Candy girrrl Skrevet 28. september 2007 #26 Skrevet 28. september 2007 Huff.. det verste som kan skje en familie. Er du helt sikker på at det er slutt? Alt håp ute? Det er ofte med samlivsbrudd som med selvmord. Det er noen "rop om hjelp" før det VIRKELIG skjer.. ( Stor klem skal du ha uansett. Stakkars deg!
Gjest Skrevet 28. september 2007 #27 Skrevet 28. september 2007 takk igjen. Dere er så utrolig søte. Føler meg ikke veldig sterk akkurat nå, men håper pågangsmotet kommer!! Må jo bare klare det jeg som alle andre.
Dailis Skrevet 28. september 2007 #28 Skrevet 28. september 2007 Beklager, jeg koblet ikke det nye nicket. Så trist å høre. Si i fra om det er noe som helst jeg kan hjelpe deg med. God klem fra
hund&barn@fullrulle Skrevet 28. september 2007 #29 Skrevet 28. september 2007 Men kjære vennen da!! Dette var ikke noe artig å lese. Hva skal jeg si... Synes så synd på dg og dine 3 flotte jenter. Vil bare sende deg tusen gode tanker og varme klemmer.
Gjest Skrevet 28. september 2007 #30 Skrevet 28. september 2007 begynte å tute når jeg så nicket ditt AKG....vi skulle jo faktisk ha giftet oss den dagen. Heldigvis gjorde vi ikke det.....
prekæs Skrevet 28. september 2007 #31 Skrevet 28. september 2007 Dette går nok bra. Ta en dag og en ting av gangen, så er ting på plass igjen før du aner det. Jeg vet:)
hund&barn@fullrulle Skrevet 28. september 2007 #32 Skrevet 28. september 2007 Mei, nei, nei, mente bare være snill da Godt dere ikke gitet dere da, men selv om dere har slitt så er det uendelig vondt at dere ikke er sammen mer. Livet er innimellom jævlig tøfft, men at det skal måtte bli brudd er helt forferdelig. Jeg har en sånn stor klump i halsen for deg. Dette fortjener du ikke vennen.
Gjest Skrevet 28. september 2007 #33 Skrevet 28. september 2007 uff da:( ikke noe kjekt. vet hvordan du har det. du får sende en pm vis du vil snakke. klem
mam <3 Skrevet 28. september 2007 #34 Skrevet 28. september 2007 Huff så trist. ;( Lykke til med tiden som kommer. *klem*
Rusketuska Skrevet 28. september 2007 #35 Skrevet 28. september 2007 Åhh, uff, kjære leader...... ;(( Det var trist å høre....;( Vet at du/dere kommer til å ha noen knalltøffe uker foran dere. Var jo selv igjennom dette i mai, og det er ikke gøy..uansett... Her var det jeg som "kastet" han ut, men ikke fordi jeg ville, men fordi jeg ikke så noen lysninger lenger. Vi har jo og vært sammen i 11 år, og med 3 barn sammen, er det uansett ikke lett... De første ukene var så tøffe, så mange tanker og tårer og slit at jeg nesten ikke kan fatte det selv. Måtte også "lime på smilet" å late som om det var greit på en måte... Nå, etter 4 mnd, har vi begynt å jobbe sammen igjen. Her var det han som kom krypenes.... Det verste var lissom ikke det å bo fra hverandre, tror vi kanskje trengte det, men det å skrive seperasjonspapirene var det verste. Tre ganger hadde vi dato til det, men hver gang datoen nermet seg, var det et lite stopp på en måte... Er det dette vi vil? Skal vi prøve å jobbe sammen? osv osv... ( så nå jobber vi mye sammen, men bor hver for oss, selv om han er her mye for tiden) Uff, sorry, dette ble visst litt mye om meg selv. men, ville bare si at jeg forstår godt hvilken tøff tid du går igjennom nå.. Kanskje dere trenger noen uker/måneder fra hverandre? tenker på at dere, uten at jeg kjenner deg "personlig", har gått igjennom litt i det siste og. Unger, som jo tar all vår tid, uten "voksentid" alene ( slik er det her i allefall..) Nystartet firma, etc etc... Noen ganger kan det bli for mye for alle og enhver.... Ting kan tørne seg opp... Uff, jeg håper du og han, kan - som du sier - la "ting" roe seg litt, et par tre måneder, da har dere nok begge fått tid til å tenke litt og. Istedet for å gjøre alt på en gang nå... ' Dette ble litt rotete svar, kjære leader... Men, synes synd på deg. Sender deg en STOR klem eller ti herifra ))
Gjest Skrevet 28. september 2007 #36 Skrevet 28. september 2007 takk rusketuska. Synes det er fint at du forteller om dine egne erfaringer for jeg er jo helt blank på området. Har tenkt mye i kveld og kommet frem til at dette skal jeg klare!! Fit for fight og tårker snørr og tårer! Nå er det natta så satser jeg på blanke ark i morgen:)
Northernlights Skrevet 28. september 2007 #37 Skrevet 28. september 2007 Foeler veldig med deg! Mitt 1.ekteskap gikk i tusen biter etter 12 aar ogsaa,og det er en grusom belastning. Man gifter seg ikke for aa skilles,og det er alltid et sjokk. Naa maa du regne med aa gaa igjennom forskjellige stadier. Sorg,sinne,frustrasjon og en del andre foelelser som komer til aa faa deg til aa foele deg helt slitt istykker. Haaper du klarer samle tankene,og se framover tross alt. Barna har det vondest,og de trenger dere begge to. Lei meg paa dine vegne... Man vet virkelig aldri hva som kan skje i et forhold. Og det er bra man ikke vet riktig alt.. STOR forstaaelsesklem fra
pøber´n & je Skrevet 28. september 2007 #38 Skrevet 28. september 2007 Uff, det var virkelig vondt å lese. Det blir hardt i starten, men du tøffe dama klarer dette.
Tomine is my star Skrevet 28. september 2007 #39 Skrevet 28. september 2007 All min medfølelse til deg og dine.... Sitter selv i ett brudd som aldri tar slutt...vi blir liksom aldri ferdig med hverandre..men ser ingen framtid sammen heller...det er så vanskelig! Håper det ordner seg på best måte for dere... En dag må det jo bli bra,uansett hvordan det går?! Sånn tenker jeg..forde om det virker håpløst når man sitter midt i det... Klemmer fra meg..
mammaen til G & A Skrevet 29. september 2007 #40 Skrevet 29. september 2007 Uff, det var trist aa lese. Jeg sender deg gedigne klemmer fra over dammen. Klemmer fra
hollering Skrevet 29. september 2007 #41 Skrevet 29. september 2007 Uff...vet veldig godt hvordan det føles,nesten så man ikke får puste. Er midt opp i flytting jeg nå,pakker og pakker. Jeg har lært meg å ta en dag av gangen,ikke sette me for store mål,gjøre det jeg klarer,midt oppi jobb,skole og barnehage..... Lykke til..)) Ordner seg for snille jenter....må fortelle meg det selv flere ganger om dagen...))
Gjest Skrevet 29. september 2007 #42 Skrevet 29. september 2007 uff da tuppa2. Masse lykke til!!! Her startet mellomsnupp dagen med å gråte og spørre etter pappan sin. Hva sier man da? Jeg ga henne telefonen så hun kunne ringe......skjærer meg langt inn i hjertet:( Men etterpå i dag kommer bestissen hennes og skal overnatte. Det blir både spennende og superkoselig. Deilig å ha små ting å se frem til.
yasmina Skrevet 29. september 2007 #43 Skrevet 29. september 2007 Ne, nei, lille venn da !!!! Jeg visste jo at det ikke gikk paa skinner men at det skulle ende saa braatt og og at han skulle flytte ut allerede at jeg nok ikke skjoent. Huff, naa ble jeg virkelig lei meg altsaa. Skjoenner du har det kjempe toeft naa og vil du snakke saa er jeg paa msn store deler av dagen og i kveld igjen. Men du er sterk Leader og maa du,saa klaerer du dette ogsaa !!! Det har jeg ingen tvil paa... Mange store klemmer til deg !!!
*Rutletutt* Skrevet 29. september 2007 #44 Skrevet 29. september 2007 Uff, det var trist å lese, LOTP:o( Har desverre ingen gode råd å komme med, men vil sende deg en stror trøsteklem
Helnøtt med spire:) Skrevet 29. september 2007 #45 Skrevet 29. september 2007 Nei??Så leit og trist:( Vet hvordan du har det! Og det er ikke lett, har vert i samme situasjonen. Du må bare ta tiden til hjelp (vet det høres lettere ut en sagt men det er sant) Det vil gå bra, du er en sterk person, så dette klarer du! Vil sende deg en stor trøsteklem*
Twig Skrevet 29. september 2007 #46 Skrevet 29. september 2007 Neeei?! Uff, dette var ikke noe koselig
Gjest Skrevet 29. september 2007 #47 Skrevet 29. september 2007 Nei så leit, men det var vel kanskje det beste ? Kjenner jo ikke bakhistorien til at han drar. Stor klem til deg og håper du kommer deg over kneika og har noen gode venner og familie som kan stötte deg og hjelpe deg )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå