SKUFFA!!!!!!!

[Leirha]

Beklager, men jeg klarer ikke helt syns synd på deg jeg da.

Egentlig skal du vell være glad for at du kan få barn, tenk alle de som ikke kan!

Dessuten fikk du vite at barnet var friskt..

Vi som er så heldige å kunne få barn har INGENTING vi skulle ha sagt på kjønnet, det ebtemmer naturen, uansett om du ligger på rygg eller rompa opp, eller føttene i kryss (eller vet ikke hva jeg da) for å få jente, eller du har sex så og så mange dager før eggløsning for å få jente... Man kan ikke bestemme sånnt.

Jente eller gutt, samme det vell.

Vær lykkelig for at du kan få barn, og ikke oppfør deg som en tenåring som ikke får viljen sin.

Lykke til med den sikkert veldig herlige gutten din.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du føler deg skuffet, er det sikkert det beste for deg å snakke om det -og det er jo en fin ting man kan bruke dette forumet til.

Selv har jeg to gutter, og kjenner meg stolt og glad når jeg forteller at vi får gutt nr.3. (det ville jeg også gjort om det ble jente.)

Det er nå en gang slik at har man først fått ett kjønn, så er sjansen størst for at man får flere av samme "sorten".

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ha et like nært og fint forhold til guttene mine som andre mødre har med døtrene sine.

 

Hilsen en lykkelig guttemamma

[mor.monsen]

Jeg kunne forstått deg bittelitt hadde det ikke vært for at du sitter der å depper nå i stede for å være ute å feire at barnet i magen er frisk!

 

Selv var jeg skråsikker på at jeg hadde en gutt i magen og var totalt innstilt (for å sitere elling) på gutt. Var på UL for en uke siden å jordmor sa at det var ei jente. Tror jeg var skuffa i ett tiendels sekund, å da mest fordi jeg hadde feil og mamma tippa rett på kjønnet. Jenta er frisk og rask og ser ut til å stortrives i mammas mage. DET er tross alt det viktigste. Og om hun må gå rundt i et par blå gensre så gjør det vel ingenting.

 

Etter UL gikk mannen min, svigermor og jeg ut å spiste god mat før vi kjøpte inn fine røde rammer til UL bildene.

[Gjest]

Tragisk at noen kan engang tenke slik..Da burde jeg vært knust nå..Venter vår andre sønn. Jeg er overlykkelig, gleder meg til å få hilse på gutten vår. Ikke minst: han er frisk!! Og vi har en superskjønn gutt på 3 år fra før som gleder seg vilt. Han er verdens beste gutt. Føler meg så utrolig heldig. Lykken i livet er ikke å ha ett av hvert kjønn, men friske barn.

[Galskapens overhode]

Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår HI..

Selvfølgelig er nok også hun glad for at hun kan få barn, og hun vil nok elske dette barnet like høyt uansett kjønn.

 

Jeg var overbevist hele mitt første sv.sk at jeg bar på en gutt, og må jo si jeg ble overrasket over at det var ei jente som kom ut.. Men det går jo over.. Hun ble ikke mindre elsket av den grunn.

 

Tror mange tenker veldig mye på kjønn og magefølelsen, kanskje litt overdrevent mye. For noen kan det bli veldig virkelig for dem at de bærer på akkurat det kjønnet de har forestilt seg, og da er det jo en ikke hundre prosent positiv overraskelse at man bærer på noe annet.

 

Jeg har hørt om mange som har blitt skuffet begge veier, men kun 1 gang har jeg møtt et kvinnemenneske som ikke elsket barnet sitt like høyt fordi det var feil kjønn. De kunne ikke elskes like høyt mente hun.

Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Tanken på å ikek elske sitt fødte barn, da flere mndr gammelt, frunnet kjønn, føltes umenneskelig..

 

Jeg tror nok vi alle til syvende og sist gråter av glede den dagen barnet fødes, uansett kjønn vi bærer på .. uansett tanker vi har hatt tidligere..

 

Selv vet jeg ikke hva jeg bærer på.. sambo ønsker jente.. jeg synes det hadde vært koselig med gutt, men mest fordi jeg har jente fra før. Jeg sitter her i dette øyeblikk og kjenner de sterke sparkene fra et friskt lite barn i magen min.. Jeg elsker det uansett..

 

 

 

[lille stjerne]

Synes det er fryktelig trist at du skal møte alle disse dømmende holdningene, nå som du trenger støtte og trøst. Jeg hadde det ganske likt som deg (og flere andre her inne vet jeg!) men jeg var så heldig å få støtte istedet for kjeft. For meg var det litt terapi å snakke ut om det. Dette er MITT svangerskap, MITT barn og MINE følelser. Take it or leave it...

Bare drit i alle disse trangsynte mennneskene! Du går gjennom en prosess nå som gir deg mulighet til bearbeide følelsene dine. Bruk det, og snakk med folk som er innstilt på å hjelpe, ikke dømme. F. x. jordmor? Eller legen? Eller en venn du kan stole på.

Lykke til, du kommer til å klare dette helt fint! Og det er ikke noe galt med deg, det er bare en prosess du må gjennom!

[Anonym bruker]

Hjelpe meg til selvmotsigende innlegg; at dette er DITT svangerskap, DITT barn og DINE følelser er helt i orden, men man kan ikke legge ut slike innlegg og forvente full forståelse og bare støttende ord, det vekker selvsagt reaksjoner, tåler man ikke det bør man kanskje revurdere det neste gang man føler for å legge ut lignende innlegg. Folk MÅ FÅ LOV TIL Å REAGERE. Du skriver at dette er dine følelser - take it or leave it - men reaksjonene er andres følelser - da må man takle å ta det og.

Igjen; det er et åpent forum. Legger man ut slike innlegg bør man ha forståelse for at det vekker følelser hos andre, og de må få lov til å lufte sine følelser, akkurat som du får lufte dine. Tåler man ikke det, får man ta slike følelser et annet sted, hos jordmor el. noe..

[lille stjerne]

Selvmotsigende? Hvordan da? Jeg nekter da ingen å reagere?? Folk må gjerne reagere og være uenige, men det hjelper ikke trådstarter noe særlig. Og hva er da vitsen med å skrive inn? Når noen ber om litt støtte i en vanskelig situasjon, hvorfor skal man da gjøre det enda vanskeligere? Så ikke skriv inn da vel, hvis du ikke tror du kan hjelpe!! Jeg tåler mye motstand, men da jeg var langt nede fikk jeg god hjelp på nettopp dette forumet. Værsågod, det er bare å reagere, men hva med å huske på at i noen situasjoner trenger man litt støtte. Du har kanskje trengt litt trøst en gang i livet du også, eller?

Blir du så provosert av disse innleggene, så ikke les dem da vel! Du har sikkert noe annet å gjøre..

[Talie]

Jeg tror det der orrdner seg. Når du får se den lille, levendes go gutten som kommer ut så tror jeg at du fort glemmer at du ønsket deg jente. Du har kanskje hatt et så sterkt ønske om jente at du ikke har fått tenkt på fordelene ved gutt, for det er fordeler ved både gutt og jente.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg skjønner deg godt.

Er også redd for å bli skuffet hvis jeg får vite at det er en gutt i magen. Jeg vil så gjerne ha en jente.

Jeg forbereder meg på en gutt til og sier til meg selv hver dag at det er gutt i magen, tenker kun på guttenavn osv for å "forberede" meg..

................................................................................................