bekymret...

[Anonym bruker]

takk for alle gode svar og spes dere som ikke kjefter på meg selv om jeg har røyka litt igjen. skal prøve å la være heretter altså, å tro meg..har prøvd hele tiden men ikke alltid like lett..å spes ikke siste tiden da ting har vært litt vanskelig med samboer osv...føler liksom litt at jeg har vært veldig alene om dette å at han ikke har tatt så mye hensyn til meg, han har ikke akkurat vært den forståelsesfulle kommende pappan jeg hadde håpet han skulle være...har også en samboer som røyker inne..overalt..å ikke alltid like lett å sitte å se på at han røyker...

[Anonym bruker]

Uff...kjedelig å begynne igjen...er det ikke?

Hva gjorde at du ikke klarte å holde deg lengre...ikke vondt ment...

:-)

[Anonym bruker]

Lykke til videre!

:-)

[Anonym bruker]

Uff...skjønner du har det tøft.

Hadde du og samboer sluttet å røyke sammen, ville det kanskje vært lettere.

Tenker du/dere at han skal fortsette å røyke inne når barnet kommer?

 

Du må ha all mulig lykke til videre... :-)

[Anonym bruker]

ble bare litt mye for meg en stund..spes med en samboer som bare ber meg slutte å syte å klage å sånne ting...har vært sykmeldt for bekkenløsning å skal jo gjøre minst mulig liksom men det tar han ikke hensyn til..å hvis jeg har vondt i beina eller ryggen eller noe å spør om han vil massere så orker han ikke..da sier han bare at jeg "aldri" gjør noe for han osv...så er bare litt nedfor og lei meg om dagen..å når jeg sitter hjemme alene da så er det fort gjort...men skal virkelig prøve å skjerpe meg altså..

[Anonym bruker]

Stakkar...ikke lett dette, og hormoner gjør ikke saken enklere nå..

Håper du har gode venner som støtter deg.

Skulle hatt dask, han der samboeren din.. ;-)

Syns du fortjener omsorg og støtte nå..så lykke til!

[Anonym bruker]

Hold nå for f**n kjeft da! Det er ikke det denne tråden dreier seg om. Gå på røykedebatten hvis du er interessert i å diskutere denslags. Og nei, jeg røyker ikke, så nytter ikke å slenge det tilbake.

 

Til trådstarter:

Jeg kjenner vel stort sett aktivitet der inne jevnlig, men er stor forskjell på hvor kraftig det er, etter bl.a plassering går jeg utfra. Aktiviteten avtar også utover i uka ettersom jeg blir mer sliten mot helga. Gud veit hvorfor, men det er nå slik... Håper det virker litt beroligende for deg:-)

[Anonym bruker]

tusen takk det ordner seg nok..er i grunn vant til at han er litt sånn..men hadde vel kanskje forventet litt mer når jeg går gravid å kanskje ikke kroppen helt er med..å blir fort lei meg å begynner å gråte..men da får jeg bare beskjed om å slutte å sutre...han er veldig snill og omtenksom når han skjønner at det er alvor..men mange ganger føler jeg han bare tror jeg finner på ting..

men takk ordner seg nok