Folk som ikke er interressert i babyen min...

[Yrha]

...har jeg ikke noe til overs for for tida!! Rart, men det er et faktum at venninner og kjentfolk som ikke vil se på han nedi vogna eller som ikke spør hvordan det går med ham, de syns jeg er slemme!!

 

Jeg har ei venninne som egentlig er glad i babyer, men hun spør aldri om gutten min, og duller ikke med ham når vi møtes. Og hun har aldri sagt at han er fin eller søt... Det er så ille at jeg kvier meg for å møte henne.

 

Når folk skryter av ham og forteller meg hvor nydelig han er, da blir jeg såååå glad og får lyst til å gi de en stor klem!!

 

Rart hvordan mamma-hjernen min fungerer Er dere også sånn?

[En liten mamma]

Nå har jeg enda ikke opplevd at noen jeg treffer ikke ser på og kommenterer min lille skatt -men hadde det skjedd hadde jeg nok blitt rimelig fornærmet ja!

[Anonym bruker]

Har bare opplevd dette en gang of ble paff og i ettertid såret. Tror alle mammaer og pappaer er stolt over barnet(a) sine og får en ikke annerkjennelse på det, så blir en såret og skuffet. Rart at ingen vil se den nydelige barnet ditt (nå vet jeg ikke hvem du er da,men sier det uansett)... Husk bare at det er dem som går glipp av noe nydelig og ikke du:)

 

[Anonym bruker]

Man vet aldri hvilke grunner har for å oppføre seg som de gjør. Kanskje har disse folkene mistet barn eller har problemer med å få barn? Og, man må faktisk respektere at ikke alle er like interessert i babyer...

[Anonym bruker]

Først må jeg bare få si, selv om ikke alle mødre er enige, at alle babyer slettes ikke er søte eller pene. Noen er direkte stygge. Kanksje noen er av den oppfatning og derfor velger å ikke kommentere ungen?

 

For det annet, noen mødre er slettes ikke hyggelige. Jeg er som regel blid og utadvent og snaker stort sett med alle jeg møter. Da det kom en ung jente på treningen med en baby i bærestol så spurte jeg hvor gammel ungen var, mest for å få i gang en samtale. Vi sto jo nærmest oppå hverandre i garderoben, så alt annet hadde vært unaturlig. Hun var altså så sur og vemmelig, denne moren, så selv om ungen var skjønn så var hun et troll og det var bare å raske sammen tingene og gå.

Kanskje du må jobbe litt med holdningen til de som møter deg? Kanskje det er derfor de ikke kommenterer ungen din?

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for at du føler deg litt "snurt", men det er viktig å huske at selvom babyen din betyr alt for deg så er det langtifra sånn med de du møter. Ikke alle bryr seg om babyer etc, og når det kommer til venninnen din så kanskje hun er redd for å holde han etc dersom du har messet opp og i mente om hvordan man skal holde babyer etc etc (NB: jeg sier IKKE at du er sånn, men har selv en venninne som når hun fikk barn hold foredrag for alle oss barnløse venninner om hvor viktig det var å holde barnet riktig, barnets utvikling etc etc, vi fikk rett og slett nok. Før var hun en sprudlende, hyggelig jente men ble plutselig forandret til et pedagogisk " monster" (satt litt på spissen), Det ble så ille at vi ikke orket å spørre om hvordan det gikk med babyen for vi da visste vi ville få et foredrag om hvordan han lå ann i den motoriske utviklingen etc ;-) )

 

[Yrha]

Hehe, det var ikke sånn ment at de fleste ikke vil se babyen min, altså. De aller fleste er kjempehyggelige og oppmerksomme og roser han opp i skyene Det er bare noen få mennesker som jeg hadde forventet litt mer av, og blir dermed skuffet når de ikke er det fnugg interressert.

 

Men jeg skulle egentlig bare kommentere på hvordan JEG reagerer når folk ikke enser ham. Babyen er så stor del av livet mitt, men selvfølgelig ikke så viktig for dem. Likevel syns jeg at en person som er normalt oppegående (og spesielt ei venninne) skjønner at han er livet mitt akkurat nå og gir han litt oppmerksomhet.

 

Men ikke noe stort problem, altså

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik, så det er ike bare du.

Det er spesielt ei som liksom skal være venninne da..hun gleda seg jo sååå fælt til jeg skulle få baby, nesten mer enn meg, hørtes det ut som..hehe. Og ville komme på sykehuset å besøke meg. Men det sa jeg at jeg ikke ville, nok med familie.

Hun hadde visst kjøpt masse ting til hu. Har møtt henne noen ganger i byen her, og hun ser ikke oppi eller spør om noe. Nå er jenta mi over 4 mnd, og hun har enda ikke tatt kontakt å kommet på besøk.

Men det er jeg egentlig ikke så overrasket over.

 

Det er nå sånn hun har blitt, og kan ikke kalle henne venninne mer akkurat!!

[plutseligbolle]

Huff, ja, folk som ikke er interessert i babyer forstår jeg ingenting av. Jeg vet ikke hva jeg skal snakke med dem om, og synes også de er litt frekke som ikke forstår at babyen min er det største og viktigste i verden;)

[Yrha]

Høres akkurat ut som 'venninna' mi! Blir skuffet ja..

[hit og dit]

Nei sånn er eg absolutt ikkje. Når folk er intressert i Tuva så tar eg det som eit komplimang og ikkje ein selvfølge. Dei aller fleste seier jo eit eller anna og kikker litt, men om dei ikkje gjer det så tenker eg ikkje meir over det. Kan hende det er fordi eg ikkje er så opptatt av unger sjøl, kun dei som eg kjenner veldig godt, men dei er eg tilgjengjeld veldig opptatt av og.

[Julie83]

Ja, skjønner deg godt! Opplevde forleden at fastlegen min ikke tok en aldri så liten titt oppi vogna mi da jeg hadde henne med på kontroll! Trillet rett forbi henne2 ganger og greier, men null interesse. Da fikk jeg bare konstantert mine mistanker om at hennes sosiale intelligens ikke er på topp. Ikke noe å ta seg nær av, har nok ingenting med fjompen din å gjøre, men deres tankeløshet.

[Anonym bruker]

Hva har sosial intelligens med dette å gjøre Julie83 - det at du klarer å dra den sammenligningen får meg til å lure litt på ditt intellekt.

 

Kanskje den "slemme" fastlegen din ikke ville forstyrre en baby som kanskje sov - eller kanskje hun ikke er så interessert i babier.

 

Trist at du higer etter oppmerksomhet. To ganger og greier.

[Suturtang]

Jeg er ikke interessert i andre menneskers babyer.Jeg ser aldri i vogner til mine vennnniner.Forventer heller ikke at andre mennesker skal interesere seg i min baby.Min baby er min privat sak.Det ingen som forpliktet til å vare interesert i han.Jeg har ikke trang til å vise babyen min til hele verden.Har heller ikke behov for oppmerksomhet fra andre mennesker.

[Gjest]

Noen mennesker har bare ikke interesse for babyer og det må man respektere.....Jeg forventer ikke at alle skal dikke og dille med babyen min, spesielt ikke menn, de fleste synes det blir unaturlig...

Jeg bryr meg overhodet ikke hvis jeg ikke får respons når jeg møter kjente, ikke det at det skjer ofte, men det har da skjedd. MEN' som sagt vi er ulike og har full forståelse for at dette plager deg!

 

[Stratos med 3 barn]

Jeg har masse venninner som nettopp har fått barn nå, men har selv ligget rett ut med forkjølelse/feber/hoste etc i 4 uker nå. Jeg unngår de bevisst for ikke å smitte og forsøker å forklare de det også, men jeg tror faktisk ikke alle av de setter pris på det :/

[Tweak]

Jeg synes en burde kunne forvente at alle en snakker med og møter skal vedkjenne at dere er to og ikke en. Men det er da ikke nødvendig å dulle og dikke med ungene hele tiden?

 

Jeg føler av og til at jeg blir litt sliten av å holde på med ungene. Det gjør at jeg gjerne bare snakker litt til dem og spør mamman om hvordan det går, og prøver å få ungen til å smile eller noe. Men jeg prøver å gjøre det på en måte slik at ungen (og mamman) ikke forventer mer underholdning av meg og ikke blir skuffet dersom jeg er sliten den dagen og ikke orker så mye.

Jeg elsker barn, men føler meg av og til så lost at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, så da holder jeg litt avstand. Jeg synes at det er mamman som skal ta seg av bleieskift, av og på meg klær og lignende. Jeg hjelper gjerne til, men da skal det være på eget initiativ og gjerne litt lattermildt siden sannsynligheten er stor for at jeg ikke får det helt til! :-)

 

Kanskje jeg prøver å holde litt avstand fordi jeg er redd for at jeg skal komme til kort og begynne å bli redd for at jeg ikke KAN dette med barn. Hvorfor skal jeg da ønske meg barn selv liksom? (ikke så veldig logisk...) Og så ønsker jeg av og til å bare snakke voksenprat (som som regel handler om unger, men det er en annen sak), slik at mamman tar seg av ungen selv om jeg sitter rett ved siden av og likesågjerne kunne hatt ungen på fanget selv. Får jeg en unge på fanget så klarer jeg ikke å konsentrere meg om annet! he he...

 

 

Prøver vel bare å fortelle litt om hvordan en barnløs venninne kan føle seg! :-)

 

Men jeg er vel ikke innenfor den kategorien din, for jeg ser på ungen, snakker til ungen, skryter av ungen og sier at barnet er kjenpeskjønt, har nydelige øyne (de fleste har nydelige øyne, selv om ikke alle babyer er like pene, så om en mangler noe positivt å si, så si at en er forelsket i øynene!), spør mamman om hvordan det går med de begge! Håper at jeg lever opp til å være en god venninne, og at de stiller opp for meg den dagen jeg kanskje er så heldig å få barn! :-)

[Anonym bruker]

Folk gjør som dem vill,men jeg sier ikke ungen er søt vist den er stygg altså,noen synest ungen er fin å sier det,andre sier ingenting fordi dem vill jo ikke fornærme deg heller å det fins dem som er sykelig sjalue slik jeg en gang var å da gjorde jeg jo alt for å unngå mødre med sine små babyer.

[Yrha]

Ja, det er nok mange forskjellige grunner til at folk ikke enser babyer. Men jeg forventer faktisk litt av ei venninne, om ikke annet enn at de spør hvordan det går med den lille.

 

Jeg var ikke verdens flinkeste til å stille opp for venninner som fikk babyer når jeg var barnløs selv, men jeg har såpass mye folkeskikk (tror jeg ) at jeg spurte hvordan det gikk med dem og tittet og dullet litt med babyen når de tok den opp. Så jeg må faktisk si meg litt enig i at sosial intelligens spiller inn her.

 

Tweak, du høres ut som ei god venninne, ja

[Mandragora]

Jeg synes også det er trist hvis kjentfolk ikke sier noe om babyen min, men synes egentlig det er tristere hvis de ikke viser noe interesse ved å spørre hvordan det går eller hvordan vi har det. Har mange venner som ikke har sett snuppa enda, eller viser noe interesse overhodet. Det sårer veldig, men man må bare innse at alle er forskjellige og kanskje ikke har interesse for babyer, eller evne til å bry seg om andre. Synes egentlig det sier mer om hvor gode venner de egentlig er, for gode venner spør eller viser interesse for deg og dine... synes jeg da Men sånn er det bare, desverre!

[hit og dit]

Eg og synes det er rart om kjentsfolk ikkje viser interesse for ungen i det heile tatt. Altså etter to månadar ikkje har sett ungen eller ringt ein gang. Slik som farmora mi, som etter 3,5mnd ikkje har gratulert verken meg eller sønnen sin som har blitt bestefar. Derimot så forventer eg ikkje av vennane mine at dei skal kikke på eller dulle med ungen kvar gang eg møter dei. Det er ikkje alle det faller naturlig for å dulle med unger. Alle venner spør jo korleis det går med ein, og det gjer eg og til mine venner. Eg er ikkje så opptatt av andre ungar. Har dei gjort nåke artig så liker eg å høyre historia, men eg synes det er kjedelig å høyre om leggerutiner og matvaner og så vidare. Eg er ikkje mindre sosialt intelligent for det om.

[Anonym bruker]

Kunne ikke tenkes at venninna di ble veldig såret da hun ikke fikk besøke på sykehuset ??? Mulig du sa det på en sånn måte at hun føler at hun ikke var en så viktig venninne for deg alikevel ??

[Anonym bruker]

Dei som ikke en gang spør hvordan det går med mor og babyen, mangler folkeskikk, spør du meg. Ein må jo erkjenne at mora man snakker med har gjennomgått verdens største opplevelse og livsstilsendring, og hvis man er såpass sjølopptatt at man ikke kommer på å nevne det en gang, så er det tragisk.

 

Selvfølgeleg trenger folk ikke å dulle med babyen hver gang, men venninner BØR vise litt oppmerksomhet. Er det ikke derfor vi har venninner, for at de skal bry seg??

 

Det er no min meining.

[Mandragora]

Kunne ikke sagt det bedre selv:)

[Anonym bruker]

Ser enkelte her sier at hvis "babyen er direkte stygg så sier jeg ikke noe" Hvordan er det MULIG å si at en baby er stygg???? At det går ann.. Får helt vondt inni meg