Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #1 Skrevet 21. september 2007 ...og at det eneste riktig for barn er å være hjemme hos mamma. Mener dere seriøst at kvinner skal melde seg ut av yrkeslivet, og overlate karriere til menn? For det er jo i så fall det som blir konsekvensen. Synes dere de siste tiårs kvinnekamp har være helt på trynet da, siden mors plass utelukkende er hos barna?
storkenerpåvei. Skrevet 21. september 2007 #2 Skrevet 21. september 2007 har ungen min i bhg,men er alikevel hjemme jeg trenger ikke å jobbe og vil for øyeblikket ikke jobbe heller.det overlater jeg til andre...
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #3 Skrevet 21. september 2007 Det er jo helt fair det, så lenge du ikke mener at alle andre mødre også får holde seg hjemme. Noe jeg regner med at du ikke gjør ettersom ungen din er i bhg :-) HI
storkenerpåvei. Skrevet 21. september 2007 #4 Skrevet 21. september 2007 hehe..nei..folk får gjøre som de selv har lyst til. men jeg savner faktisk og jobbe til tider,så personlig vil jeg nok gå ut i litt jobb igjen..ikke for pengene eller sammfundet sin skyld,men for min egen del skyld... tror nok de fleste egentlig velger å ville jobbe. de fleste er ikke int i gå hjemme.dette tror jeg er mindretallet..
endaengang Skrevet 21. september 2007 #5 Skrevet 21. september 2007 Jeg syns faktisk at det förste året er det mamman som hörer hjemme hos barnet. Tenker på amming mm. Dette er min personlige mening, jeg föler selv at dette er riktig og trenger ikke at noen slenger dritt i trynet mitt for at jeg mener dette!! Etter det förste året kan jo pappan ta litt pappaperm. Derimot syns jeg at barnehage er greit, for barn over to år, og med begrensing. Syns ikke det er greit med heltid i barnehage, uansett alder. Den tiden som barna er under skolealder går så ufattelig fort! Skjönner ikke hvorfor man skal väre så karrierebevisste i den perioden!
Lillejonas Mekkemikkel Skrevet 21. september 2007 #6 Skrevet 21. september 2007 Hvorfor mener du at konsekvensen nødvendigvis må bli at kvinnene må trekke seg ut av yrkeslivet? Hvilket tiår lever du i? De best betalte jobbene vil gå til kvinner i nær fremtid, så de greiene der stabiliserer seg helt fint. Det er et sykt samfunn vi lever i når barn må tilbringe ni av de tolv timene de er våkne i barnehage. De resterende tre timene går til å trykke i dem mat, rengjøre dem for neste barnehagedag for så å putte dem i seng. Det er ingen som trenger to fulle inntekter for å overleve, og tror man det, skyldes det selvsuggesjon. Dette er en prioriteringssak.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #7 Skrevet 21. september 2007 Etter det første året er pappas mulighet for pappaperm med lønn borte. Synes det er utrolig ego å ikke unne pappa muligheten til å være hjemme sammen med barnet. Og i veldig mange yrker kan man ikke være hjemme i mange år og så komme tilbake og konkurrere om jobbene på lik linje med menn. Vi trenger damer i viktige stillinger. Så ja, disse årene går fort, og vips har man satt seg selv på sidelinja, og kommer dårligere ut en menn både økonomisk og karrieremessig.
Dr. Fritz Skrevet 21. september 2007 #8 Skrevet 21. september 2007 Mye enig i det siste avsnittet. Alikevel vil jeg mene barna som ikke er i barnehage, går glipp av noe. Barnehageungen vår er i barnehage tre dager i uka, og storkoser seg. Når hun kommer hjem fra barnehagen, er hun blid, pratsom, kosete; en skikkelig godunge. De dagene hun ikke er i barnehage kjeder hun seg, blir grinete, trasser og misfornøyd med at det skjer for lite. Til neste år blir det nok barnehage 5 dager i uka. Men jeg kommer nok til å jobbe 80% for det... Som du sier; det handler om prioritering.
KariMari Skrevet 21. september 2007 #9 Skrevet 21. september 2007 Lillejonas har et godt poeng der! Det må jo, og er jo, opp til hver enkelt hvordan man vil innordne seg mht til jobb og økonomi. Personlig kunne jeg aldri tenkt å jobbe fullt. Synes poenget med det å ha fått barn og skaffet seg familie, blir litt borte da. Man ser jo omtrent ikke ungene sine jo! Barnehagepersonellet ser mer til dem enn foreldrene selv! Man kan, som HI gjør, spørre seg om kvinnenes plass i arbeidslivet dersom alle skulle vært hjemme. For at kvinner skal gjøre karriere og konkurrere med mannlige kolleger, MÅ hun jobbe fullt! Da blir spørsmålet videre hva man så er villige til å gi avkall på. Og da snakker jeg om barna, for det er dem det går utover. Disser ingen fordi at de velger det sånn, men jeg er glad for at jeg har et valg om å IKKE ha det sånn:-) Vi har det ok økonomisk uten at begge må jobbe fullt, PLUSS at våre barn har det best med et "pusterom" hjemme et par dager i uka. Skal vi ha flottere hus og evnt hytte, må vi omrokkere på dette. Men det velger bort for ei stund, og prioriterer barna mens de ennå er så små. Noen er mer karriemennesker enn andre, og fint er jo det. Men de som velger å jobbe fullt for å klatre på stigen, må også være klar over hva de velger bort på veien oppover....... Man må gjerne forsake ting for å vinne noe annet. Spørsmålet blir da hva som er viktigst. Rett og slett.
storkenerpåvei. Skrevet 21. september 2007 #10 Skrevet 21. september 2007 man må jo se det ann på behovet til barnet da. noen trives bedre hjemme,mens en god del har kjempe godt av bhg. jeg mener å holde unger formye hjemme blir på grensen til egosime over hva man selv vil uten å faktisk spørre barnet... selv har jeg en gutt på 16 mnd,han begynte i bhg da han var 10-11 mnd. dette fordi han var så aktiv at jeg ble alt for kjedelig for han. han går i bhg hver dag og stor koser seg,gråter aldrig og har fått en kjempe uthvikling både mentalt og sosialt.. han er i bhg fra ca halv 9-4 mange dager.(har fulltid,men levere til forskjellige tidspungter) self skulle jeg ha hatt han hjem tidligere noen dager,men for øyeblikket er det bekkenløsning og ikke en jobb som gjør at jeg ikke kan det jeg vet at han har det bedre der enn hos meg for øyeblikket så for store bekymringer har jeg ikke. mange dager når jeg henter han vil han nesten ikke bli med hjem..han vil leke mer...og dette sier jo sitt i vårt tilfelle... ..så jeg har et kjempe syn på hva bhg gjør for mitt barn faktisk litt synd at de ikke har åpent i helgene også...
Gjest Skrevet 21. september 2007 #11 Skrevet 21. september 2007 Er det ikke pinlig å være så kjedelig forelder at ungene heller vil i barnehagen enn å være hjemme?
Mrs. Bouquet Skrevet 21. september 2007 #13 Skrevet 21. september 2007 Kvinnens plass er i hjemmet, så hvorfor ha barnet i den vederstyggelige barnehagen? Der jobber det faktisk dårlige kvinnfolk som trosser sin femininitet ved å være i arbeid.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #14 Skrevet 21. september 2007 Jeg syns IKKE at barn skal begynne i barnehage fulltid når de er ett år gammel! litt barnehage er greit! Men barnet trenger tid med foreldrene også, ikke bare på ettermiddagen når de blir hentet, da er det bare stress, middag i full fart, litt lek og kvelds og senga! Dere må huske på at barna bare er liten EN gang, den tiden får man ALDRI igjen! Det er IKKE riktig at en ett-åring skal gå i barnehage 100%, det syns jeg er galskap, 50% er greit hvis man må jobbe med engang permisjonen er over! Mitt barn begynte i barnehage som 2 åring, og går 60%, det er mere enn nok, mamma må jobbe litt, sånn er det, men aldri om jeg skulle sendt 2 åringen min i barnehage fulltid! KLART DERE MED MINDRE PENGER!! DET ER SNAKK OM PRIORITERINGER HER!!! PRIORITER BARNA!!!
Lillejonas Mekkemikkel Skrevet 21. september 2007 #15 Skrevet 21. september 2007 Du glemte å signere, moraliserende pekefinger.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #16 Skrevet 21. september 2007 Carina, hvorfor har du barn hvis du egentlig har mer enn nok med deg selv? Din 16 mnd. gamle baby har det slett ikke best med å være fulltid i barnehage! Dersom vi snakker omsorgssvikt i heimen, så blir jo saken anderledes. Man kan jo også stille spørsmålstegn ved reaksjonen hans når han skal hjem.....For det vil han jo ikke! Og uttalelsen din om at det skulle finnes helgeåpne barnehager! Ja, den taler jo for seg selv! Noen er jammen meg så full av seg selv, at de ikke evner å se det virkelige behovet til barnet sitt. Eller ønsker å se det!
RundLurt? Skrevet 21. september 2007 #17 Skrevet 21. september 2007 for meg er det helt greit å ha ungen min på ett år iu barnehage når den er året, om den sover i senga si hjemme eller i senga si i bhg, kommer på ett ut, eneste forskjellen er at jeg kan være ute å tjene meg opp en god pensjon, slik at jeg får et bra når jeg blir gammel, eller om jeg skulle være så uheldig å bli alene! Jeg får nok tid til å sitte på rævva når jeg blir pensjonist, da skal jeg gjøre akkuratt som jeg vil , når jeg vil, og pengene skal ikke være det som stopper meg!
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #18 Skrevet 21. september 2007 Hadde det vært for 20 år siden,så skulle jeg vært enig i at barna kunne vært hjemme med mor.Da bodde man seg ikke ihjel,og det var andre barn hjemme som dem kunne ha kontakt med på dagen.Hvis småen min skulle vært hjemme med meg nå,så hadde han manglet noe viktig. Kontakt med andre barn!!!! At en på 1,5- 2år ikke skal få ha kontakt med andre barn er jo misshandling.Det er jeg 100% overbevist om at ikke kan være sundt.
RundLurt? Skrevet 21. september 2007 #19 Skrevet 21. september 2007 Hvis du gidder å lese litt litteratur på området HI, vil du finne ut at barna som vokser opp i norge i dag, har det bedre nå enn de har hatt før, det er på grunn av barnehagene, den pedagogiske virksomheten den er, på grunn av vi har bedre råd, vi kjøper ting til barna som er bra for dem, og ikke minst, vi som jobber, er veldig bevisste i forhold til kvalitetstid med barna!
Candy girrrl Skrevet 21. september 2007 #20 Skrevet 21. september 2007 Ehm.. nå er jo det forsket frem til at det er ikke kvalitetstid som er det beste likevel. Og norske barn har aldri vært mer ulykkelig enn nå.. Og aldri har så mange barn stått så lenge i kø for å komme til psykolog med sine problemer. Lurer på hvorfor? Jeg tror det er fordi mange av de har forstått hva de er. Til overs, ja rett og slett i veien. Ikke spesielt kult å fungere som en fritidsartikkel for slitne foreldre.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #21 Skrevet 21. september 2007 At det er blitt lengre køer til psykologer er at det er ikke tabu lenger.Man blir ikke sett ned på når man tar tak i problemene sine.For ca 15år siden var men "problembarn" hvis man gikk til f.eks PPT.
Candy girrrl Skrevet 21. september 2007 #22 Skrevet 21. september 2007 Ja. Men som en mann sa om nordmenn; Vi har alt, men det er også alt vi har. På veien til rikdom og mulighet til å gi barna våre det beste har vi også mistet noe. Verdier du ikke kan kjøpe for penger.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #23 Skrevet 21. september 2007 moraliserende pekefinger- var det til meg? vet det er en som har det nicket på dib, men det er ikke meg ;o) er du enig med meg?
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #24 Skrevet 21. september 2007 heeeeeeelt enig Candy Grrrl, og det er sååå trist ;o((
Anonym bruker Skrevet 21. september 2007 #25 Skrevet 21. september 2007 20 år siden var på slutten av 80-tallet. Da var boliglånsrenta på 20%, og folk bodde seg virkelig "i hjel".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå