vel valgt å miste tidlig om man måtte velge... dette fordi det er verre å miste sent!!

 

Dette er ikke snakk om sorg, for sorg føles forskjellig men det er forskjell på å vite at faren er der for å miste og så skjer det... enn å se fram til termin om få dager å vite at baby er dø....

 

Vi er alle bevist på at ting kan skje hele svangerskapet men fra uke 1-12 er alle redde for å miste siden det er så stor sannsynlighet!!!! Men mens ukene går så blir vi mer og mer avslappa i forhold til dette. Siden vi har sett at alt er bra og vi kjenner den lille!!!

 

Men jeg vet at jeg aldri ville følt det på samme måte å miste tidlig som seint!!

Å miste tidlig relativt vanlig mens sent hører til sjeldenhetene.

 

 

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

 

bra skrevet babygullz :)

[Anonym bruker]

MissSophie:

 

det er du som ikke har skjønt hva denne tråden handler om.

Jeg skriver innledningsvis at jeg ikke har problemer med å forstå at HI i den andre tråden har det vondt, og det er ikke hennes innlegg jeg blir provosert av.

Hun er 18 år, hun har opplevd noe vondt, og i tillegg fått en litt dårlig oppfølging av sykehuset, jeg har intet ønske om å verken hudflette henne eller batallisere det hun nå føler.

Jeg blir heller ikke provosert over at hun har gjort en feil ang valg av forum, for det er fort gjort, og hun skriver at hun ikke visste om det andre forumet. Greit nok.

Er du med så langt?

 

Jeg sier heller ikke at de som har en SA ikke har lov til å sørge, og at det er galt at de får en reaksjon.

Det som derimot provoserer meg, er at det kommer inn andre som påstår ganske bombastisk at det er like vondt å miste i en SA som å miste et større barn!

Spesielt når det kommer fra folk som bare har hatt en SA, og derfor ikke egentlig vet hva de snakker om.

De har ikke mistet et større barn, men allikevel er de "frekke" nok til å påstå at dette er like ille?

Hvordan i all verden vet de det?

Og hvordan tør de i det hele tatt å skrive noe slikt på et sånt forum?

Det er å vise null respekt og forståelse for hva brukerene på det forumet har opplevd.

 

Som en annen her påpeker så bra, jeg er også helt sikker på at en person som syntes en SA er jordens undergang også ville innse at det å miste et større barn er enormt mye verre om de en dag skulle oppleve det.

 

Så for å oppsummere kort, JA, det er normalt/riktig/forståelig at de som opplever en SA får en reaksjon og sørger.

Men kom ikke og påstå at det er like ille som å miste et større barn, og gjør det ihvertfall ikke på et slikt forum.

 

HI