SKUFFA!!!!!!!

[Anonym bruker]

Var på UL, og hadde gleda meg såå lenge, var helt sikker på at det var jente denne gangen.

Da jordmor sa a det var gutt holdt jeg på å begynne å grine.

Såklart er jeg glad at den lille er fris og allt det derre, men hadde så fryktelig lyst på jente, var fatisk helt sikker på at det var en jente.

Mannen min kjeftet på meg etter UL og sa jeg oppfrte meg som en unge som ikke fikk viljen sin (og det gjorde ikke akkurat saken bedre).

 

Skikkeig deppa her.

[Anonym bruker]

ja...man har låv til og bli skuffa,men det viktigste er jo at det er friskt og greier da=) ønsker meg selv jente denne gangen,men er ikke vant med og få viljen min så eg er forberett på det meste=) men klart....følelsen blir jo ikke noe bedre når samboeren ikke har "forståelse" for ka du meinte=( grusom følelse det ja,har kjent på den noen ganger ja...men det går over som alt ant..

[Anonym bruker]

Nei vet du hva, dette synes jeg faktisk ikke går an.

Fatter ikke at man kan fokusere så mye på kjønn! Beklager altså, men jeg synes dette er drøyt.

 

Og nei, jeg ønsker ikke å vise nicket mitt.

[Gjest]

Enig med mannen din. Beklager, liten/ingen forståelse her.

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg gir min fulle støtte til samboeren din.

Du burde være takknemlig for at du er i stand til å bli gravid og at barnet er friskt.

[hege desember baby]

synes du har rett til å være skuffet. hvis man har en drøm om jente, og håper på det så er det rett å bli skuffet synes jeg. ingen kan si noe på det. jeg opplevde det samme. jeg ønsket meg jente igjen, men fikk vite gutt. jeg gråt og gråt. jeg følte at jeg ikke kom til å bli noen flink guttemamma. men nå har jeg vent meg til tanken, og gleder meg.selvsagt ligger tanken om jente i bakhodet.

men tror når det synker litt inn hos deg, så gleder du deg også til baby gutten din kommer.

 

[Anonym bruker]

Heisann... Jeg skjønner deg veldig godt.. jeg skal snart på UL jeg og. Har et håp om jente. Jeg har gutt fra før og har jo da lyst på en av hver.. Det er jo forskjell på å ha gutt, og ha en jente.. Jeg vil også få gleden av å få et godt forhold til en datter seinere.. Er ikke det samme med en gutt når de blir eldre.. Så jeg blir litt skuffa dersom det er en gutt til. Men så går det over.. Har hørt flere som sier det samme.. men selvfølgelig så lenge ungen er frisk og alt.. Men ønske om en jente er sterkere enn en gutt. Det må jeg innrømme....

[Ildfluå]

Det som er så greit med UL er at man på forhånd kan få vite kjønnet.

Jeg kan forstå din umiddelbare reaksjon, det vil jeg tro er helt normalt.

Nå har du god tid til å forberede deg på at det kommer en herlig liten gutt til dere. Er sikker på at den skuffelsen du kjenner vil gå over etterhvert som du kjenner liv og tiden går.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

såklart gleder jeg meg til den lille prinsen kommer.

Var bare så forberedt på jente. Ble tatt på senga, hadde til og med kjøpt inn litt "jenteklær", så sikker var jeg.

[Anonym bruker]

Jeg tror det må da være meningen at du skulle få en gutt til. Har du en gutt fra før da kan du trøste deg med at det blir veldig fint for guttene dine å ha hverandre. Jeg opplevde samme følelsene etter UL men jeg har jente + får jente. Det virker som om alle andre får gutter! Det rare med meg er at jeg nekter å tro det helt, hadde også veldig guttefølelse og har det fortsatt. Jordmor sa at hun er "bare" 70% sikker på en jente, var vanskelig å se. Mannen min er veldig glad, han hadde sikkert likt å få en gutt også, men han er den voksne av oss som gleder seg mest over et friskt barn. Det gjør jeg også, men en frisk gutt hadde gledet meg enda mer enn en frisk jente for å si det sånn:-) Mannen min var heldigvis veldig forståelsesfull med meg etter UL da jeg var skuffet.

Lykke til!

[Mammaliten 78 *sprekkeferdig*]

Jeg forstår deg jo litt. Men det er jo ikke noe å ta sånn på vei for. Jeg har en gutt fra før og håper i det små på en liten pike denne gangen for å få en av hver. Jeg vet at dersom jeg får vite at det er gutt jeg bærer blir jeg skuffet i to sekunder også blir jeg bare glad. Det er jo barna våre og de er fantastiske samme om de er gutt eller jente. Men selvsakt er det lov å ha et ønske. Jeg bare håper du er stor nok til å glede deg over gutten og ikke bære nag til ham fordi han er gutt.

[Anonym bruker]

Vet du...Synes du kan bli litt skuffa...Alle blir skuffa enten det er en gutt eller ei jente i magen sin...De bare vet det ikke selv og at det kan være sånn at de håper litt og blir litt skuffa men det går fort over...Så er det de som virkelig ønsker det andre kjønnet, hvis man har et fra før...

 

Venter selv jente og hadde jo håpet på en gutt til...Så ble litt skuffa...Men nå gleder jeg meg...

 

Du vil nok komme etter...Kanskje en god "unnskyldning" for å få en til ettehvert...

 

Men bare vente til det værste sjokket har godt over så går det bra...kan jo sikkert snakke med en jordmor og fortelle hva du føler...

 

Og det du føler er HELT normalt...

 

Klem

[Anonym bruker]

Hva er så galt med å få gutt om jeg tørr spørre??? Tenk på alle de der ute som ikke kan få barn......

 

[Anonym bruker]

Er desverre enig med mannen din her. Man kan aldri stole så holdent på magefølelsen sin at man kjøper inn jenteklær før det er sett på ul at det blir en jente. Og da skaper man jo på forhånd negative følelser om det blir en gutt. Jeg ser at mange forstår deg her, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det samme... Men jeg kjenner meg mer frustrert egentlig. Hvorfor skal det alltid være så mye bedre å få jente enn en gutt?? Det har jeg aldri skjønt. Har sett flere familier hvor gutten har et mye mer fortrolig og bedre forhold til mora si enn det datteren har. Et godt forhold mellom foreldre og barn har lite med kjønn å gjøre, det er ihvertfall jeg overbevist om.

 

Jeg har en gutt fra før, og om det blir gutt eller jente denne gangen tar jeg som det kommer. Kommer til å glede meg helt villt uansett hva det blir! Blir det gutt så skal jeg kose meg med å ta frem mange av de søte klærne jeg brukte på førstemann, og blir det jente blir det mere shopping etter nytt

 

Blir kanskje ekstra følsom overfor slike tema fordi jeg har et litt mer komplisert svangerskap denne gangen, og ikke vet helt sikkert om det går bra med den lille... Da har man andre ting å tenke på enn kjønn.. Da er det eneste som teller at barnet er friskt og man klamrer seg til håpet om at det kommer til å holde seg i magen frem til termin..

 

 

[Gjest]

Skulle forresten ikke være anonym.

[Sunniva78 har to små]

Jeg klarer bare ikke å skjønne slikt, hvor mye jeg enn prøver...

Riktig provosert blir jeg!

Vi har slitt i 4 år for å bli gravide, og på 6.IVF-forsøk ble det endelig klaff.

Nå har jeg en mirakelgutt i magen min:-)

Du skal være glad for at dere venter barn, og jeg håper vissheten og gleden over å ha barn i magen er større enn det å ikke få det kjønnet man "ønsker"...

[lille stjerne]

Du er ikke unormal!! jeg følte det på akkurat samme måte, var så sikker på at jeg skulle få jente, og så ble det "feil" kjønn. Og det er mange som tenker sånn, men ikke så mange som tør å si det, har jeg oppdaget. Du har lov til å føle det sånn, og det hjelper ingenting å møte fordømmelse og sure kommentarer. Tenk på at hormonene styrer mer enn du aner, derfor blir vi så kjempeskuffet i stedet for bare litt skuffet!

Hadde det akkurat som deg, gråt og gråt. Nå har jeg vent meg til det (nesten), klart jeg ønsker meg et friskt barn og alt det der, men jeg ønsket meg en frisk JENTE! Hvis det er noen trøst så blir det bedre etterhvert. Min "medisin" var å gå og kjøpe noen kjempesøte gutteklær. Det hjalp! Og etter en stund blir du vant til tanken, og forhåpentligvis synes vi at babyen vår er verdens fineste uansett når han blir født.

P.S: Når noen tør å innrømme at de er skuffet og lei seg, så hjelper det lite med kommentarer som "bare den er frisk, ikke alle kan få barn" etc. Vi er da bare mennesker!

[37 år og 5 barns mamma;)]

Hei. Eg forstår deg veldig godt. Har 4 fantastisk kjekke gutter, men fra første gutten var kommet så ønsket eg meg ei lita jente. Og ut kom gutt etter gutt. Klart eg ble skuffa, men ble ikke mindre glad i guttene mine for det. Problemet er at ønsket om jente har blitt verre og verre. Så da eg ble gravid 10 år etter minstemann, så var det eneste eg tenkte på var at eg håpet på ei jente. Og det ser ut som det denne gang. Husker eg var skuffet på ultralyd med minstemann, men ettervert gikk det over. Elsker guttene mine.

[Jordbæret <3]

Jeg forstår deg veldig godt. Du sier jo selv at du er glad for at babyen er frisk, og du vet jo selv at når den lille kommer, er du like glad for den som for noen annen baby. Ikke ha dårlig samvittighet for reaksjonen din, men prøv å ha forståelse for din manns reaksjon også.

 

Lykke til videre!

[Gjest]

Hmm.. jeg forstår deg vel i grunn ikke. Men jeg venter nr. 1, så for meg er det selvsagt heelt likegyldig om det blir gutt eller jente.

Om jeg føler det likedan med nr. 2 er jo ikke så lett å vite.

 

MEN; jeg føler det er et voldsomt fokus på kjønn. Vi har valgt å ikke vite, og får mange kommentarer på det. ALLE skal gjette og alle har en mening om det.

Å bli gravid er absolutt ingen selvfølgelighet, og man får de barna man får.

[72moddelen og tulla]

Blir så lei meg jeg når jeg ser slike innlegg om det å bli skuffet over kjønn. Selv vet jeg at mora mi ville ha gutter, da det bare er "problemer med oss jentene", ikke morro det. Samtidig kjenner jeg et par som mista den lille jenta si ved fødselen(10 år siden) og det ser ut som om det var den eneste gangen hun greide å bli gravid og ikke sa. Så til dere alle som griner for at det ikke blir gutt/jente, skam dere, tenk heller på hvor velsignet heldig dere er som kan bære fram friske og levedyktige barn.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at så mange her ikke kan være litt mer forståelsesfulle!

Det har jo absolutt ingenting om babyen er frisk eller ikke, selvsagt er man glad for at ungen er frisk selv om man blir skuffet over kjønnet!!

 

Hadde selv den samme følelsen som deg. Men det var heldigvis før ul. Jeg trodde at jeg kom til å få en gutt så fort jeg fikk vite at jeg var gravid omtrent, men en uke før ul..var jeg skråsikker... begynte dermed å gråte litt fordi jeg var litt skuffet.. sa ingenting til samboeren min om det for jeg var direkte flau over meg selv, følte meg fryktelig barnslig ja.

For meg gikk det heldigvis fort over. Og når jeg kom på ul og så den lille gutten, var jeg bare utrolig glad.. tenk at den lille krabaten bor inne i meg =)

 

Men til deg: jeg tror det er helt normalt at man reagerer slik, men det går heldigvis fort over og man kunne ikke ønske seg noe annet enn den lille gutten i magen din! Han kommer jo til å være verdens skjønneste gutt.. =)

Hvis den følelsen ikke går over ville jeg snakket med jordmor, det kan være tegn på svangerskapsdepresjon. Men ikke vær flau over følelsene dine! Drit i alle her som ikke forstår at det ikke er snakk om at ungen er frisk eller ikke..

Ønsker deg masse lykke til..

Stor klem fra meg

 

 

 

 

[Emmilo]

Jeg mener at det ikke spiller noen rolle om det er gutt eller jente, vil bare ha et friskt barn og en fin graviditet. Synes også det er alt for mye fokus på om det er gutt eller jente. Gravid m nr 2 og vet ikke hva det blir.

[kamillyy]

off av meg da er du bra egoistisk hvis du ble skuffa over at du får en frisk gutt!! det skal vell ikke spille noen rolle om vilket kjønn man får,bare det er friskt..det går ann å ønske seg,men man blir vell like glad?? på min første ultralyd fikk jeg vite at det var gutt da ble jeg kjempe glad og trodde at det ble en gutt i en måned.også var jeg på en til ultralyd og de var da 100% sikkre på at det er jente! hun er frisk og fin og jeg er like glad! så vær glad uansett:)

[mumitrolletermammantilmille]

Vi kan jo bytte. For jeg hadde egentlig ønsket meg gutt, men får jente. He,he. Men må jo si at jeg er like glad for det, da:) Så lenge den er frisk;)