Vi er et besøkshjem...

[Anonym bruker]

...for ei jente på 5 år. Hun er her annenhver helg gjennom barnevernet. I tillegg er hun hos oss noen timer en dag i uken. (moren hennes er alenemor, og barnefaren er ukjent)

 

I tillegg har vi henne en del i ferier.

 

 

Det heter altså besøkshjem!!!!!

 

Så når noen har barna sine/stebarna sine på samvær annenhver helg og en dag i uka, kan det vel ærlig talt ikke kalles at de bor der.

 

Hadde de bodd der, så hadde de jo hatt addressen sin der også.

 

Så folkens ! Kall nå en spade for en spade da

 

 

[Anonym bruker]

Har du stebarn?

[Gjest]

så du ser ingen forskjell på et "fremmed" barn som dere faktisk er et besøkshjem, gjennom en ordning fra barnevernet, og et barn som kommer til sin biologiske mor eller far annen hver helg og en dag i uken? snodi...

[Anonym bruker]

Verken jeg eller min mann ser forskjell på de to. Han ser bare på det som at eneste forskjellen er at datteren har samme gener som ham.

 

Han er like glad i de begge. ( Han har nesten ikke bodd sammen med datteren. Forholdet han hadde til jentas mor tok slutt da hun var to år)

 

Og jenta som er hos oss gjennom barnevernet har vi mer samvær med. I tillegg er det konfliktløst også.

 

Når det gjelder den biologiske datteren, så følger det med en haug av problemer. Så hver gang hun er her, er han sur på moren. ( Da blir det mye negativ energi i hjemmet vårt).

 

Vi har ett barn sammen, og når det gjelder det barnet, så er jo det litt annerledes. For sønnen vår er jo rundt oss 24 timer i døgnet, og hver eneste dag. ( Han er vi selvsagt mer knyttet til)

 

Men selv om de to andre er her på besøk, så er vi jo glade i dem begge to. De blir begge tatt godt hånd om. Og lillegutt er helt frelst i de begge.

 

Men poenget mitt var, at de to er begge bare på besøk her. Lillegutt bor her. Spør du etter bostedsadressen til disse tre barna på likningskontoret, så får du bare oppgitt vår addresse på fellesbarnet, og ikke de to andre. Så dermed er det bare han som bor her av de tre.

 

Kan vel ikke være så vanskelig for dere å forstå det vel? Fatter meg ikke på dere i det hele tatt jeg. Hvis dere ønsker så sterkt at ungen/e deres skal bo hos sin far, så er det vel bare å gi hovedomsorgen for barnet/barna til ham da. Da får de samme addresse som faren, og samme bosted som faren.

 

Hi (og fortsatt anonym)

[Anonym bruker]

Ja og dersom biomødre vil at barna skal ha samme addresse som sin mor og far, så måtte de holdt sammen. Den dagen de gikk fra hverandre, så bestemte de seg for at barnet skulle bo hos en av de.

 

 

Uansett om dere har 50/50 ordning, så har bare barnet addresse hos en av dere. I Norge er det en lov som sier at ett barn skal ha kun et bosted. Det er ikke lov å velge at barnet skal ha to addresser.

 

Enkelt å greit.

 

 

******anonym******

 

[Gjest]

ser ingen problemer med at et barn skal ha ett bosted... men det er forskjell på det og være et besøkshjem. Jeg oppfatter det som man distanserer seg fra det biologiske barnet. Å det ser d jo ut til at din mann faktisk gjør ut i fra hva du skriver... tenker det sier mer om han enn om hva saken gjelder.

[Labbenuss]

Så når du har jenta på besøk så lar dere henne gjøre nøyaktig hva hun behager, uten noen form for kontroll. Ingen grenser, mat, legging høflighet, alt bare flyter ut og jenta får lov til å oppføre seg ufordragelig????

 

Tror du svarer nei på dette.

 

Men dette må veldig mange stemødre svare JA til. For det er slik veldig mange biofedre oppfører seg når de får barna sine på besøk/samvær fordi de er fulle av dårlig samvittighet for at de ikke klarte å være sammen med biomor og for at barnet dermed får se mindre til han som far.

 

Og siden besøksjenta di ikke er deres unge i det hele tatt, og dette er en ordning fra barnevernet, så tipper jeg at dere ikke har det fnugg av dårlig samvittighet for den jenta, snarer tvert imot. Dere føler vel at dere tilfører henne noe positivt.

 

Biofedrene føler ikke det, de føler at deres skilsmissebarn taper noe, ikke vinner slik som for besøksjenta di. Og derfor lar de all form for oppdragelse skli ut for å bøte på dårlig samvittighet, og det er DET stemødrene irriterer seg over.

 

Og DET er jo den store forskjellen, ikke genene, men samvittigheten, grensene og oppdragelsen.

 

Sorry, men du greide det du kanskje var innom for å gjøre, nemlig provosere.

 

 

[Gjest]

bare til oppplysning videre... : Oppfostringskravet medfører at weekendhjem, besøkshjem og ANDRE typer avlastningshjem...http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/Barnevern/Barnevernets-oppgaver/Retningslinjer-for-fosterhjem.html?epslanguage=NO

Dette er hentet fra definisjon fra hva fosterhjem er... Det jeg vil fram til er at besøkshjem er et avlastningshjem og når biologisk far ser på seg selv og familien sin på som det, har dere et ganske stort problem tenker jeg.

[Anonym bruker]

Hva er egentlig poenget med å skrive dette?

 

Er det virkelig SÅ viktig for deg/dere å skape en stor avstand til stebarnet ditt?

For det kan ikke oppfattes som noe annet enn et forsøk på å distansere seg fra barnet.

 

Og er det noe rart at mange stebarn ikke alltid viser en stor entusiasme og kanskje virker utakknemlige osv?

Det kan jo ikke være noe godt for et barn/en ungdom å føle at pappa/stemor ser på samværet som bare et "besøk"!

 

[Anonym bruker]

Vi setter likt krav til alle barn som kommer til oss vi. At de oppfører seg ordentlig. Gjør de ikke det så irettesetter vi dem alle på lik linje. Enten de er på besøk eller bor her.

 

På samme måte gir vi dem like mye oppmerksomhet når de er her. Vi viser dem at de er betydningsfulle, og at vi er glade i de.

 

Når det bare er lillegutt som er her i hverdagen, så får jo han selvfølgelig mye mer av oss. Da konsentrerer vi jo oss bare om han. ( Da må han ikke dele oss med noen).

 

Hadde de andre bodd her, så måtte vi delt oppmerksomheten likt på de alle.

 

Begge besøksbarna våre kommer vi til å følge opp for alltid. ( Så lenge de ønsker det selv selfølgelig)De kommer alltid til å være en del av oss som familie. Selv om de ikke bor her.

 

Men klart at uansett så har "kjærlighetsbarnet vårt" (som faren kaller ham) litt større bit av vårt hjerte. Han har vi jo sammen 100% ansvar for. Han har vi rundt oss hele tiden. Han bor jo sammen med oss.

 

HI

[Gjest]

kan forsåvidt være enig i d du skriver, men når du formulerer at dere er et besøkshjem, så er det noe helt annet enn at barnet føler mer tilhørighet et annet sted eller at dere føler mer tilhørighet til det barnet som bor hos dere hele tiden. Som sagt: besøkshjem er det samme som avlastningshjem, og da lurer jeg på hvem dere avlaster?

[Anonym bruker]

Vi er besøkshjem for jenta (knyttet gjennom barnevernet), for at hun skal få oppleve å være i en familierelasjon, og fordi moren skal bli avlastet.

 

Vi er et besøkshjem til mannen min sin datter fra et tidligere forhold, fordi hun skal få familierelasjoner til oss.Hun skal få ha kontakt med sin far og hans familie. (Min mann, meg og hennes halvbror. I tillegg er hun blitt ganske knyttet til den andre jenta som er her på besøk)

 

Eneste forskjellen her er at vi får lønn for det ene barnet. Men vi har ingen barn pga penger, så de pengene vi mottar fra barnevernet bruker vi til kjekke ting for alle oss fem. (Vi bruker de til å dra på turer, på sirkus/tivoli og annet kos når alle er samlet her)

 

HI

[Gjest]

jo men da er dere ikke et besøkshjem... for hans biologiske barn. Dere er jo ikke en avlastning familie, men prøver å skape familierelasjoner. Det er noe annet, sjøl om dere kanskje føler det samme for de to barna, som du sammenligner.

[Anonym bruker]

For begge de to jentene er vi en familie de besøker annenhver helg. ( "Barnevernsjenta" oftere)

 

Slik ser de det også.

 

Datteren til mannen min sier hver gang hun drar hjem, at hun gleder seg til neste gang hun kommer på besøk til oss. Helt naturlig for henne det. Hadde vært unaturlig dersom hun sa : "Gleder meg til neste gang jeg kommer hjem".

 

Det er du vel enig i ????

[Gjest]

Enig at at hun kanskje føler at hun kommer på besøk... ikke uvanlig det tror jeg. Men dere skal ikke se bort i fra at hun etterhvert vil føle mer tilhørighet til dere og deres hjem. Uansett... definisjonen av et besøkshjem er altså avlastningshjem. Og jeg kan ikke se at dere er d... dere er den "andre familien" hennes... eller kanskje "det andre hjemmet". Bare synes det er veldig fremmedgjøring å kalle seg for et besøkshjem for et biologisk barn...

[ana baroma]

ja, jeg kaller en spade for en spade, men det kunne ikke falle meg inn å si at vi er et besøkshjem for stesønnen min. Jeg har også vært besøkshjem/avlastningshjem, men gutten til mannen min er jo overhodet ikke her på besøk eller på avlastning!! Han er her for å være sammen med søsken og pappan sin og meg! Ikke for at mamman skal få fri! Han bor mest med mamman sin, men han har et eget rom her, og han sier at vi skal "hjem" når han er her, ja! Hvor han har sin folkeregistrerte adresse har ingen som helst betydning, det er hjerterommet som betyr noe.

 

Kall det hva du vil, men ikke fortell hva andre skal kalle det!!

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du mener HI, og er enig med deg.

 

Stebarnet mitt er på besøk hos oss. Hun har ikke rommet sitt her. Det har hun hjemme der hun bor.

 

Da jeg traff mannen min, hadde han nettopp bygget seg hus. (Han hadde vært skilt i flere år da han alene bygget huset). I dette huset bodde han alene, men hadde datteren sin på samvær annenhver helg.

 

Huset var kun innredet i 1 etasje, og der va det to soverom. Han hadde selvfølgelig det ene, og det andre brukte han til pc rom. På pc rommet sitt har han ei køyseng med sofa nede og seng oppe. Der lå jenta når hun var hos ham. Hun hadde altså ikke eget rom da en gang.

 

Da jeg flyttet inn ble det til at vi innredet loftsetasjen. Der er det tre rom , en loftstue og et bad. Etterhvert er rommene der oppe blitt fylt med våre tre fellesbarn.

 

Han sier selv at hadde det vært hos han hun bodde, så ville han selvsagt gitt henne et eget rom - pc rommet.

 

Et vennepar av oss er avlastningsforeldre til to barn, og de har lagd egne rom til de i hjemmet sitt. Men den dagen de får eget barn vil de jo trenge rommene til de.

 

Det viktigste er at alle barn får egne rom etterhvert, og disse barna har jo egne rom i hjemmet sitt. Hos moren.

 

[Gjest]

d er jo ikke snakk om d... klart de har egne rom der de oppholder seg mest! Tror ikke dere helt forstår at besøkshjem er et avlastningshjem... det er ikke d samme, som å komme på samvær, som du skriver selv.

[Anonym bruker]

En annen forskjell er vel også at en får betaling for å være avlastningshjem.

[Anonym bruker]

Helt helt sykt innlegg, å nesten for dumt å kommentere. Mitt stebarn er hos oss annenhver helg, og jeg oppfatter ikke oss som et besøkshjem. Da får du jo betalt for å ha omsorg for et barn som trenger omsorgspersoner. Med stebarn snakker vi jo om barna til mannen min: hun kommer hjem til oss, og hva hun definerer som hjem får være opp til henne. Her skal det iallefall være hjerterom for henne.

 

Makan til holdninger. Jeg blir stum jeg..

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Godt å se at det er noen stemødre som reagerer litt på holdningene til enkelte her inne.

Må si at som biomor så har jeg lest en del innlegg her med en vond klump i magen.

 

Det har til tider vært vondt å lese hvordan noen ser på sine stebarn,og de holdningene man har til barn som er helt uforskyldt i den situasjonen de har havnet i!

 

Takk Lise:-)

PS. Skulle ikke blitt stemor for barnet mitt du da?

 

 

[Anonym bruker]

hehe.. Tror nok jeg har mer enn nok med det stebarnet jeg har.

Må si meg enig i at man kan bli rimelig skremt av holdningene her inne. For min del går dette både på holdningen til biomor og til stemor. Og jeg innrømmer at jeg synes det er verst at en mor kan sette seg selv så til de grader foran barna sine (som enkelt kan her inne) At en uvintende, ung, naiv stemor gjør det sammen er på en måte mer forståelig (uten at det av den grunn bør kunne godtas.

 

Heldigvis ser jeg også mange oppegående, reflekterte biomødre og stemødre her inne så det finnes lyspunkter også. Men HI her synes jeg har et syn på sine stebarn som skremmer meg. Når noen sier at skillsmisse barn er utrygge så har ikke jeg kjent meg igjen, men hvis noen skal bo i et slik hjem med slike holdninger er det jo ikke rart man blir usikker som barn. Det opprører meg.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Hvorfor skal alle bry seg om hav andre kaller det ene eller det andre? Det er begrep som tolkes på ulike måter.

 

Jeg har 2 hjem, jeg. Jeg sier jo at jeg skal hjem, når jeg skal besøke mamma og pappa. Men det er jo ikke mitt hjem.

 

Jeg sier også Amerika til Usa, og jeg sier Hei på slutten av en samtale i tlf.

 

Det er da vitterlig ikke HVA det heter som er viktig, men følelsen. Jeg er da klar over at mine stebarn ikke bor med adresse hos oss. Men vi ønsker allikevel at de skal føle at de har et hjem her. Og at de hører like mye til hos oss, og at de har like stor rett til å bli hørt her som hjemme hos mor.

 

Det er ikke noe rart det blir mye krangling når en skal være SÅ pirkete!

[Anonym bruker]

Av ren nysjerrighet:

 

Hva er lønningen for å være avlastningshjem da?

[Anonym bruker]

Makan!!

 

Mine foreldre er skilt. Jeg hadde adresse hos far, men bodde mest hos mor.. Hjemme er der trygghet og kjærlighet er, IKKE der adresse er. Tilhørighet og adresse har ikke noe med hverandre å gjøre!

 

Jeg kunne jo vært en gullgruve for moren min om jeg hadde vært besøksbarn der.. Jeg ville hatet en stemor som kalte meg for et besøksbarn. Jeg var aldri et besøksbarn, jeg var et barn med to hjem og det var foreldrene mine sin jobb å gjøre det til to hjem!

 

Hva sier besøksbarnet og stebarnet ditt når dere skal reise fra butikken og til ditt hjem?

"nå reiser vi til besøkshjemmet"?

 

Jeg sa i hverfall at "jeg gleder meg til å komme neste gang" til begge mine foreldre. Hvis min far eller mor hele tiden hadde poengtert at jeg bare var på besøk, ville jeg begynt å lure på om de var glad i meg.. Pass på at du ikke gjør dette i alle fall..

 

Jeg hadde ikke eget rom hos moren min eller faren min før jeg var 14. Frem til da måtte jeg dele med søsken.. Vil det si at jeg ikke hadde noen hjem??

Blir frustrert når folk bare ser den ordlige definisjonen av hjem i stedet for den følelsesmessige!!