Gå til innhold

Er det jeg som er teit her eller?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en ordning med at vi står opp med mini annenhver dag. Men jeg har stått opp de fire siste dagene, for han har ikke giddet. Sagt at jeg skal slutte å plage ham og han skal sove...

 

Men så lovet han meg i går at han skulle stå opp i dag. Det gjorde han altså ikke, og ble kjempesur på meg da jeg han skulle stå opp. Så det ble til at jeg måtte stå opp i dag igjen.

 

Jeg stod på badet og stelte meg, og plutselig klemstret mini lillefingeren sin i døren....det var helt grusomt, h*n hylte og jeg fikk panikk, løp inn og vekket mannen min og sa h*n hadde klemstret seg.

Da ble han kjempesint på meg, klikket og spurte hva som feilte meg, om jeg var helt hjelpeløs...så snudde han seg for å sove igjen. Brydde seg ikke om den klemstrede fingeren.

 

Er det jeg som er teit her?

Er det sånn man skal forvente at en mann?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde aldri funnet meg i noe slikt. Her står vi opp annenhver dag med mini, eller sammen. Den som sover lengre sover aldri mer enn en time mer uansett. Men nå er jeg så heldig å ha en mann som bryr seg like mye som jeg gjør.

 

Skrevet

Dere er teite begge to.

Skrevet

Da lurer jeg på hva dere mener jeg gjør som er teit.

 

HI.

Skrevet

Det er noe galt med mannen din. Det må han fikse for seg selv, og det nytter ikke å kjefte. Hvis han sliter deg ut, må han flytte for seg selv frem til han har fått i orden hva enn det er han sliter med. Mulig han svarte deg litt overilt når du kom inn på soverommet, men det var vel ikke stort han kunne gjøre fra eller til som du ikke kunne gjøre.

Skrevet

du er teit fordi du godtar at han gjør som han vil

du står opp alikevel, selv om det er hans tur, han har lovt osv osv....du lar han være sånn...skjønner?

og siden du lar han oppføre seg ¨feil, så fortsetter han med det

Skrevet

Men, Daniel...noen må jo stå opp med ungen når den er våken. Når en ikke gjør det, betyr det at en annen må gjøre det. Dette er tydeligvis en ukjent problemstilling for deg.

Skrevet

Jeg bestemte meg i dag for at jeg absolutt ikke skulle stå opp med mini. Men det endte med at h*n hylte og hørtes helt ufattelig lei seg ut, og mannen min leet ikke på lilletåen en gang. Gidder ikke høre i det hele tatt.

 

De få gangene han har giddet å stå opp, har jeg vært en "jævla egoistisk drittkjerring som ikke lar han sove"....

 

HI.

Skrevet

I morgen tidlig setter du et kne i ryggen på han og tupper gubben ut av senga. Funker kjempefint hos oss.....bortsett fra at det er min tur i morgen.

Skrevet

Det funker ikke bra her dessverre.

Da hyler og skriker han til meg, og setter mini fra seg på stuegolvet og går og legger seg igjen...Det er veldig lurt med en ti mnd. gammel baby som er høyt og lavt nemlig..

 

HI.

Skrevet

Åhhh, fytti helvete... Minner meg om han jeg var sammen med... Legg merke til VAR!

Skrevet

Jeg står fremdeles ved den løsningen jeg foreslo. Det som er slitsomt er ikke å ta seg av en unge alene, men irritasjonen over at den andre parten ikke lever opp til forventningene. Så lenge du bor sammen med en annen voksen har du visse forventninger til denne. De forventningene har du ikke om dere bor hver for dere. Hvis han flytter unngår dere mange krangler, og sjansen for at forholdet dere går ad undas reduseres.

Skrevet

ok, da må hun la fyren være alene med ungen da.....det er jo helt klart at han unngår å stå opp fordi hun gjør det alikevel.

 

ja det er en ukjent problemstilling for meg, jeg hadde aldri satt barn til verden med ett menneske som er så urimelig, barnslig, umoden osv osv.

Skrevet

Jeg er så sliten og lei at jeg kunne hylt ham rett inn i øret.

Han gir en god faen, og nekter å stå opp selv om han lover det. Jeg føler meg nesten utnyttet...sa det til han også her om dagen, og da sa han at det stemte absolutt ikke og jeg måtte ikke tro det. Så koste han og var så blid og glad, helt til morgenen etter...

 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut hvis det skal fortsette på denne måten. Jeg er så ufattelig lei av oppførselen hans.

 

 

HI.

Skrevet

Det er jo ikke sikkert han var sånn i utgangspunktet. Han høres syk ut. Hvem som helst kan bli syke.

Skrevet

Han hadde ikke bodd under mitt tak!

Skrevet

ja takk jeg vet alt om at folk kan bli syke / psyke

 

for du mener at han har ett psykisk problem ikkesant?

Skrevet

Tror nok mannen din har større problemer enn å stå opp med mini. Er nok ikke der årsaken ligger i det heletatt. Hiv han ut du, han der er ikke samarbeidsvillig før han forteller deg hva som er galt. Og følelsen sier at slik som det er nu, sier han ikke en dritt til deg. Og han vil nok ei heller samarbeide på noen punkt. Så å foreslå rådgivning vil nok være bortkastet.

Et realt slag i trynet (ikke fysisk...) er nok hva han trenger.

Skrevet

Jeg skjønner ikke at dere er sammen? Han bryr seg jo tydeligvis ikke om verken deg eller ungen

Skrevet

Ja....huff, det er så vannskelig. Jeg hadde aldri trodd at han skulle bli en sånn drittsekk av en far. Alt med oss "familien" er et ork som han egentlig helst ville unngått.

 

Jeg tror også han har psykiske problemer, men det har han "selvfølgelig ikke"...

 

Takk for at dere orker å svare.

HI.

Skrevet

Forklar ham at du er glad i ham, men at situasjonen sliter deg ut. Når han ligger nede, blir det desto viktigere at du holder deg oppe. Det er en fullstendig legitim ting å gjøre, og ikke la ham få deg til å føle deg bedriten. Det ordner seg.

Skrevet

Tusen takk, ja det er jo det jeg også håper på...

 

HI.

Skrevet

Trenger ikke å sitte så dypt vettu. Men at han har fått seg en knekk..

Som regel må det litt drastiske tiltak til å få øynene opp til menn som har blitt slik.

Dere vil nok bare ha godt av å være litt fra hverandre. En ser ting litt klarere da =)

 

Lykke til!

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva problemet er?? Hvorfor klager du på å stå opp til ungen din? Det skal jo være en glede. Ja jeg skjønner jo at du kan være lei og sliten. Men du kan jo alltids sove når mini sover. Det skal være slitsomt å være mor(!)

 

Er forsåvidt enig i at mannen din ikke er noe å ta vare på.. Men uansett syns jeg du klager over noe som skal være en glede

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...