Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #1 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg har problemer med min samboer.. Han har vært voldelig mot meg flere ganger.. Jeg knakk sammen for legen min og hun anbefalte meg å ta kontakt med Familievernkontoret.. Det har jeg gjort, og fikk time i morgen allerede til samtale/rådgivning.. Sitter nå å prater med min samboer og han sier at jeg hvis jeg ordlegger meg galt så kan de ta fra oss sønnen vår og jenta i magen.. Kan de virkelig det?? De kan vel egentlig ikke gjøre noen ting???
mayaya Skrevet 2. oktober 2007 #2 Skrevet 2. oktober 2007 Nei, det kan de nok ikke. Det virker på meg som det er han som prøver å psyke deg ut? Si det som det er i morgen du. Supert at dere får hjelp! Lykke til! Klem!
Vi har tre mirakler! Skrevet 2. oktober 2007 #3 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg er helt enig med mayaya! Lykke til!
Gjest ->>- Skrevet 2. oktober 2007 #4 Skrevet 2. oktober 2007 Det høres jo ut som en klassisk trussel fra en voldelig mann. Dersom barna dine utsettes for omsorgssvikt kan de fratas foreldrene. Enn så lenge er det gjerne i hovedsak du som utsettes for vold, men det er klart dette kan påvirke barna deres. Han er problemet her, ikke du. Ditt problem er at du blir værende hos ham til tross for gjentatte voldsepisoder. Dersom barnevernet kobles inn er det fordi han slår, det er ikke fordi du "ordlegger deg feil." Barnevernet vil i så tilfelle uansett ikke ta fra dere ungene sånn uten videre, men forsøke å hjelpe dere som familie med det som er problemet her: en voldelig mann og far. Å droppe møtet på familievernkontoret er uansett ikke noe poeng. Dersom det skulle være grunn til bekymring vil fastlegen din uansett ha plikt til å be barnevernet ta en titt på forholdene i hjemmet deres. Gå på møtet og fortell sannheten, du - så får du råd om hvordan dere kan jobbe med dette sammen, eller hvordan du kan bryte ut av et slikt mønster.
MORsom Skrevet 2. oktober 2007 #5 Skrevet 2. oktober 2007 Det er ingen som kommer til å ta fra deg barna fordi samboeren din er voldlig, det kan være at du kan få hjelp til å komme deg bort fra ham om det er det du ønsker eller du/dere kan diskutere terapi for din samboer om han ønsker å forandre seg. Det viktigste er at det skjer en forandring i livet ditt. Du bør ha klare tanker om hva du ønsker fremover med tanke på din samboer. Klem
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #6 Skrevet 2. oktober 2007 Tusen takk!! Var det jeg også tenkte... For han vil ikke ha navnet sitt i noen papirer der og han vil ikke få hjelp, (han har jo ingen problemer....)
miapia Skrevet 2. oktober 2007 #7 Skrevet 2. oktober 2007 Tror det er bedre å være ærlig enn å tenke på hvordan du skal ordlegge deg. Hvis forholdene er så ille at de mener det er grunn for å fjerne barna fra et hjem, så bør jo ikke barna være der. Mener du at barna har det bra nok så er det jo ingen fare.
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #8 Skrevet 2. oktober 2007 Han har ikke vært voldelig mot sønnen vår, men jeg er redd han skal være det en gang... Jeg skulle ønske han kunne fått hjelp (noe han ikke er interressert i), så håper jeg at jeg skal få hjelp, enten til å lure noe fornuft inn i skallen hans uten at han vet det. Eller å komme meg vekk og klare meg uten han..
Frk. Vable Skrevet 2. oktober 2007 #9 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg er helt enig med alle de andre her!! Viktig at du går på møtet og forteller det akkurat som det er! Kjenner jeg blir skikkelig forbanna når han som en manipulerende drittsekk prøver å legge dette over på deg! Dere må få hjelp, ingen vil ta fra deg barna fordi du prøver å være en god mor og gjøre det rette.
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 2. oktober 2007 #10 Skrevet 2. oktober 2007 jeg begynner med å si at jeg vet ikke 100 pst hva de kan og ikke kan gjøre.. men det han gjør nå, er å true deg til taushet. de kan vel prøve å få deg og barna bort fra volden. for at du skal miste barna dine må det vere så ekstremt at de mener barna ikke kan bo med HAN og at om du ikke vil flytte fra han så tar de barna bort. men det er vel ingen fare for at du velger han, som slår deg, foran barna dine vel? og dessuten så har det ingen ting å si hvordan du ordlegger deg. fy så stygg han er!!!! skremmer og truer og slår! han vet at det finnes ingenting i verden du er mer redd for enn at du mister barna dine (noe som IKKE kommer til å skje, for DU har IKKE gjort noe gale!! nei, håper du får den hjelpen du trenger (det gjør du nok, poenget blir at du tar imot) til å komme deg bort fra han, for, desverre er det det du trenger å gjøre for BARNA dine sin skyld. om ikke for deg selv, så gjør det for barna dine. jeg har vert i samme situasjon som deg, akkurat samme, og kom meg bort. det er utrolig utrolig utrolig vanskelig, men likevel det eneste riktige:( tenk på de søte kjære barna dine. ingen monster under senga, eller heks i skogen er skumlere for de, enn å se sin egen mor bli slått, misbrukt, osv... jeg kan sende deg en pm om du vil.. klem
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #11 Skrevet 2. oktober 2007 For hvis de ikke vil ha barna sammen med far, så sier de vel til meg at jeg får ha dem hvis jeg går fra han??!!
Frk. Vable Skrevet 2. oktober 2007 #12 Skrevet 2. oktober 2007 Nå føler jo du best selv hva du vil og ønsker, men jeg ville kommet meg vekk fra han. Selv om folk sikkert kan få hjelp å bli bedre, så ville jeg aldri vært i et sånt forhold, og ihverfall ikke når det er barn innvolvert! Vet det er vanskelig, men jeg ville kommet meg vekk! Men det er meg, da. Håper jo det ordner seg for dere alle!
MORsom Skrevet 2. oktober 2007 #13 Skrevet 2. oktober 2007 Barn tror vold skal være en del av hverdagen om de vokser opp med dette og barn som har levd med dette og blitt spurt i voksen alder ville heller at mor og far hadde gått hvert til sitt en å leve slik. så ikke bli for barnas skyld.... Det finnes så mange sikkerhetsnett i Norge i dag som gjør det mulig å være alenemor :-) om han ikke er intressert i å forandre seg, må du selv ta styring over livet ditt og sørge for å forandre din hverdag. Om han elsker deg vil ønske å forandre seg en å leve uten deg. Hva slags vold er det snakk om? Klem
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #14 Skrevet 2. oktober 2007 Tusen takk alle sammen!!!! Klart jeg gjør alt for barna.. Er pga barna jeg har kontaktet Familievernkontoret.. Hadde det vært bare meg så hadde det ikke vært "SÅ" farlig.. Men barna er ALT i mitt liv! Og jeg gjør som de fleste andre mødre ALT for at de skal ha det bra... Men jeg trenger hjelp og støtte til å komme meg vekk (Siden han ikke vil ha hjelp så kan jo ikke han være så interressert i å få det bra!)
Gjest ->>- Skrevet 2. oktober 2007 #15 Skrevet 2. oktober 2007 En voldelig far er SKADELIG for barna sine. Det er han helt uavhengig av om han faktisk slår dem. Mange barn som kommer inn på f.eks krisesentre sammen med sine sønderslåtte mødre gir uttrykk for at de skulle ønske far heller slo dem. Du har som en ansvarlig mor bare to alternativer her: -Han får hjelp og endrer seg. Dette MÅ han selv ha vilje til, det er ikke noe du kan gjøre for ham. -Du forlater ham. Men ja, familievernkontoret kan så avgjort være til hjelp i en slik situasjon.
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #16 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg vil ha det her avklart før sønnen min blir eldre og forstår mer.. Har en sønn på 15 mnd og venter ei til i Januar..Vil ikke at de skal vokse opp og huske at pappa slår mamma..
Frk. Vable Skrevet 2. oktober 2007 #17 Skrevet 2. oktober 2007 Hvis han ikke vil ha hjelp, så foreslår jeg at du kommer deg bort fortere enn faen!!! Si dette også på møte imorgen, at han ikke vil ta imot hjelp, dette er ikke din feil!!! Han er, etter det du har skrevet, voldelig og manipulerende. Ikke tenk på å ordlegge deg rett, fortell ALT som det er!!! De er vel gjerne derfor Familievernkontoret er der, for å hjelpe sånne som deg?
Gjest ->>- Skrevet 2. oktober 2007 #18 Skrevet 2. oktober 2007 Ja. Du mister ikke omsorgen for barna dine fordi faren deres er voldelig, MED MINDRE du velger å bli i et hjem hvor barna regelmessig utsettes for vold eller opplever at den ene forelderen er voldelig mot den andre. Da kan det være grunnlag for inngripen fra barnevernet, skjønt det er så absolutt en siste utvei.
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #19 Skrevet 2. oktober 2007 Ja det var det jeg også trodde i hvertfall.. Og det var det inntrykket jeg fikk av dama jeg pratet med på tlf... Ser vel egentlig at han prøver å skremme meg, men jeg lar meg dessverre bli skremt!!! Han dro på jobb nå og det siste han sier er at jeg får ha lykke til i morgen på møtet mens han flirer... Ble skikkelig provosert, for han tror kanskje at han har klart å lure meg til å ikke si alt sammen!!
Væren74 Skrevet 2. oktober 2007 #20 Skrevet 2. oktober 2007 Har ingen tro på at de kan ta fra DEG barna pga hans oppførsel!! Men hvis du velger å bli hos han og han fortsetter å være voldelig mot deg blir saken en helt annen. Da kan de jo muligens sende bekymringsmelding til barnevernet. Men det skal veldig veldig mye til før barnevernet også kan fjerne barn fra hjemmet. Det skal alltid prøves tiltak i hjemmet før man går til så drastiske skritt (hvis det ikke er snakk om sikre bevis på overgrep da selvsagt). Gå for all del til familievernkontoret. Håper også at han skal være med!? Han har jo bevist at han ikke kan gjøre noe med problemet selv når han fortsetter å være voldelig mot deg! Han trenger hjelp! Lykke til! Håper dette ordner seg til det beste for deg og barna dine!
Nickeguri Skrevet 2. oktober 2007 #21 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg er enig i det som er skrevet over her. Du har intet å frykte i forhold til barna dine ved å fortelle hvordan situasjonen er hjemme. Det er jo fryktelig manipulerende av mannen din å si at du risikerer at de tar barna dine hvis du ordlegger deg feil!!!! At mannen din ikke vil ha hjelp, sier vel alt. Da er det dessverre ikke mye håp for at han noen gang skal endre seg. Og ikke la deg lure hvis han forandrer seg rett etter møtet og blir snill som et lam. Det er vel bare en måte å få deg fanget i saksa igjen når han vet at du er på vei ut av forholdet. Jeg håper du ikke undervurderer hva sønnen din forstår av det som foregår rundt seg selv om han bare er 15 mnnd. Og selv om barn på den alderen ikke husker hendelsene de nå opplever når de blir eldre, betyr ikke det at de ikke kan få psykiske senskader av det. For det kan de absolutt. Du vet vel innerst inne at du er nødt til å komme deg ut av dette forholdet, og det er nok en tøff erkjennelse. Og særlig når mannen din sikkert strammer grepet rundt deg de gangene han føler at du vil ut. Men dette klarer du nok veldig bra, det tror jeg. Og hvis du er redd for at han skal komme med noen represalier eller trusler etter at du går fra ham, er det viktig at du tar opp dette med familievernkontoret for å få profesjonell hjelp. Lykke til!!!
Frk. Vable Skrevet 2. oktober 2007 #22 Skrevet 2. oktober 2007 Kjenner jeg koker nå!! Blir så jævli forbanna på sånne drittsekker!!! Håper virklig alt går bra med deg og barna, han kan reise dit pepperen gror, for min del!! Grrrr.... Ikke la deg skremme av de idiotiske, tomme truslene hans! Som de andre skriver også, du stiller nok litt dårligere hvis du velger å bli og han ikke forbedrer seg. Og det må han få hjelp til!!
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #23 Skrevet 2. oktober 2007 Tusen takk!! Problemet her er det han gjør og at han ikke vil ha hjelp.. Er visst jeg som har et problem med forholdet vårt.. Han har ingen problemer... Han nekter å være med til samtale, og han vil ikke at jeg skal si navnet hans der, for han vil ikke "ha det på seg"... Så egentlig er det ikke store håp for at han vil bli bra igjen!! Men som dama på tlf sa var at de kan hjelpe meg med praktiske ting når jeg event. ble alene!!
Frk. Vable Skrevet 2. oktober 2007 #24 Skrevet 2. oktober 2007 Har skrevet endel ganger på innlegget ditt nå, men blir litt engasjert!! Hva hvis han "lover" å gjøre noe med problemet sitt, hadde det kanskje vært en ide at du og barna flyttet ut en periode? For å se om han virkelig prøver å forbedre seg? For hvis du blir hjemme er jeg redd det også kanskje bare er "tomme trusler". Hvis han sier han skal skjerpe seg, altså...
Væren74 Skrevet 2. oktober 2007 #25 Skrevet 2. oktober 2007 Ja, ikke la deg skremme. Gå på dette møte i morgen og la de hjelpe deg med alt de kan! Bare legg fram saken akkurat sånn du føler det og ta imot all hjelpen du kan få! Jeg vet at jeg ikke skal dømme andre når jeg ikke kjenner hele saken men synes at man må ha lov til å si at når han nekter å ta imot hjelp har han faktisk ikke noe han skulle ha sagt mer! Du må rett og slett bare tenke på deg selv og barna dine! Klem fra meg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå