Vi er et besøkshjem...

[januarsurprise]

Det er noe av det teiteste jeg har hørt - at du sidestiller et barn dere har til avlastning (og dermed får BETALT for å ta dere av) med mannen din sitt barn. Flott hvis dere behandler ALLE barna likt - like mye kjærlighet, omsorg, tid etc - men å påstå at deres hjem er et sted barnet til din mann kun er på besøk er helt drøyt. Jenta må da få lov til å føle at pappas hjem er hennes hjem!! Hvor liten hun var da foreldrene gikk fra hverandre har da ingenting å si!!! Mitt yngste stebarn var 1 1/2 år da foreldrene gikk fra hverandre, hun bor her fast og har gjort det fra hun var 3 år (nå er hun 7 1/2). Jeg sier jo ikke til henne at "nå skal du på BESØK til mamma" når hun skal dit annenhver helg?!!! Nei, jeg sier at hun skal HJEM til mamma, og når vi er der sier jeg til henne at hun ikke trenger å ringe på for det er hennes HJEM. Jeg venter derimot på utsiden til mamman kommer ut. Iflg norsk lov kan man bare ha én adresse i folkeregisteret - det er jo ikke akkurat noe et barn er veldig opptatt av... Dette handler ikke om å kalle "en spade for en spade" - dette handler om noe i ditt følelsesliv du kanskje burde ta deg tid til å sortere.

 

Og for guds skyld - går det ikke an å stå for det man mener ved å signere med et NICK???!!!

[januarsurprise]

"Men klart at uansett så har "kjærlighetsbarnet vårt" (som faren kaller ham) litt større bit av vårt hjerte. Han har vi jo sammen 100% ansvar for. Han har vi rundt oss hele tiden. Han bor jo sammen med oss."

 

Jeg bare MÅ kommentere dette... fant det i et av innleggene dine over her HI. Jeg fatter ikke hvordan han kan mene at deres barn har en større plass i hjertet hans enn den datteren han har fra før??? De er BEGGE like mye hans barn, det er jo ikke avhengig av hvor mye han bor med dem. Så du mener kjærlighet er avhengig av graden/omfang av samvær? Det er jo mildest talt oppsiktsvekkende!!! Her i huset bor vårt felles barn og mannen min sine særkullsbarn (altså mine stebarn), og jeg må si jeg hadde begynt å lure på mannen min sin karakterstyrke dersom han hadde vært i nærheten av å antyde at han elsker vårt fellesbarn mer enn han elsker de andre. De er barn!!! Det er ikke noe annet alternativ enn å elske dem like mye!!!

[Anonym bruker]

Ojoj...

Hvordan kan du sammenligne et "avlastningsbarn" med biologiske barn...? Jeg er mildt sagt rystet. Din manns biologiske barn kan da vel aldri sidestilles med det å være besøkshjem for et barn/en familie med behov for hjelp og støtte fra andre. I tillegg tror jeg det er viktig å huske på at dere vil aldri være avlastningsbarnets familie.

 

Har dere stebarnet ditt der kun for å avlaste mor eller? Hva med farens kjærlighet til sitt eget barn? Jeg ville tenkt meg leeeeeenge om før jeg ville vært sammen med, og stiftet familie med en mann som ser på sitt hjem som besøkshjem for barna sine, en "ordning" for å avlaste moren.

 

Hva skjer når barnet ditt blir så stort at det flytter hjemmefra, og får egen adresse/hybeladresse? Blir hjemmet tvert redusert i gradene til et besøkshjem???????? Ønsker du ikke at barnet fremdeles skal si "hjem til mor"? Selv om folkeregistrerte adresse ikke er hos deg lengre??? Ærlig talt!!!

[januarsurprise]

Hmm... ble stille i fjøset gitt...