Arg, vet jeg ikke burde bli irritert, men...

[Gjest]

Var på skolen jeg skal ha praksis nå for å snakke litt med veileder, hun er en koselig dame jeg kjenner litt fra før, men nå er jeg bitte litt irritert på henne. Måtte ha med mini på snart 4 mnd og han var våken hele tiden, satt påarmen eller fanget mitt. Han kikket og kikket på henne, smilte til henne og var så blid. Hun så ikke engang på ham, ignorerte ham rett og slett totalt. Jeg er selv en type som ikke er så veldig sprø etter babyer at det gjør noe og før jeg fikk barn selv holdt jeg meg helst langt unna babyer og småbarn, men jeg hadde faktisk høflighet nok til å i det minste se på ungen og smile tilbake, kanskje si "Hei" også. Hadde skjønt det om han lå i vogn elller osv at hun ikke kommenterte ham eller så på ham, men nå var han jo våken og så masse på henne og smilte ogalt og hun lot bare som hun ikke så det (hun må jo ha sett det). Jaja, vi er vel alle ulike, men ble litt irritert og lei meg på mini sine vegne likevel da.

[Learning to fly]

Da pleier jeg altid si til babyen, slik att den andre hører: "ser ikke damen på deg da? Og du som prøver ditt beste å sjarmere..."

 

Da endrer alt seg...

[Dronningen!]

Beklager å måtte si det, men om det er det største problemet i livet ditt- ja da lever du et liv på solsiden....

 

Kanskje hun ikke var klar for å sitte å pludre med et lite barn?

Dårlig morgen?

Ikke liker barn?

 

Mange grunner til slike ting....

[Gjest]

Eh.. Hallo, jeg har da aldri skrevet at dette var mitt største problem. Jøss, stått opp på feil fot i dag eller? Skrev bare at jeg ble litt irritert på henne og lei meg på mini sine vegne som nok ikke skjønner hvorfor han ble totalt oversett. Hun er lærer og har jobbet i barnehage så vil jo tro hun er glad i barn og hun var strålende blid mot meg da. Mente heller ikke at hun skulle pludre med ham, men å se på ham en gang og smile tilbake mener jeg faktisk ville vært normal høflighet!

[Adalis]

Huff, skjønner deg godt jeg. Når man føler at ungene blir "såret", eller hva jeg skal kalle det, føles det ut som man får ti kniver i hjertet uansett hvilken bagatell det er. Jenta mi på to år stod ute i sommer og vinket og ropte hei til en eldre dame som gikk fordi, jeg stod der og så at damen så henne (alle kjenner alle her, så jeg vet godt hvem hun er, og alle sier hei til alle), men likevel hverken hilste hun eller sa hei tilbake. Da fikk jeg veldig vondt inni meg, for jeg prøver å lære vesla at hun har like stor rett som voksne til å få respekt og bli hørt, og når voksne alltid hilser på hverandre, er det jammen meg ikke store bryet å hilse til barn også. Og nei, dette er heller ikke mine største problemer, men det er vondt å se at barna ikke får noe respons på sine tydelige ønsker om kontakt. Jeg hadde blitt skikkelig sur om jeg hadde vært med noen og ikke fått ett hei engang, hvorfor er det annerledes med barn? De er da mennesker de og..

[*Rutletutt*]

Helt enig med deg, Alva. Normal høflighet det, og jeg hadde også blitt skuffet.

[LegallyBlond]

Skjønner deg godt jeg Alva, blir irritert på sånn selv. Koster så lite å gi dem et lite smil, og babyen får da den responsen det trenger.

Får vondt av babyer/barn når de ikke får noe respons jeg, er jo nesten uhøflig. De hadde aldri oversett noen som så hei til dem.

 

Og herlighet, det må da være lov å bli irritert for en sånn ting, selv om det ikke er så fryktelig! Skal man ikke få lov å klage på noe her uten at det trenger å være det største problemet man har i livet?

[Dronningen!]

Selv om man kommer med et lite barn på armen skal man ikke tro/forvente/håpe at alle andre har samme syn på små barn som en selv.

 

Og jeg tror faktisk ikke at et 4 mnd gammelt barn tar så veldig på vei over å bli oversett. Da er det vi som voksne som forventer at barnet skal bli sett....

 

"Ser" dere alltid andre barn i en hver sammenheng? Selv om du har tusen tanker i hodet....

[Gjest]

Bra det ikke bare er meg som ser på babyer og små barns om fullverdige mennesker som bør få like mye respekt som voksne sånn sett, det hadde jo kostet så lite å bare gi ham et kjapt smil.

[Gjest]

Er egentlig enig med HKH over her. Har skjedd hos oss også, men tenker ikke så mye over det. Noen klare han å sjarmere, mens andre ikke. Sånn er det bare.

[LegallyBlond]

Så sant barnet er i sånn nærhet til meg at jeg ikke kan unngå å se det, så smiler jeg tilbake ja! Om jeg var den andre personen i den situasjonen alva var i ville jeg snakket til babyen, selv om jeg hadde en dårlig dag og hadde tusen tanker i hodet.

 

Er også av den typen som gir respons til barn som smiler til meg på butikken, gaten osv, uavhengig av humøret mitt den dagen. Kan faktisk lyse opp litt det, med et smilende barneansikt. Sånn har jeg vært lenge før jeg fikk barn selv og.

 

Og i en sånn situasjon som Alva var i, og andre situasjoner hvor man er på tomannshånd så er det vel ikke noe rart å forvente at de sier hei eller smiler til et barn som helt tydelig prøver å få kontakt? Noe annet er uhøflig!

Hva hadde du syntest selv da ,om dere var tre stykker i ett rom og du sa hei og ble helt oversett? Tror nok du ville følt deg oversett selv.

 

Og om ikke babyen tar det innover seg så har da mammaen lov å irritere seg over det?

[Gjest]

Leste du i det hele tatt hle hovedinnlegget mitt? Jeg skrev jo at jeg ikke akkurat er den som er mest glad i babyer generelt selv, men å ta seg tid til et fort smil når det er åpenbart at et barn smiler til deg, det synes jeg faktisk ville vært normal høflighet. Og ja, jeg ville alltid ha smilt tilbake til en baby elelr et småbarn (eller større barn) om jeg merket det så på meg og smilte uansett hvor travel jeg var, også før jeg fikk barn og ikke hadde de lengste barne-sosial-atennene.

 

Så om du hadde holdt ditt barn på 4mnd på armen eller fanget og babyen din smilte til og "pratet" til en person du snakket med og så på vedkommende hele tiden omtrent og dette varte i nesten en halv time og vedkommende overhode ikke så på babyen din engang, så hadde du ikke engang reagert? Helt ærlig? Ja, da er vi i hvertfall ulike.

[Gjest]

ja, men du er du, og hun er hun.

[Dronningen!]

Men hva om veilederen din hadde mange avtaler og var stresset under ditt møte? Slike ting vet man jo ikke noe om....

 

Forventer du fortsatt at hun skal vie tid til ditt barn?

 

Jeg tror faktisk ikke at dette har noe med å ikke se på barn som fullverdige mennesker, men å se at alle er ikke like.

[Gjest]

Vel...ingen mennesker er like. For selv om du kanskje er en person som smiler og gir litt av din tid til en liten baby selv om du har 1000000 tanker i hodet, så trenger det vel ikke å betyr at alle andre også må gjøre det?

 

At du var på et møte med en dame som rett og slett ikke gadd å gi barnet ditt et lite smil, selv om barnet ditt gjør sitt beste med å sjarmere henne, så hadde du vel uflaks da, som fikk møte en sånn kald dame.

 

Skal du bli irritert og lei deg hver eneste gang barnet ditt ikke får den oppmerksomheten du vil at barnet skal få? Skal du bruke så mye energi på å bli irritert over en sånn liten ting? Forventer du at barnet ditt skal få oppmerksomhet hvor enn du tar han med deg???

[Gjest]

Jeg vet hun ikke hadde noen avtaler (hun fortalte meg det), hun hadde god tid og vi småpratet om andre ting også. Og som nevnt over, nei jeg forventer ikke at noen skal pludre og prate til ungen mine, men jeg forventer at de skal kunne gi en kjap respons om barnet så tydelig prøver å ta kontakt, et blikk og et smil holder lenge, det tar maks 1 sekund...

 

Vel, vi får bare være enige om å være uenige da. Jeg mener det er uhfølig å overse noen som prøve å si hei uansett om denne er 4 mnd gammel eller 26 år gammel så må du heller få mene at det ikke er uhøflig.

[Gjest]

Ja, når jeg bruker en hel halvtime med en annen person som ikke er stresset og har god tid så kommer jeg til å forvente at vedkommende gir en eller annen form for respons til barnet mitt dersom barnet mitt søker kontakt med vedkommende, og ja, jeg kommer til å bruke ørlite granne energi på å irritere meg over det, men så kommer nok ikke dette til å skje noe videre ofte heller da ;-)

[Lilly 79]

Dert er vel bare du som ble såret over dette Alva, nekter å tro at en baby på 4 mnd gjorde seg noen tanker om hvorfor damen ikke smilte.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Du tuller nå?

 

Kan være mange grunner til at ho ikke gjorde det!

 

Kanskje det var et ømt punkt for henne?

 

 

[Gjest]

jaja...om hun velger å overser sønnen din denne gangen, får du bare bite deg i det. Ingen vits i å bruke så mye energi på å irritere deg over det.

[(S)TinkerBelle <3]

Synes det er helt merkelig at dere synes ungene deres er så skjønne at de fortjener oppmerksomhet fra absolutt alle! Hæhæ. Dere må kunne innfinne dere med at noen ikke gidder å styre på sånn for en ukjent unge sin skyld.

 

Eller som andre her sa, det kan feks være et veldig vanskelig tema for henne dette med barn.

[LegallyBlond]

Herlighet! Det er snakk om å gi et barn ETT lite smil, det tar to sek., man trenger ikke være hyggelig engang.

Ingen her som har sagt at den dama skulle vie noe særlig tid på barnet, men ett lite smil må man da kunne klare, stresset eller ikke...

 

 

 

[Lilly 79]

Ja skulle bare mangle, det er jo norsk lov!

Man overser ikke et barn, iallefall ikke egoet til foreldrene!

[*Rutletutt*]

Ja, nettopp - det tenkte jeg også, *tutta&gutta* Var ikke snakk om at hun mente hun skulle sitte å pludre med babyen i en evighet, men bare gi et lite smil tilbake eller noe...syns det er uhøflig å ikke gjøre det i en slik situasjon, jeg da...har ingenting å gjøre med at alle skal synes at våre unger er de skjønneste og mest sjarmerende i hele verden...

[*Rutletutt*]

Ja, ja - noen VIL jo bare misforstå...;o)