Håpløs tenåring... Fortvilet:(

[Gjest]

Jeg har en håpløs tenåring/ung voksen i hus.

Og nå er jeg veldig i ferd med å gi opp og kaste ham på huet ut, for å sette det på spissen.

 

Kort fortalt så tar han aldri ansvar for noenting han gjør ingenting i huset, selv ikke den ene enkle oppgaven han har (gå ut med søpla), han kom ikke inn på siste året på vgs (etter å ha hoppet av i fjor) og jeg fikk ham inn på privatskole.

I dag kom det første brevet om at han står i fare for å ikke få karakter grunnet fravær. Og han begynte en måned etter de andre!!!

 

Jeg har forsøkt "gulerøtter", straff, annen straff, tredje straff, straff for straffen, belønninger, betaling, ja gudene vet hva jeg ikke har forsøkt.

Men det skjer jo INGENTING!

 

Noen med "vellykkede" tenåringer som har et tips?

Noen som helst som kan gi meg en pekepinn på hva jeg kan gjøre for å "vekke" denne slabbedasken og få ham til å forstå at man selv må gjøre en innsats for å oppnå ting her i verden?

[Gjest ->>-]

Hva vil han selv? Hvordan begrunner han livsførselen sin?

[Septemberstjerna og Martine]

Brat camp! Hehe, nei har dessverre ingen spesielt gode råd.

 

La være å vaske klærne hans, ikke lag middag for han, ikke kjøp noenting som kommer han tilgode, ikke gjør morsomme ting med han...

 

Dette var mye "straff", men jeg vet ikke hva annet jeg ville gjort om jeg var i dine sko. Litt vanskelig å forestille seg når jeg ikke er der.

 

Lykke til!

[Tante Sofie #]

Jeg har egentlig ingen konkrete råd å gi deg, men en #klem#

 

Vet du hvor han er/hva han gjør når han ikke er på skolen?

 

Har du snakket med rådgiver på skolen? De kan sikkert ha gode råd?

 

Kanskje det finnes en form for "bootcamp" i Norge, som kan rette ham opp litt for deg?

 

Lykke til !!!!!

[Gjest]

Standardsvaret (som forøvrig brukes på alt han får kjeft for)

 

Veit ikke jeeeeeg...

 

Jeg vet at han ønsker seg til USA for å studere, og muligens grafisk design på NA. Men han kommer jo ingen av de stedene uten studiekompetanse eller realkompetanse. (eller penger heller for førstnevnte).

 

Når det kommer til de praktiske og daglige gjøremål hjemme så begrunner han aldri at han ikke har gått ut med søpla, blir bare mutt og gretten og utfører oppgaven etter kjeft/mas.

 

Når det kommer til de andre oppgavene så sier han at han må få det på liste for han vet ikke hva som skal gjøres.

(tømme oppvaskmaskin, vaske opp etter seg når man har laget mat, rydde vekk når man har spist, klesvask osv)

Og da har jo jeg jobben med å lage lister hver uke i stedet/i tillegg. Og han vil jo aldri lære noe rutine på slikt dersom han får alt på liste fra meg hver uke...(har prøvd det også forresten, da gjorde han ingenting før søndagen, og da gjorde han en av 17 ting på listen som var for hele familien)

[Gjest]

Septembergullet*klemme*

 

Jeg har sluttet å gjøre alle de tingene, i tillegg får han ikke ha venner på besøk, han må betale mer i husleie, han har fått innetider og leggetider, er fratatt tilgang til internett ++

 

Effektløst:(

 

 

[Gjest]

Fuksia, han er myndig så skolen forteller ingenting, og uten at de får dele slik informasjon får jeg lite hjelp derfra også

 

Han er nok stort sett hjemme og sover når han skulle vært på skolen...

 

Bootcamp eller bratcamp hadde vært tingen ja. Min store drøm var at han skulle i militæret, men neida, greide å "slabbedaske" seg unna det også

[*bolla pinnsvin*]

Regner med at du ikke er mammaen hans, siden du bare er 25 selv? Kanskje han ikke gidder å høre på nettopp deg siden du (antageligvis) er stemamma og ikke stort eldre enn han selv? Har ei venninne som hadde en "mamma" som var 5 år eldre enn seg og de var ikke gode venner, akkurat.

 

I den alderen er det ofte ikke så mye man kan gjøre for å få dem til å våkne, for de ser ikke konsekvensen av dårlige karakterer og slapp livsførsel ennå. Forhåpentligvis skjønner han han vel litt mer etterhvert.

[Gjest]

Takker forøvrig for både svar, omtanke og klemmer:)

 

[Gjest ->>-]

Hvordan finansierer han tilværelsen?

 

Tenåringer er ofte rotehuer, men skoleskulken i kombinasjon kan indikere ulike ting. Alt fra dårlig miljø til depresjon. Har han venner? Har han fritidsinteresser? Bryr han seg om utseende og klær?

[Gjest]

Du, ta kontakt med skolen, aller helst rådgiver eller kontaktlærer. Avtal tid til møte sammen med gutten din. Det er ingenting lærerne ønsker mer, enn foreldre som viser at de ønsker at ungdomen deres skal lykkes. Spør om hvorfor får han varsel, hvordan er han når han er tilstede? Hva er det som gjør at han ikke møter opp?

Får han stipend eller lån fra lånekassen? Da er han sikkert klar over at han blir innrapportert til lånekassen når han overstiger 20 dager? Da stopper utbetalingene, og stipend omgjøres til lån.

 

Lykke til. Det er ikke lett å få en som ikke vil til å gjøre suksess på skolen, men man prøver jo så godt man kan. Håper han finner det ut

[Gjest]

jau...

Jeg er søsteren hans, så ikke mamma nei:)

Og vi er veldig gode venner og har et veldig godt forhold egentlig. Sånn personlighetsmessig iallefall.

 

Problemet er jo at dette er siste sjanse han har, etter dette året har han ikke ungdomsrett lengre, og det er jo ganske mye penger ut vinduet på skole dette året siden det er privat. (fordi han ville fullføre nå og jada, skulle jobbe for det, blæh:p)

 

 

[Gjest]

La han få slutte på vgs, mot at han tar sæ jobb. Da får han perspektiv på livet. Han får andre voksne rundt sæ som "oppdrar" han i arbeidslivet, å han finn fort ut (iallefall etter et par år) at han bør få sæ en utdannelse.

 

Æ va vel en sånn slask når æ va en 17 år. Men æ va umotivert førr æ hadde ingen mål om ka æ sku holde på med. Hadde lyst på en rekke ting, men ikkje nåen som va helt konkret. Så æ begynte å jobbe. Da ska æ love dæ at det beli folk av mæ kjapt! Måtte betale leie hjemme å fikk ikkje ei krone av dæm t fritidssyssla, så æ måtte jobbe rett og slett. No har æ fådd mæ utdannelse i nåkka æ stortrives med å det innaførr et spor æ aldri ville ha vurdert en gang hvis æ sku ha fortsatt på skole da.

 

Fint førr han kansje å begynne med nåkka der nåen stille litt krav å e litt avhengi av han sånn som innaførr barnehage eller eldreomsorgen?

[Gjest]

Hehe, ser han både er myndig, og du er søstra.

[*bolla pinnsvin*]

Ha, ha, nå måtte jeg le litt her... Da blir det litt annerledes, ja ;o)

 

Huff, jeg vet nesten ikke hva jeg skal råde deg til. Det er veldig vanskelig å hjelpe dem som ikke vil ha hjelp. Hvis du har prøvd masse, så hva med å la han gå litt for lut og kaldt vann en stund? La han se hvordan verden er hvis han må klare seg selv? Jeg mener ikke at du skal kaste han ut, men kanskje legge en streng linje. Vanskelig, dette...

[Gjest]

->>-

Han har jobbet en periode som telefonselger, men nå er det penger fra bestemor 1 gang pr uke som er hele inntekten hans. Han skylder meg nesten 30 000 i husleie og mat. (noe som egentlig er greit nok det, han bor hos meg, men skal lære å betale for seg, siden han en dag skal ut i den virkelige verden... Også har han lånt en del penger som er i den summen)

 

Han hadde tenkt å finansiere det videre med penger fra lånekassen, da han får nesten 8000 utbetalt derfra, uten å låne.

 

Han har venner, men de er 2-5 år yngre enn ham, noe som har bekymret meg over flere år.

Han spiller i band, men det er også eneste "hobby" han har.

Han er sjuskete av stil, stilen kalles noe slikt som "metalhead" eller noe i den duren. Minner om denne emostilen, men noe røffere.

[Gjest]

jau; lut og kaldt vann er nok ønskedrømmen hans.

Da trenger han jo ikke følge opp:(

Det er det som er så vanskelig. Driter jeg i han og hans så får han det jo faktisk akkurat som han vil! (skjønn det den som kan:p)

 

Det som frister er å finne et eller annet kott av en hybel og la ham bo der en 3 mnd tid og se hvordan det går. Men da mister jeg jo fullstendig oversikt over skole, lekser, osv, og det er jo heller ikke bra...

[Gjest]

Fry Gylden;

Jo, det hadde vært vel og bra hadde han bare ikke vært myndig;)

Kanskje jeg skulle "kryme" ham noen år. Hehe... *drømmedrømme*

 

smile;

Jeg lot ham gjøre det i fjor. Han jobbet som tlfselger og HATET det. (hatet igrunn jobb i det store og hele)

Og nå har jeg betalt for dette skoleåret her, (sonans)

 

Han kan med sitt utseende ikke jobbe hverken med barn eller eldre, han ville skremt vannet av dem. Med 5 piercinger midt i ansiktet, sort hår, sort goatie, metalklær med nagler og skaller og en haug med tattoveringer:(

[*bolla pinnsvin*]

Det virker som om du er veldig glad i broren din og bryr deg masse og det er jo kjempefint! På den annen side, så skal ikke du slite deg ut på dette heller. Stapp han i et kott av en hybel i 3 måneder og se hvordan det går. Selv om det er noen ulemper med det, så er det ikke krise å miste sisteåret på vgs. Det kan han alltids ta opp igjen når han har blitt litt mer moden og skjønner hvordan verden funker. La han ta seg en jobb nå, hvis han vil, så innser han nok raskt hvor mange dører som lukkes når man ikke har gjort ferdig skolen.

 

Lykke til uansett

[Gjest ->>-]

Vel. Så lenge han har venner (og later til å trives med disse) og antydninger til interesser, ville jeg ikke bekymret meg så voldsomt. Dersom han viser tegn på depresjon blir approachen en helt annen.

 

Enn så lenge tror jeg naziregime er tingen. Still klare krav til deltakelse i hjemmet som en annen voksen - og sanksjonér dersom disse ikke følges opp. Du må gjerne lage lister til ham dersom dette fører til at han klarer å gjøre sin del av oppgavene - det vil uansett bare være et periodisk merarbeid for deg, etter hvert vil det komme rutine i det han gjør. Forby matlaging utenom måltidene, gi ham et visst antall måltider å tilberede og rydde etter. Ikke vask klær for ham, ikke vask rommet hans, sleng alt som flyter på sengen hans osv. Diskutér med bestemor hvorvidt hun kan være med på økonomiske sanksjoner. Ikke lån ham penger om han er en slask.

 

Tilby ham hjelp med å søke jobber dersom han har lyst å ta et pauseår fra skolen. Skolegang uten motivasjon fører sjelden til noe bra. Kan folkehøgskole være at alternativ?

 

Både familievernkontoret og barnevernet kan være behjelpelige med tips og råd, selv om situasjonen ikke faller helt under deres virkeområde (og selv om han er myndig).

[Gjest]

Jau; problemet er at sisteåret mista han i fjor, dette er privatskole.

Han har fått prøve seg som "dropout" og har jobbet i en drittjobb.

 

Men 3 mnd hadde egentlig vært en fin "ferie" for meg, kan jo legge det til rett før terminen min, hih...

 

Jeg ER veldig glad i ham, vil han alt godt her i livet og vet han har potensialet. Hadde han bare ikke vært så lat og dårlig på å ta ansvar for seg selv og ting rundt seg. Det er skikkelig leit at han er som han er. Og jeg vet jo at det ligger en del årsaker bak det som jeg jobber iherdig med (ting fra han var yngre, blaårsaken til at han bor med meg)

 

Men tusen takk for svar og hjelp, deilig å få luftet hodet litt:)

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Som å høre MIIIIN bror det..

Han har det siste året jobbet..

Og du aaaaaner ikke hvilken forbedring han har vist seg det siste året.

 

Vasker gulv, støvsuger, vasker klær. Det han IKKE gjør er å vaske etter han har laga mat og sette inn i kjøleskap. Så det er JÆVLA irriterende for meg som søster å måtte ta det - når han lager masse på kvelden og går rett på rommet for å snakke me dama. Da står jeg der da.. Skal jeg legge meg eller ta det slik at mamma og pappa slipper det??

SOm oftest tar jeg det for å la mamma og pappa slippe unna..

*hrmf*

 

Det som skjedde her, var at mamma og pappa lot han leve sitt eget liv. Tilslutt hadde han ikke penger, klær el lign

Han var et troll på denne tiden og det var et helvete å bo her da. Så barnevernet måtte inn. Han flyttet inn i en leil som BV hadde.

Han kom fort tilbake igjen, to uker..

 

Nå har han bil, lappen og jobb.

Et helt nytt menneske.

Nye venner og lign.

 

Han er 18år.

Men likevel tjener han godt i jobben.

Kommer til å fortsette i den jobben til han får vekterjobb (må være 23år da, de fleste firmaer vil ha 23åringer...)

Han fikk livet på rett kjøl, han var så skolelei så eneste måten for han å komme unna det evinnelige maset fra mamma og pappa om skole var å lage opprør..

 

Men, alt er jo over nå.

 

Når skole blir til en belastning for gutten, vil den bli det for familien åsså.

 

 

Lykke til.

HAr ikke noen råd, men dette var min brors situasjon.

[Gjest]

Den depresjonsdelen er jeg usikker på må jeg innrømme, men jobber med saken. (Fastlege, psykolog osv)

 

Han har fått både pauseår, med jobb og et år på folkehøgskole, så de alternativene er brukt opp egentlig:( Dessverre.

 

Tusen takk for et fabelaktig godt svar!

FVK og BV er nok instanser jeg vil vurdere å snu meg til dersom jeg ikke klarer å snu ham for egen maskin.

Det kan begynne å virke som jeg kommer til å trenge profesjonell hjelp.

 

Takk for at du tok deg tid!

[Gjest]

Takk for litt innsikt og info om at det ikke bare er min som er sånn;)

 

Nå fungerte ikke jobb for denne her varianten. Den eneste jobben han fikk var ikke stramme nok i tøylene, og neste jobb fikk han sparken etter 2 uker:(

 

Og her er det ingen foreldre til å ta ham i mot etter fallet. Han bor med meg, min mann og vår datter. (og vi har en til på vei)

 

 

Men en ting må jeg si og det er at det er knall at broren din er på rett kjøl igjen! Deilig for både ham og dere rundt vil jeg tro:)

 

[mammatilpia]

Jeg ville ringt til barnevernet. Siden han er myndig kan de ikke gi han hjelp, men de har mange slike ungdommer og kan gi deg råd og henvise dere videre. Kanskje NAV har et opplegg for skoletrøtte slabbedasker? Lykke til.