Datteren min vil flytte til faren sin......

[Cat.68]

Og jeg forstår henne så godt. Det har vært mye styr her hjemme med broren hennes og det er blitt litt lite oppmerksomhet på henne av den grunn.Hun er 12 år og får jo bestemme dette litt selv og jeg vil ikke nekte henne å flytte om hun vil det.

 

MEN;

 

Faren ønsker at hun skal flytte tvert og begynne i ny skole, mens jeg sier at hun kan flytte nå hvis hun vil men skal gå ferdig skoleåret og så flytte. (hun går siste året på barneskolen).

 

Jeg vil at dette skal være en prøveordning frem til våren for å være sikker på at det er dette hun vil og om hun fortsatt føler at hun vil flytte da så bytter hun skole.

 

Dette kommer vi nok ikke ¨bli enige om, men hvis vi må gå til familieretten hvem trur dere da får medhold??

[Mrs. Bouquet]

Jeg vet ikke særlig om dette, men i og med at hun er 12 år så blir det vel det datteren din ønsker. Hva har hun lyst til da?

[¤MegOgMini¤]

Tror du vil få medhold,

med mindre det er noen spesiell grunn til at det kan bli vanskelig for henne! Med tanke på reise hver dag, langt fra venner osv?

[Cat.68]

Hun vil flytte til faren og bytte skole. Jeg er ikke imot at hun hverken flytter eller bytter skole, men jeg synes hun bør vente med skolebyttet til hun er ferdig med skoleåret.

 

Dette mener jeg fordi jeg ikke trur hun klarer å se konsekvensene av at hun flytter og bytter skole i all hast. Hva om hun angrer seg når hverdagen kommer. Når hun oppdager at hun må dele oppmerksomheten med 2 søsken der også. Kanskje hun plutselig ser at gresset ikke var grønnere på andre siden. Da vil jeg at hun skal ha muligheten å trekke seg og kunna flytte hjem igjen.

 

Hvis hun etter skoleåret føler at det er hos far hun vil være så er det jo bare å bytte skole til hun begynner ungdomskolen. Da blir jo klassene og elevene splittet opp likevel.

[Cat.68]

Det er ca 1,5 nils reisevei frem og tilbake men kollektivtrafikken er ikke vanskelig. Faren reiser også forbi nesten utenfor skolen på arbeid hver dag så det burde egentlig ikke by på noen problemer. Men selvsagt vil det være mest bekvemt for han at hun bytter skole. Men hva er egentlig best for henne??

[propp]

Uff, kjipt med sånne saker. Jeg tror at familieretten vil ta en avgjørelse som er basert på hva de mener er best for barnet og ta i betraktning hva hun ønsker selv. Det kan være problematisk for henne å bytte skole midt i skoleåret og det er muligens noe de vil ta hensyn til, samtidig så har nok reisetid noe å si. Dersom faren bor langt unna kan det være at han får medhold.

[Cat.68]

Men hva om hun angrer seg da etter et par mnd og vil flytte tilbake?? Skal man da rykke opp henne igjen for å enda en gang bytte tilbake. Er det ikke lurt å ha en prøveordning først??

 

Hvis hun sj\kal bu resten av sit hjmmeværende liv hos faren burde det vel ikke haste sånn??

[Anonym bruker]

Du kan da ikke la dette gå så langt at det må i diverse instanser?? Dere må bli enige om hva som er best for datteren deres! Ingen - og i hvert fall ikke hun - er tjent med at dette blir et stort problem! Dere MÅ finne en løsning.

[Cat.68]

Øhhhh selvfølgelig skal vi finne en løsning. Men det kan bli litt vanskelig når man ikke er helt enig om hva som er Hennes beste. Da kan det være lurt å koble inn mennesker som har peiling vettu.

[(S)TinkerBelle <3]

jeg vet ikke helt hva jeg skal si, så jeg spør heller deg om hvordan du takler dette? Huff. Jeg har mareritt om at 3åringen min som en dag også vil bli 12 eller 10 eller 7 skal komme å si at hun heller vil bo hos pappa. Aiii. *grine*

 

 

[Anonym bruker]

Huff... Skjønner ikke hvordan du klarer å ta så lett på det?

datteren din vil flytte fordi du ikke bruker tid på henne.

Hva med å kutte litt av DIB tiden og heller gjøre noe koselig sammen med henne?

 

Har altså ingenting med dette og gjøre, jeg liker deg kjempegodt cat, så dette er ikke frekt ment på noen måte.

[Cat.68]

Det er vondt og vanskelig selvfølgelig, jeg skal ikke stikke under stol med det. Jeg har mange tanker som kretser i hodet men uansett er det min datters ønske og det kan jeg ikke se bort ifra. Gråter og våndes gjør jeg når jeg er aleina.

 

Jeg skjønner at det kan virke så fristende å flytte dit hvor man bare har kosen en gang i uken og annenhver helg. Her har hun hverdagen, og den har vært tøff for oss alle en lenger tid nå. Så jeg klandrer henne ikke på noen som helst måte.

 

Men jeg vil at hun skal være trygg på at hun kan endre seg og komme hjem igjen hvis hun oppdager at ting ikke blir som hun hadde trudd. Derfor ønsker jeg en prøveordning først.

[Cat.68]

Vel på dagid går hun på skole og nå sover hun. Ellers bruker jeg all den tid jeg har fordelt på mine 3 barn. Og hvis du trur jeg tar lett på det har du ikke fanget noe i innlegget mitt.

[¤MegOgMini¤]

cat. hvis du får frem at det er bekymringen din, så kanskje.

Men når hun begynner på ungdomsskolen neste år da, vil hun gå med dem på skolen ved far da?

Kan jo hende de mener det er mest gunstig at hun får blitt kjent med dem den siste tiden som er igjen på barneskolen..

 

Uff.. Klem til deg.. Gruer meg jeg og til den dagen.. sukk

 

Lykke til

[(S)TinkerBelle <3]

Skjønner jeg godt at du vil og jeg tror du skal si at uansett hvofdan det blir så kan hun flytte hjem igjen jeg. Det er nok viktig at de vet det, ellers kan det bli vondt å vanskelig for de å spørre. Det er akkurat det vettu, det er jo helgekos og litt ekstra for barnet som bare kommer annenhver helg. Blir anderledes når alle hverdagene er der også. Håper det går bra uansett hva valget blir da. Lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

Cat, det var jeg som skrev det anonyme svaret tidligere.

Vil si unnskyld, det var dumt skrevet av meg.

Håper det ordner seg på en fin måte:)

[Anonym bruker]

Unskyld.

Det var dumt av meg og skrive.

Fikk bare helt hetta, og tenkte på om dette kanskje en dag blir min situasjon også

 

Håper virkelig alt ordner seg.

Skal be for dere.

Klem.

[Cat.68]

Ja det er jo det han bruker som argument da. Men hvis hun flytter dit nå og tar opp forskjellige aktiviteter på hjemplassen der så er jeg jo brennsikker på at hun blir kjent med jenter og gutter der også i løpet av et halvår.

 

"Sukk" nei dette er ikke lett. Men hvis han gir meg tiden frem til Juleferien i det minste så kan vi ta en ny vurdering da.

[Cat.68]

Takk skal du ha, modent av deg å si unnskyld.;o))

Klem tilbake.

[¤MegOgMini¤]

Ja møte hverandre på halvveien er lurt, ikke alttid lett men..

[Cat.68]

Takk skal du ha , det var fint av deg.

[Anonym bruker]

Dette gikk jeg igjennom da min eldste datter var 13 år.

Hun bestemte seg for at det var bare pappa som gjaldt,og hun ville bo hos han. Dermed basta!

 

Etter 10 mnd kom hun slukøret tilbake, meget skuffet over forholdene hos faren. Hun så seg aldri tilbake.

 

Så mitt råd er: La henne flytte!

La henne også vite dette er noe hun kun kan gjøre 1 gang. (altså har hun mulighet å komme hjem igjen,men at det da ikke går an å gå sånn mellom hjemmene og skolene igjen).

Iallefall virket det hos oss.

 

Barn ser ikke lengre framover enn denne uka. Kanskje den neste.

 

Siden hun er 12 år, har hun rett til å bli hørt i retten. Men det betyr ikke at det er hennes vilje som rår,om du fks kan bevise du er den beste av dere to foreldrene.

 

Mitt råd er som sagt å la henne flytte, og erfare det hun tror kommer til å bli mye bedre.

 

Du har meg på msn om du vil snakke.

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg er veldig enig med Anonym over her. La henne flytte. La henne få det ut av systemet. Jeg ser at det ikke er vanskelig å la henne gå på den gamle skolen, hva med å bytte etter jul? Eller til neste skoleår? Sånn at hun ikke trenger å rykke opp alle røtter dersom dette blir et nederlag.Jeg har selv hatt en sønn som gjerne ville til pappa, men her er det 50 mil i mellom, og han kan på en måte ikke prøve om det funker. Han greide ikke å ta noen avgjørelse selv. så vi satte foten ned, og sa at nå blir du her til barneskolen er over. Ble veldig mye av at han ville flytte når ting gikk han i mot, og han brukte dette som en flukt.

 

Si ja. Kanskje vil hun ikke vil dersom hun får muligheten.

[Reveenka]

Må hun reise langt for å komme på skolen hvis hun flytter til faren nå?

Jeg syns sånn helt umiddelbart at hun skal få sjansen sin nå - flytte og bytte skole. Dersom hun skulle angre seg,og finne ut at dette ikke var så bra likevel, kan hun flytte tilbake når ungdomsskolen begynner, og da kjenner hun jo alle/mange av de hun skal gå sammen med. Tror kanskje det å være ny på ungdomsskolen i farens skolekrets kan være tøffere? men vet ikke....

Imotsatt fall kan det jo bli en evig kamp resten av skoleåret fordi hun vil ta opp dette så fort det byr seg en anledning, istedetfor at hun kan "slå seg til ro" og prøve ut dette hun så gjerne vil .

Men jeg føler med deg; sikkert ikke lett når barnet ditt har lyst til å flytte.

[Frk. frustrert med alle de små]

Ut i fra det har lest her, klarer ikke jeg å si hvem som "vinner" barnet.

Lurer litt på hvorfor hun bor hos faren sin i utgansgspunktet?

Men husk at man alltid skal ta sitt barn på alvor:) Tror du er en god mamma, Cat!