Håpløs tenåring... Fortvilet:(

[Gjest]

Takk:)

NAV har vi vært i kontakt med, og PPT og oppfølgingstjenesten. De har ingenting å tilby dessverre.

 

Men BV har jeg faktisk ikke tenkt på siden han er myndig, har tenkt å prøve:)

Det er jo alltid verdt et forsøk!

[grå :)]

er vanskelig område det der og strengt tatt burde han ikke være ditt ansvar.

 

tror kanskje jeg hadde latt ham slutte skolen. sendt ham på hybeljakt og latt ham jobbe for penga sine og leve det reelle livet. tror livets skole er det som kanskje funker på han. han virker jo trivelig nok, men ja, litt tiltaksløs om man kan kalle det det.

 

tror han rett og slett må merke selv hva resultatet blir om han ikke fikser livet sitt. går han på dunken så lærer han forhåpentligvis av det. en liten vekker hadde vel ikke vært så dumt....

 

( hehe vet du hva? sånn apropos noe heeelt annet.

4, 2 unger og ett fang er fryktelig trangt:))) )

[NoDoubt]

Kom på en ting jeg hørte en pedagog hadde gjort med sønnen sin. Han var litt yngre da men...

Han slang alt fra seg. Klær, sko + + ALT! Hun ble skikkelig lei av å rydde etter hasn.Maste og maste til ingen nytte. Tilslutt begynte hun å ta alle tingene han kasta fra seg. En dag han skulle på fotballtrening kom han fortvilet fordi han ikke fant skoene og leggbeskytterne. Om hun visste hvor det var. "Ja", sa hun. "Du kan få de mot betaling. Jeg er ikke hushjelpen din men du behandler meg sånn og da skal jeg ha lønn!". Gutten ble satt ut men måtte bare gi seg og betale. Husker ikke summen. Han forventet å få pengene igjen, er jo ingen mødre som tar pengene til barna. Men det gjorde han ikke, hun hadde jo "tapt" da. Etter det så har han satt på plass ting selv.

 

Må si jeg gruer meg til den alderen sønnen din er i. Er så utrolig dumt at de ikke forstår at de bare ødelagger for seg selv!

 

Lykke til:-)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Joo, takk for det!

Var ille her en periode og måtte jo ringe purken tre eller fire ganger.

Pga vennene hans ble han helt klikk i hodet selv.

Huff..

Menmen, heldigvis er det over! hehe

 

Det som skjedde her var at han fikk bestemme: Hva vil du bli?

Han VILLE bli vekter.

Og han tok vekterkurs og besto det.

 

Har broren din en spesifikk plan for hva han vil bli?

Noe som bare krever et kurs?

Det hjalp broren min masse. Da fikk han et lite push for å VILLE

Det negative var at han ikke kunne få jobb før han var 23år. :/

 

Men, han ga ikke opp og har nå en selger jobb.

Har broren din lappen? Er han villig til å tjene penger? Virkelig JOBBE for det?

 

Da han fikk den jobben, ble han suuupergira.

Jobber fra 8 om morgenen til 22 om kvelden.

Alt for å få mest mulig navn for å få komme på demoer slik at han kan få solgt og få provisjon.

Det var et litt ekstra push, for da ville han tjene penger om han virkelig sto på..

[Gjest]

Litt ålreit å høre fra noen som har truffet slabbedasken også, hvilket inntrykk man har fått:)

Jeg er jo snart tom for andre alternativer så jeg må vel over til det, selv om jeg er redd for at det blir mye "opprydding" etterpå. (økonomisk spesielt) Jeg øsnker jo ikke at han skal sitte med gjeld oppover øra osv heller. Men, det er HANS ansvar, ikke mitt, i lengden:)

 

 

Og ja, jeg vil tro det er trangt, men akk så hyggelig da;)

Hun trives og dere trives går jeg ut fra?

[Gjest]

Haha, genialt;)

*notere ned i gode ideerboken*

[Gjest]

Han vet ikke hva han vil bli, ingen plan eller ønsker. (filmstjerne, rockeguru og slikt, men det er jo ikke veldig hverken konkret eller gjennomførbart...)

 

Han har ikke lappen og ikke penger til den, men jeg har spandert traffikalt GK. Men han tar ikke initiativ til å få øvelseskjøre heller så... *riste på hodet*

Og jobbe?! Nope, han er lat som en haug, og det eneste han gjør når han er hjemme er å ligge å se på film eller chatte på msn (noe han ikke får gjort nå siden jeg har kuttet nett-tilgangen)

[grå :)]

vet du, skaffer han seg gjeld så la ham ordne opp i det selv. han må lære en gang. har en slektning på over 50 år som bestandig har hatt foreldre til å redde seg ut av situasjoner og det har ikke akkurat hjulpet ham... la broren din få gjøre sine erfaringer. skaffer han seg trøbbel så må han lære seg å rydde opp i det. det kan like godt skje nå i stedet for om ti år.

 

ja vi koser oss skikkelig om dagen. hun har sklidd godt inn i familien og er med stort sett overalt:) funnet ut at hun elsker å løpe etter pinner, men fryktelig dårlig på å hente dem og gi dem fra seg *ler*.

 

hun er også en j**el på å hente stein i vannet og bære opp på land:)

[Gjest]

Han er jo som snytt ut av nesa på faren sin, som fremdeles ikke har vett til å gjøre opp for seg eller ta ansvar for noenting. (deriblandt sønnen og bikkja... 4 var jo pappa sin etter mamma ble borte)

 

 

Pinner er morsomme å løpe ettre, ta med bak en busk og gnage på.

Hehe.

Synes hun er så kul når hun dykker etter stein jeg, det er knalltøft å se på

Også den barten og de øyebryna hun får etterpå, kjempetøft!!

Godt å høre hun er lykkelig hos dere, og at hun sklir så godt inn, det var ingen lett avgjørelse å sende henne avgårde. Men det ble litt lettere når jeg traff dere da, siden både du og mannen har et kjempelag med både dyr og barn:)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Uffda..

Det er så ille ja..

 

Han virker helt bortevekk i tankegangen her..

Er det lenge siden han gikk på skole?

Vil han gå på folkehøyskole?

 

 

[Gjest]

Han går på skole nå, privat vgs, på min regning.

Han droppet ut i oktober i fjor fra offentlig vgs.

Har gått på folkehøyskole et år allerede:(

 

Så mulighetene er liksom ikke så veldig mange lenger.

Kanskje la han lese dette sp skjønner han litt mer av problemet?!

[grå :)]

takker:)

har ledd mye av henne ja. lurte fælt på hva hun holdt på med uti vanne første gangen jeg så det. det er jo ikke akkurat små steiner og kvister hun kommer med heller:) hun har litt av en teknikk på det der:)

[Mrs. Bouquet]

Unnskyld, men at han skal betale husleie og du sier han har fått innetider og leggetider, er fratatt tilgang til internett ++ hører ikke sammen. Er han så voksen at han må betale for seg, mener jeg du ikke har noe med når han legger seg osv. Enten behandles han som voksen eller barn.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ok..

 

Hvis jeg husker riktig så sto han i fare for å ikke få karakterer?

Det gjorde broren min også..

Han gikk på folkehøyskole ifjor.

Nå betaler han tilbake lånet.. :/

 

Tror det er snakk om 5 0000 jeg.

Åsså har han billån 170 000

Forsikring på mange tusen fordi han er under 23 og har ungdomstillegg vettu..

 

Det har blitt utrolig masse penger for han og han fikk opp øynene når han så hvor fælt mamma og pappa slet for han.

Vanligvis handler mamma mat for 1000kr i uka.

I en periode handlet hun for 500 slik at 2000 i mnd kunne gå på regninger til broren min..

Det sier litt..

 

Han fikk dårlig samvittighet for dette.

Ble sint me engang, for det var jo ikke hans ansvar. Men når han fikk tenkt seg om VAR det jo det..!!

 

Barnevernet understreket på den tiden at hans problem var lite oppimot andre unger. Men det var stort nok og han måtte innse at han var sin egen person.

 

Ville anbefalt deg å tatt en tur til BV.

Fått gode tips og råd der.

Selv om han er myndig, kan de gi tips til deg som fungerer som "forelder" siden han bor i ditt hus og lign.

 

Håper det løser seg for din del altså!!

Vet hvor ille dette er..

[hit og dit]

Eg har ingen tenåringer sjølv, og derfor liten erfaring på dette feltet. Derimot så har eg vert ein

 

Eg var ein veldig god elev på barne- og ungdomsskulen, men diverse småting som skjedde meg gjennom denne skuletida gjorde at eg forandra meg mykje. Kva det konkret var veit eg ikkje, me flytta, foreldra mine fekk små ungar, eg fekk ei veldig dårlig venninne og meir. Små ting. Søskene mine var ei stor glede for meg, men det gjorde at foreldra mine ikkje hadde så mykje tid til meg lenger. Det er lett å glemme ei stille jente, uten at eg er bitter av den grunn.

 

Då eg begynte på vidaregånde så hadde eg ikkje overskudd til skulen lenger. Eg orka ikkje gå til timane og eg klarte ikkje å lese på faga. Mine tidlegare gode karakterar gjekk nedover. Etterkvart så gjekk alvoret opp for meg og. Nokre av desse dårlege karakterane var endelege. Det var for seint å endre dei. Dette gjorde meg enda meir ille til mote, og konsentrasjonen og innsatsen deretter. Heime var det kjeft å få, for latskap og dårlege karakterar. Eg kjende meg kjempe dårlig, men klarte ikkje med beste innsats å gjera det betre. Det heile vart ein ond sirkel. Til slutt valgte eg å gå til legen. Eg trudde eg hadde jernmangel eller liknande, men det viste seg at eg var deprimert. Sjølv om eg fekk behandling for dette, så tok det lang tid å bearbeide nederlaget med eit vitnemål som eg synes er alt for dårlig.

 

Dette vart ei lang historie om meg, og det var ikkje meininga å ta fokuset bort fra bror din. Det eg ville med mi historie var at det er ikkje sikkert han er håplaus, men det kan hende han kjenner seg håplaus. Det er ei veldig vond kjensle å ha! Istadenfor å skjenne på han på grunn av fraværet så kan det hende det hjelper betre å snakke med han. Eg ser du skriver at dåke har veldig god kontakt. Bruk den!

 

Lykke til.

[Gjest]

Jeg var en grusom tenåring. Virkelig forferdelig. Men det ble da folk av meg også, tilslutt. Uansett hva min mor lokket/truet med, gjorde/ikke gjorde, så ga jeg en god faen (aner ikke hvorfor, skulle vel være tøff og teste grenser, ikke at grensene brydde meg heller).

 

Det var 2 ting som endret min oppførsel; en super lærer på skolen, som i motsetning til alle andre, ikke ga meg opp.

Og jeg byttet omgangskrets, et bevisst valg fordi jeg skjønte selv at å henge med dophuer, ikke fører noe bra med seg.

Og ny omgangskrets åpnet noen nye dører og jeg fikk meg en deltidsjobb etter skolen. Det var utrolig stas å tjene egne penger og samtidig, så ble det mindre tid til ugang;-)

 

Nå er jo ikke dette noe som en forelder kan gjøre, dessverre. Men du kan hjelpe han å få seg en deltidsjobb, hvis han ikke allerede har en.

Kanskje det kan få han til å våkne litt?

 

Jeg krysser fingrene for dere:-)

 

 

[Gjest]

Hm, du skulle presisert i innlegget at du ikke er moren hans og bare 25 år, for da stiller saken seg veldig annerledes!

 

Siden du verken er mor/stemor/brysom gammeltante, så står du faktisk ikke i posisjon til å true/lokke/stenge internett etc. Herlighet, hadde min plagsomme veslevoksne søster på 25 behandlet meg slik da jeg var 18 så skal jeg love deg jeg hadde oppført meg verre, kun for å provosere.

 

Mitt beste råd er; la han være, at du oppfører deg som du skulle vært mora hans gjør oppførselen hans enda verre.

[Northernlights]

Du sier han vil til USA et aar?

La han reise =o)

Og bo hos en familie med eldre tenaaringer,med klare strukturer i hjemmet.

(vi vet jo at de oppfoerer seg bedre borte enn hjemm,disse haapefulle vi har satt til verden)

 

Jeg synes du har gjort alle de "riktige" tingene,og da er det kanskje bare paa tide aa la han fly med vingene sine. Ut av redet. Ta eget ansvar.

Hvis ikke det hjelper, er han nok ikke voksen nok enda.

 

 

 

 

[Northernlights]

Naa leste jeg du er soesteren hans,ikke mora ;o)

Men likevel; han maa nok ut i verden paa egen haand for aa se hva livet er.

Noe han ikke har forstaatt eller sett enda.

 

Forstaar ikke at bestemora skal drive og gi han penger,jeg da,....

[Gjest]

Han eier halve huset, vi pusser det opp for våre egne penger (jeg og mannen) og han får henge med på verdiøkningen, "gratis".

Han betaler en symbolsk sum for å lære hvordan verden fungerer og bidra til en god rundgang p økonomien.

 

Men noe må jeg bruke når han går på skole for å få ham opp om morgenen og få ham til å følge opp oppgaver hjemme.

Innetid er kl 24 på skoledager, og leggetid kl 01, helgene står han fritt.

Før jeg innførte disse kunne han komme tuslende hjem i 4 tiden og sitte på nettet til kl 5 og sove til kl 14 (selv om det var skoledag, han var jo trøtt)

 

Når det kommer til internett er det en straff for at han har løyet til meg, og benyttes fordi da blir han ikke sittende alene på rommet hele dagen/kvelden/natten.

I tillegg så har han hatt så mye virus og skit på maskinen at internettleverandøren fratok oss internett i 14 dager pga spam. Så det finnes jo en grunn for valget av "straffemetoder".

 

Han bør behandles som en voksen og jeg begynte med det utgangspunktet når vi flyttet inn her, men når det ikke fungerer så må jeg jo finne på noe annet.

 

Hvordan ville du løst det?

Gjerne både som barn og som voksen?!

[Gjest]

Hufsemor; jeg ER mora han, på en måte.

Når ingen andre har påtatt seg den jobben de siste 6 årene s har det tilfalt meg. Jeg var også hans verge fra han var 14.

 

Og jeg, som den plagsomme, irriterende søsteren på 25 som har kjøpt ny garderobe til ham, ny seng etc fordi han trengte det, jeg som betaler skolegangen hans, maten hans, husly, bøker, hygieneartikler, fritidssyssler, tja, alle de tingene en forelder betaler, jeg synes jeg også har rettigheter andre veien når han bor under mitt tak!

Hadde ikke jeg vært fungerende som "forelder" hadde dette heller ikke vært en problemstilling. Og jeg ønsker ikke denne rollen, men den har allikevel falt på meg. Sånn er det bare.

 

Det finnes ingen andre som kan ta den rollen.

[Gjest]

Hun er bare snill og gammel Northern;)

Jeg har alltid fått og det er snakk om 200 kroner.

Synes det er greit nok egentlig, så har han til å finne på ting med venner og sånn.

 

Når det kommer til USA turen må han jo ha litt karakterer og gjerne ha fullført vgs for å komme inn på det han øsnker å gå på "over there", og det får han jo ikke dersom han fortsetter i samme stil som nå

 

Tusen takk for flotte og gode (og LANGE) svar alle sammen, jeg setter veldig stor pris på å få litt andre synspunkter enn mitt litt fastlåste, oppgitte og slitne syn;) Hehe...

[Northernlights]

200 kroner er jo ikke mye,men han burde gjoere noe til gjengjeld synes jeg.

=o)

 

Hva med aa minne han paa at USA ligger og venter paa han DERSOM han snur om paa holdningene sine?

Kanskje han ikke ser skogen for bare traer akkurat naa?

 

Be han iallefall fullfoere VGS,saann at en amerikansk skole er villig til og ta han inn. Saa kan han soeke laanekassen,dersom han gaar her et par aar.

Ikke saa dumt om du setter fram et par alternativer.

 

Hvis ikke er det paa rumpa UT,og klare seg selv. Og da maa du mene det.

 

[Gjest]

Det er ikke mye, men det blir jo litt gjennom et år:)

Men hun har alltid gjort det, også med meg og hun har kun oss to:)

Søte gamle damen...

 

Han vet at USA er de og at det krever noe av ham. Jeg har brukt det som en av "gulerøttene" jeg nevnte i hovedinnlegget.

 

Men han ser ikke det selv at det er et problem.

Leste faktisk en del fra denne tråden for ham i sted, og hans respons når dette med depresjon kom opp var "jammen jeg har jo sagt til deg at jeg er litt deprimert da".

Og min respons var at "kanskje det da hadde vært en idé å prate med fastlegen, akkurat som jeg foreslo den gangen?!

Men det skjer jo ingenting, fordi han ikke selv tar noe ansvar, bare lar det suse og gå.

Men en eller annen løsning kommer jeg nok frem til, deilig å lufte litt her inne og få noen nye synsvinkler:)