Hva er det verste du har opplevd?

[Anonym bruker]

Jeg mista min kjære bestemor for to år siden, det var forferdelig.

[Anonym bruker]

Fødselen.

5 mnd siden, men blir fortsatt fysisk dårlig av å tenke på den.

[Gjest]

Jeg har heldigvis vært forskånet for å oppleve så veldig fæle ting hittil.. Så det verste var nok da bestemor døde for 4 år siden, men hun var gammel og syk så det var jo til det beste det også.

[Anonym bruker]

Jeg har vært veldig heldig og har ikke opplevd mye fælt i mitt liv.

 

Men det vi opplever nå er vondt! Svigermor er sammen med en mann som mishandler henne, og som truer henne og min samboer på livet. Min kjære tar dette veldig innover seg, særlig nå etter at vi fikk den lille. Han er utrygg og klarer ikke slappe orntlig av noen gang, selv om det er en stund siden drapstruslene.

Han ønsker ikke å ha kontakt med mamman sin, siden ho alltid går tilbake til denne mannen. Men samtidig er det vanskelig å bryte helt med en mamma som både han og jeg er glade i. En utrolig vanskelig situasjon for oss dette!

[Anonym bruker]

Da trenger svigermoren din støtte kjære anonym! Det tar tid for en som opplever å bli misshandlet fysisk og psykiskt. Hun trenger å høre at dere synes det er vondt også. Stakkars sønnen. Hun trenger virkelig støtte skal hun klare å bryte!! Jeg veit hvor vondt det er for mammaen.

[Anonym bruker]

Når faren min tok sitt eget liv for 5 år siden... Etter 30 år som alkoholiker og narkoman i Oslo valgte han å ta sitt eget liv når han hadde vært nyktern i 6 mnd... Det er ikke rettferdig nei..

 

Velger å være anonym her.

[prins 07, prins 10]

Det må være å gå i begravelsen til min venninnes dødfødte barn når jeg selv hadde en uke til termin. Det er så jævlig at jeg fortsatt tenker på det nesten hver dag

[Mamman til M&E]

Huff, det hørtes veldig trist ut anonym 14.04.

 

Min værste opplevelse var også da jeg mistet min far for 8 år siden, han døde av kreft. Det var alldeles grusomt og jeg gråter fortsatt når jeg tenker på det.

[Anonym bruker]

å bli kastet ut av sitt egent hjem som barn 2 ganger pga at mor ikke fikk til å betale regningene

 

at pappa kjefta på mamma forann oss barna i ettertid (de var ikke sammen)

 

å bli mobba hver eneste dag i 5 år

 

se pappa i slosskamp med en ung gutt på min alder (kjente han ikke men denne gutten gjorde noe svært alvorlig som pappa ble sint for, og han var full..ingen unnskyldning men..)

 

å vite at mamma lyger for meg hele tiden

 

er ganske "kjent" her inne så jeg signerer med

[Suturtang]

min elskede pappa dødde 1 år siden.han fikk limfekreft og dødde etter 9 mnd med kamp....det verste opplevelse for meg er å vare sammen med pappa på sykehus 3 siste døgn i hans liv,se på hvordan han pines og ikke kunne gjøre NOE!!!!

[Anquor]

Då eg mista systra mi når eg var 6 år...

ho kjempa tappert i nokre veker etter fødselen...

 

No i ettertid synest eg meir synd på mamma og pappa som måtet begrave sitt eige barn fo andre gong ( dei mista ein gut året før eg var fødd også)

og samtidig måtte vere tappre for meg og storebroren min...

[Anonym bruker]

Til magnus sin mamma...

 

Ja det er skikkelig trist, stefaren min ligger på det siste nå han og, har fått kreft i magen, i lungene og i hjernen ja kort sagt i hele kroppen.. Det er skikkelig trist og jeg gråter mye jeg og..

Huff, jeg skjønner hvordan du har det, vi får glede oss over de små som skal føre slekta videre og huske de gode stundene med fedrene våres ..

 

klemmer

[Anonym bruker]

Ja, vi vet at ho trenger støtte og hjelp!

 

Ho har vært sammen med denne psykopaten i 6 år nå. Og vi har støttet og hjulpet så godt vi klarer og orker. Kjørt henne til krisesentre, til legevakten, ringt politiet så ho kan anmelde forholdene (ho har alltid trukket anmeldelsene etterpå), byttet lås i døra hennes så han ikke skal kunne komme inn (ho har alltid gitt han ny nøkkel når de blir sammen igjen) osv. Dette har på en måte vært greit nok (vondt, men vi klarer det) så lenge det bare har vært oss.

 

Men nå har vi blitt foreldre, og da blir vi redde på en annen måte! Vi vet at når han vil gjøre henne vondt så tar han det som betyr mest for henne. Tidligere har dette vært min samboer, derfor har det blitt drapstrusler mot han. Nå er denne lille babyen vår blitt den viktigste i verden, og vi er livredde for at han neste gang vil true med å gjøre skatten vår noe vondt.

 

Når min samboer er redd for at han ikke kan beskytte vårt mest dyrebare på jord, da kommer tankene om at det er best å ikke ha kontakt med mamman sin. Det er tross alt på grunn av at ho stadig går tilbake til denne mannen at både ho og vi må leve med disse truslene hengende over oss!

[Anonym bruker]

Er anonym akkurat nå, for jeg vil ikke knytte historien min opp til nicket mitt...

 

Jeg mistet min far til kreften, min svigerinne fødte et dødfødt barn, min farmor døde samme høsten, tidlig på våren etter mistet jeg min kjære mormor, min mor sliter med psykologiske problemer og alkoholproblemer, og for et par dager siden ble min farfar lagt inn på sykehus med slag. Jeg har ikke flere besteforeldre igjen enn han, da min morfar døde før jeg ble født.

 

Jeg vet ikke hva som er det verste jeg har opplevd, men til sammen er dette ganske tungt å gå gjennom på 1 1/2 år...

[Koala *g07*]

Huff triste historier her

 

Det verste som jeg har opplevd må være at jeg mista pappa 19 dager etter jeg fikk gutten min. Pappa døde helt brått og plutselig. Ikke syk eller noe. Det var hovedpulsåra som sprakk

Heldigvis rakk han komme å besøke oss, når vi var på sykehuset, 2 dager etter lillegutt kom. Han fikk holde barnebarnet sitt i armene, og stryke han over kinnet, det var det siste han gjorde før han reiste. Den siste klemmen fikk jeg.

Vi bor 40 mil unna så vanskelig å besøke hverandre ofte sånn sett.

Vi skulle komme i påsken, noe han gledet seg så utrolig til, men som han aldri fikk oppleve.

[Anonym bruker]

Uff så vondt å høre at en syk psykopat skal klare å ødelegge en hel familie. Jeg vet bare sjøl hvor svak man blir.. Dem er så jævli flinke til å trykke på dem riktige knappene. Og det tar som regel mange år bli sterk nok til å bryte! Prøv iallefall å støtt henne. Hun trenger det!

[Gjest]

-Å bli mobbet gjennom hele barndommen

-Å bo sammen med en voldelig psykopat og bli mishandlet i 2 år

-Å være sterkt deprimert og utbrent

 

[mam <3]

Jeg har ikke opplevd mye vondt her i livet. Det verste var når morfar døde av kreft da jeg var 11. Men det tyngste med det var egentlig å se hvordan mamma knakk helt sammen, morfar var en av de kjæreste personene i livet hennes. ;(

[Anonym bruker]

Er det noen tvunget deg til å bo sammen med en psykopat??????

2 år?Herregud! Det var ditt eget valg.

[Anonym bruker]

Herregud anonym 16:10.. Så lite du veit ang. psykopater! Bare ler av sånne utsagn. Trur du noen ønsker å ha det vondt? Det er bare ikke så jævlig lett å bli kvitt dem/ komme seg ut. Dem er eksperter på å snørre deg sammen på alle måter! Det tar faktisk lang tid å bli sterk nok! Jeg sitter sjøl i garnet enda.. Jeg merker jeg blir sterkere i forhold til han.. Og jeg er egentlig en super sterk jente. Med god jobb,økonomi, osv.. Men han har klart å gi meg sammenbrudd og ødelagt mye. Men han skal faan meg ikke klare å knuse meg! Jeg har gjennomskua alle smålighetene og han er egentlig bare Ynkelig!! Snart ferdig med han! Men en psykopat må bare oppleves før man kan forstå. Jeg tenkte vel egentlig det samme som deg før jeg satt fast sjøl.. Hadde ALDRI trodd jeg ville godta å bli behandla sånn..

[Gjest]

herregud anonym 16:10...

det er ikke så jævla enkelt!

Du blir innprentet med at du ikke er verdt en dritt, at ingen bryr seg om deg, at den du bor med er eneste du har i hele verden. og til slutt tror du det. og nei, jeg HADDE ingen andre. bodde langt hjemmefra, kjente nesten ingen... Skammet meg for mye (jepp, trodde det var min feil) til å søke hjelp. trodde alltid det skulle bli bedre. trodde jeg fortjente å bli behandlet sånn (var jo det jeg ble fortalt). Hadde ikke penger, hadde ikke venner, hadde ingen steder å gå. Og visste at hvis jeg dro kom han til å komme og gjøre noe drastisk. Jeg hadde heller ikke lov å gå ut av huset uten hans tillatelse utenom når jeg skulle på jobb og skole. han kontrollerte pengene mine, telefonen min osv osv osv. Så jeg kunne ikke stikke eller ringe noen. prøvde å ringe politiet men det tok 7 timer før de kom og da bare snakket de litt med han og stakk igjen, og så ble det et helvete.

man er altfor redd og motløs til å tørre å gjøre noenting. Man tror ikke det finnes noe godt i verden, og tror ikke i sin villeste fantasi at det finnes noen som vil hjelpe.

 

Anonym 16:38: takk skal du ha, og lykke til! du står i en vanskelig posisjon nå, men det ordner seg til slutt. det finnes alltid en utvei men man må planlegge godt og det tar tid... du har tatt det rette valget!

[guttebassen]

Forstod ikke at anonym måtte rakke ned på Sauen og frøken blomkål.. Hva var vitsen med det?? Noen som ikke har peiling iallefall. Godt du kom deg vekk!! Stolt av deg.

[Gjest]

takk skal du ha=)

noen anonyme eier tydeligvis ikke sosiale antenner...

[Anonym bruker]

da jeg fant mamman min død av kullosforgiftning (ulmebrann) for 4 mnd siden!

[Anonym bruker]

da jeg fant mamman min død av kullosforgifning (ulmebrann) .