Er det vanlig å ringe/melde de vordene besteforeldrene

[Anonym bruker]

for å varsle om at nå er man på vei til sykehuset? Selv synes jeg det blir for mye ståhei..

[Anonym bruker]

Jeg skal i alle fall ikke gjøre det. Da kommer de bare til å gå i ring og være hysteriske til det hele er over, og det kan jo ta sin tid...

[Line_78]

Siden vi trenger barnevakt til guttungen, samt at min mor skal være med på fødselen, så kommer vi nok til å varsle begge sett besteforeldre når noe skjer ja :-) Om det er vanlig aner jeg ikke. Dere må nesten styre selv hvordan dere vil gjøre det.

[Gjest]

det skal i alle fall jeg gjøre! vil jo at dem skal komme når baby er ute.. de skal jo bli besteforeldre:) tror de hadde blitt skuffet om vi ikke sa fra.. men så skal nå den ene vordene bestemora bli med på selve fødselen også da;) -er vel litt mammadalt, jeg!

[Anonym bruker]

Hå! Det skal ihvertfall jeg gjøre og! Det er sikkert forskjellig fra person til person, men jeg tror faktisk mine foreldre ville synes det var litt trist om de ikke fikk beskjed om at det hele var i gang; de gleder seg jo så fælt! Så vi skal gi beskjed med det samme jeg kjenner første vondten; forhåpentligvis klarer de å hive seg på et fly relativt kjapt, for de skal komme så snart som mulig og hilse på den nye verdensborgeren. GLEDER MEG SÅNN TIL Å TA DEN TELEFONEN =D

[Tutla84 og ICSI turneren]

Dette er faktisk et hett diskusjonstema i heimen her........ Mannen vil og jeg vil absolutt ikke. I alle fall ikke før vi er på sykehuset og ting er ordentlig i gang! Men jeg har mest lyst å ringe rett etter at det er overstått og fortelle kjønn og navn samt vitale mål......... Har liksom ikke lyst på "forvetne" foreldre, svigers og familie ellers skal ringe og mase om hvordan det går. For alt vi vet kan vi bli der laaaaaaaaaaaang tid før ungen bestemmer seg for å komme.

[Snøfnugg75]

Det er nok like vanlig som uvanlig. Vi skal ikkje gjere det, fordi dei då går rundt og trakkar og sms'ar og er bekymra. Første gangen visste mi mor det, rett og slett fordi ho var i huset. Ho syntes det var skikkelig grusomt å gå rundt og vente (og fødselen min varte og rakk)

[twoboys & a girl]

Tar det etter fødselen, slik at ventetiden ikke blir så lang. Og så slipper man mas.

[Anonym bruker]

Det er nok som en sier like vanlig som uvanlig !

Det siste jeg tenker på mens jeg er i fødsel er vel å ringe svigers og fortelle at nå skjer det noe ...

[saray]

de er fint nødt til å være barnevakt for mine andre 2 små så.

fikk beskjed av mamma at hun ikke ville vite det før jeg var ferdig første gang,men det ble til at det var min far som måtte kjøre meg til sykehuset så bilen min sto hjemme hos dem så mamma skjønte det når hun kom hjem:)

har ellers så lange fødsler at "alle"skjønner når noe er i gjæret her i huset.

svigermor får ikke vite det før etterpå for hun bor så langt vekk og er ærlig talt ikke særlig interessert heller..:/

[line_n & sara]

vi trenger ikke barnevakt, så her ringer vi ingen! bor veggivegg med svigemor, da, så hun merker vell når riene starter! (hun har også badekar jeg tror jeg kommer til å bosette meg i før vi reiser!)

men min mor får bare vente til hele moroa er over!! sender nok en meld til søsteren min og bestevennina, men ingen fler!

[prøvekluten+3små]

mamma får vite,ens aærend fordi hun skal ha de to andre barna våre...ellers gidder jeg ikke proklamere at nå har jeg vondt,bare for at nyskjerrige folk da ska henge på telefonen å lure på hvor langt en er kommet...da vil jeg være i fred,så får alle den gode nyheten når ungen er vel ute:o)

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke sende melding før ungen er ute, for mamma og de kommer jo løpende med en gang. Og det orker jeg ikke, kan godt være jeg venter noen timer også, får se an hvordan jeg føler meg etter fødselen. Det viktigste er ikke å få besøk med en gang, det viktigste er hvordan jeg og babyn har det.

[Rakri]

Mora mi er sånn at hun vil absolutt ikke vite noe før det er overstått. Så jeg respekterer jo selvsagt det. Hva farmor og farfar vil har vi vel ikke undersøkt... synes det blir mer opp til dem. Stor mulighet for at vi enten blir satt igang, eller at det blir planlagt keisersnitt, så det er jo greit å ha noen å "sladre" til. Forøvrig bor alle besteforeldre laaangt unna (nærmeste er 65 mil) så vi blir vel ikke nedrent. Antar søstra mi og co kommer dagen etterpå iallefall - mens jentene mine kommer vel så fort som mulig. Kos med besøk, men så bruker jeg å være i god form etterpå. Håper jeg blir det nå også, selv om det er to som skal ut denne gangen..

[de tre bukkenebruse]

vi skal ha svigers til bvakt for gutten vår mens min mor skal være med på fødselen så vi ringer begge med en gang hehe:P

[Ezmeralda]

Jeg har planer om å sms blivende besteforeldere og aller nærmeste venner. :-) De vil jo gjerne være litt orientert.

[JonathanTheamamma]

Vi kommer til å ringe besteforelderene på begge sider.Det gjorde vi sist, og ga beskjed at vi ringte så fort det var over, og ga beskjed om at de ikke kom til å få svar dersom de prøvde å ringe.

Det var en helt grei deal for både oss og dem )

 

Tror nok mamma'n min var ganske nervøs, men hun hadde blitt skuffet om vi ikke hadde ringt tror jeg.

Pappa også var veldig glad for at vi ringte, og svigers kjørte oss til sykehuset.

[Mummimamma:-)]

Ringte da alt var overstått jeg. Bortsett fra til svigers som skulle sitte barnevakt.

[Athina']

Mamma og kjæresten hennes må jeg ringe for hun skal være med på fødselen. Bf og hans foreldre sender jeg vel en sms når jeg føler at det passer meg etter ungen har kommet (dette blir ikke prioritert), men de vitale mål og tidspunkt han kom ut.Pappa og dama ringer jeg rett etter fødselen, og min bror får en sms samtidig :-) Men jeg orker ikke noe pes og fra noen før jeg føder nei.

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

blir nok å ringe mine foreldre før vi drar til føden da dem skal være "barnevakt" for hunden vår mens vi er på sykehuset=)

resten av familien, og sambos familie får mms med bilde og vitale mål når den er kommet til verden=)

er i allefall planen å gjøre det slik, så får vi se hvor mye av planen vi klarer å holde=)

[Anonym bruker]

Vi smset våre respektive. Er jo litt artig å gi de litt spenning i hverdagen :-)

Sa også i fra til nære venner.

Liker selv å bli varslet av venner. Går liksom med tommelen i været for dem og venter spent på underet som skal skje...

[Skurvelurven]

Jeg skal ha planlagt keisersnitt neste uke, men har ikke fått dato enda (det ble bestemt på mandag). Samtlige jeg kjenner av familie og venner ringer og sender tekstmelding heeeeele tiden. "Har du fått dato?" "Når blir det?" "Du ringer vel på morgenen før det hele?"

Hyggelig at folk engasjerer seg, men jeg føler ikke akkurat at jeg har noen meldeplikt bare fordi jeg skal ta keisersnitt. Dessuten tror jeg ikke at jeg orker besøk samme dag som det skjer, og det faller visst ikke helt i smak hos noen av besteforeldrene. Men som jeg tenker, har de ventet i 9 måneder kan de vente en dag til.

Så jeg tenkte rett og slett at jeg sier til alle at jeg skal ta keisersnitt en dag eller to dager ETTER datoen jeg får, så får jeg i hvert fall fred og ro frem til det hele er over og kan heller ringe med overraskelsesnyheter når vesla er ute. Mulig det er litt egoistisk, men føler at jeg har lov til å være det nå

 

[Skurvelurven]

Og her er forresten det mest hysteriske scenarioet jeg ser for meg hvis jeg hadde ringt på forhånd.

Mamma: er anestesisykepleier og hadde råkjørt i 10 mil, for så å komme løpende inn på operasjonssalen og egenhendig revet ungen ut av meg.

Pappa: hadde kjørt sin egen bil fordi han ikke liker råkjøring, og hadde mest sannsynlig havnet på feil sykehus i feil fylke.

 

"Svigermor": Hadde løpt ned på sykehuskjøkkenet (der hun jobbet før) og ordnet et realt måltid (dama er oppsatt på å få andre til å spise hele tiden).

"Svigerfar": Hadde lest høyt fra bibelen i venterommet og kanskje dratt i gang et par salmer for sikkerhets skyld.

 

Knegg knegg:)

[Tulletutta]

Pappa er så engstelig av seg, men vil egentlig vite det. Men eg orker ikkje at han skal ringe samboer eller meg midt i for å høre om ALT er bra, så eg kommer ikkje til å sei noko føre det heile er over. Med mamma så er avtalen at eg skal ringe henne kvar dag nå fram over så når eg ikkje ringer eller hu ikkje får tak i meg så veit hu det sånn at hu kan ta vare på min stakkers hysteriske pappa. Han har det ikkje godt nå når einest ungen hans skal gjere noko så livsfarligt som å føde. He, he. Mamma seier at hu egentlig ikkje vil vete det med sikkerhet for hu vil berre gå å vente å egnste seg.

Svigers får samboer avgjøre. Men rekner med at han kanskje sender ein uskyldig mld til svigermor eller svigerrinna mi. Som veit å halde litt avstand i ein sånn situasjon noko som pappa mest sannsynlig ikkje ville.

 

[Anonym bruker]

For meg blir det en selvfølge å informere foreldre/svigerforeldre. Mine foreldre bor laaangt unna oss, så de blir ikke å komme løpende på sykehuset med en gang selv om jeg kunne ønsket det... Mine svigerforeldre er også såpass oppegående at de lar dette skje på våre premisser.