->>-

[Cat.68]

Åhhh det der er så dumt. For det er jo ikke noen unger i dette landet som vokser opp med kun en mor eller far til stede.

[Gjest ->>-]

Vi har stebarnsadoptert hverandres biologiske barn. Dermed er vi begge juridiske mødre til sønnene våre (eller, vi er faktisk fedre i noen instanser, høhøh, men det har mest med lite oppdatert dataprogramvare å gjøre).

 

Om vi ikke hadde stebarnsadoptert, ville ungene hatt en juridisk forelder hver, men vi ville ikke blitt regnet som aleneforsørgere siden vi er i gift.

 

Dersom vi ikke var gift, hadde vi kvalifisert til overgangsstønad og slikt fra fødsel og tolv måneder frem i tid forutsatt at vi bodde sammen.

[Gjest ->>-]

Det mest påfallene absurde er vel gjerne at enslige i følge norsk lov står fritt til å adoptere. Jeg er med andre ord en velegnet mor om jeg er singel, men uegnet om jeg har kjæreste. Det er alltid like fascinerende å se Høybråten og comrades forsøke å argumentere for at dette ikke har noe med deres problemer med homofile å gjøre. =)

[Cat.68]

Ikke sant!! *rister oppgitt på hodet*

[Diva Muffin]

Hvordan er det med ektefellens fødselspermisjon da? Noen som helst rettigheter, siden barnet sannsynligvis ikke er adoptert på det tidspunktet?

[Gjest ->>-]

Dersom stebarnsadopsjon innvilges mens stønadsperioden fremdeles løper kan adopterende forelder ta ut fødselspermisjon/foreldrepenger på lik linje med den andre (med forbehold om at vedkommende må vente en stund i forhold til varslingsplikten man har til arbeidsgiver før uttak av permisjon). I praksis er det selvsagt noe dritt siden de fleste arbeidsgivere ikke blir veldig happy om noen plutselig skal ha en lengre permisjon.

 

Dersom barnet ikke adopteres før etter foreldrepermisjonen, har adopterende forelder ingen rettigheter. (Hederlige unntak er et par kommuner som har innført rettigheter til delvis uttak av foreldrepermisjon for kommunalt ansatte partnere som får barn - Nittedal har definitivt gjort det, Oslo pratet om å gjøre det i fjor, men jeg er litt usikker på hva det ble til).

 

Retten til to ukers omsorgspermisjon ved fødsel kan i mangel på far overføres til annen, da naturlig nok også partner. Den vil helst være ulønnet.

[Diva Muffin]

Hva om et lesbisk par kommer i kirka, og ønsker å døpe barnet sitt? De fleste prester har sikkert kommet så langt at de synes det er flott, men hva om man møter på "rette typen".. Kan denne presten nekte å døpe barnet hvis mor og partner er medlem av statskirka?

[Gjest ->>-]

Hmtja, joa - alle prester kan nekte å utføre rituelle handlinger på samvittighetsgrunnlag, men vedkommende ville nok få trøbbel med sine overordnede om media fikk snusen i det. Det fikk i hvert fall han som for litt siden nektet å døpe et barn fordi to av fadderne var homser (http://www.vl.no/kristenliv/article2835246.ece).

[Diva Muffin]

Hehe, husker den saken, ja.

Men takk for gode svar, føler jeg vet litt mer om hvordan folk i partnerskap opplever forskjellige ting

[Gjest ->>-]

Jo, værsågod. Kort oppsummert kan du vel si at de oppleves som provoserende, diskriminerende og frustrerende.

 

[Frk. frustrert med alle de små]

Herlighet, lever vi i 1980? Det er da helt normalt å leve i et lesbisk partnerskap! Ut ifra spørsmålene skulle man tro at dette var nytt og banebrytende, men det er det altså ikke.

[Gjest ->>-]

Hmjo, men jeg opplever vel kanskje at det er litt todelt: én gruppe er superliberale, men blir aldeles forskrekket når de hører hvilken juss som faktisk gjelder - en annen er mer konservativ og blir bare forskrekket når de hører andre se på det som en selvfølge at de skal ha barn selv om de er litt mer anatomisk like enn det jevne par.

 

 

[Frk. frustrert med alle de små]

hm, helt sant. For en verden vi lever i. Sparker temaet bittelitt over til minoritetsgruppene, der det er samme "politikk". Det som ofte ergrer meg, er at "vanlige" mennesker ikke kan se at det er en person bak der et sted....hm....

[Gjest ->>-]

Jo, det blir noe av det samme. Skjønt jeg tror det er langt vanskeligere å være muslim i Oslo enn det er å være homo, selv om jussen kanskje tar større hensyn til religiøse enn såkalt "seksuelle" minoriteter.

 

Det bruker å roe seg når man blir kjent med folk, men det er klart - det skal litt til før en haug skeive muslimer invaderer bygde-Norge ;-)

[Frk. frustrert med alle de små]

hehe, ja, det hadde vært litt av en snakkis her i alle fall.....jeg bor nemlig i bygde, bygde norge:)likevel, det har kommet seg. Nå har jeg bodd vekke i noen år, men folk er fremdeles veldig opptatt av hverandre. Hvis man går ut på fest hver tredje helg, så er man enten en utrolig dårlig mor, eller hore...free to pick:)

[Gjest ->>-]

Charming.

 

Jeg er nok litt bygdeforakter. Hver sin smak altså, men jeg har testet konseptet og det er grusomt langt fra min smak. Men fin natur og alt det der.