Gå til innhold

Sykemeldt med GOD samvittighet!!!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Det er ikke de barnehageansatte jeg mente da jeg skrev gravide mødre i bhg. Det er mødrene til de andre barna som stort sett har kontorjobber.

Har stor forståelse for at man har helt andre fysiske krav hvis man jobber i barnehage f.eks.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg skjønner godt du blir provosert egentlig. jeg har blitt ganske provosert av andre sykemeldte gravide jeg også.. kommer selvfølgelig ann på grunnen man har da, men noen grunner synes jeg ikke er gode nok. å være sliten hører liksom litt med når man har 2 stk i en kropp, hehe. men selvfølgelig alt med måte. bekkenløsning, kvalme osv er jo selvfølgelig forståelig. har hatt et fint svangerskap til nå, er 4 mnd på vei;) så har enda et stykke å gå. sliten er jeg, men det kan alle bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Alle må lytte til sin egen kropp og kjenne etter . Nok er nok når man føler det selv !

Jeg er i uke 23 og sykemeldt fra denne uken p.g.a bekkenløsning (og morkakesvikt i forrige sv.sk . er tatt hensyn til )

 

Jobber på sykehjem og har en gutt på 3 år hjemme .

I tillegg til bekkensmerter har jeg faktisk vært utrolig sliten - ikke tålmodighet til gutten min ,og mannen min har fått gjennomgå .

Det har gjort meg lei, deppa , stressa og kronisk trøtt.

Så dere som sier at å være SLITEN ikke er god nok grunn til sykemelding - så tenk på at stress smitter over på babyen ,det er ikke bra !

Kroppen gir signaler når det er på tide å sette ned tempoet .

Det er viktig å lytte til disse !

Det er for seint å angre senere hvis noe skulle skje !

 

Alle har sine grenser - det skal man respektere ! enten man er sliten , har bekkenløsning eller en annen grunn til å bli sykemeldt!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er aldri syk, liker jeg å tro selv. Og hadde aldri i verden trodd at man kunne bli så dårlig av å bli gravid. Har kasta opp i 7 uker i strekk og er helt utslitt!! Har vært sykmeldt og har nå prøvd å jobbe 2 dager i uka de siste 4 ukene. Det er jo ingenting!! Det gikk dårlig og i går sykmeldte legen meg fullt i 4 uker til!! Ikke noe jeg liker for jobben kommer jo alltid først. Eller gjør det det??? Syns det er kjempe vanskelig å holde seg hjemme, samtidig som jeg vet jeg ikke har sjangs til å jobbe. Får vel høre litt på legen denne gangen. Og om jeg snylter??? Jeg har full respekt for alle gravide etter å ha vært så dårlig og enda ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet noen snylter og jeg vet noen syter, MEN jeg vet også at det er mange plager som kan komme som en følge av svangerskap.

 

Det som undrer meg er at det er de som aldri har noen plager som alltid snakker om snylting.

 

Jeg har en kontor jobb, jeg men for å tjene til livets opphold blir ukene mine fort på minst 50 timer. Det er ikke sånn at jeg kan jobbe mindre da tjener jeg mindre og det følger ikke antall timer, men resultater.

 

Skal jeg tappe ned uten sykemelding, gå litt roligere i gangene og ta noen flere pustepauser ja da taper jeg faktisk økonomisk på det.

 

 

Jeg jobba som en gal sist svangerskap og jeg hadde det Jævlig tøft på jobb, det var både arbeidsmengde og forhold som gikk over styr

 

Jeg priset meg lykkelig over at jeg hadde et bra svangerskap uten komplikasjoner, men jm så hva som skjedde og advarte meg, tok til slutt advarslene på alvor og sluttet å jobbe i uke 32 fødte noen uker senere.

 

Jeg har lært det at jeg skal høre på kroppen min. Jeg syns også at argumentet med familien til en viss grad duger, når du har en liten hjemme så må du stille opp. Så lenge far er i full jobb og til tider må jobbe over så må mor kunne stå på beina.

 

Jeg er enig i at like opplagt som ellers kan man ikke forvente at man skal få lov til å være, men å faktisk KUNNE stille opp det må man kunne forvente.

 

At noen snakker om at de er så slitne at de ikke orker å treffe venner etter jobb, det har jeg ikke noe til overs for. 9 mnder som rugekasse får være hovedfokus i tillegg kommer familie og jobb.

 

jeg er i uke 19 nå og er i full jobb, har en enorm hodepine og jeg har gitt den en dead line på noen dager Hvis det ikke gir seg skal jeg ta en uke for å sove ut. Regner med at kraftig hodepine er grunn nok til sykemelding..

 

 

man må jo huske på at vi gravide skal styre unna medisiner av de fleste typer, så da har man jo mindre å gå på i utgangspunktet ved sykdom og plager

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ikke alltid ett svart/hvitt bilde av det å sykemelde seg når man er gravid. Jeg har alltid tenkt mine tanker før jeg selv ble gravid, å være gravid er ingen sykdom,.. Det er det heller ikke, men det kan føre mye med seg som gjør at kroppen sier stopp!

Jeg har vært kvalm så og si siden jeg ble gravid. Forverret den siste mnd med oppkast om morgenen, og kvalme resten av dagen, dette fører til for lavt inntak av mat og trøtthet.

I tillegg fikk jeg selvfølgelig en virus infeksjon i luftveien og urinveisinfek. Noe som resulterte i at grensen ble nådd og en sykemeld ble nødvendig.

Legen sykemeldte meg i 2 uker. Formen har kommet seg, men jeg har energinivå lik null og legen ville sykemelde meg aktivt for at jeg skulle få en myk overgang til arbeid igjen. Men dette skulle vise seg å få en aldeles annerledes utfall enn forventet! Jøje meg! Arb.giver misliker sterkt dette. Og syns det er bedre at jeg er fullt sykemeldt enn aktivt, lettere med bemanning,.!!!! Dette er et stort firma med MANGE ansatte!

Det er ikke moro når man ønsker å komme tilbake på jobb og må prøve gradvis og blir møtt med motstand. Jeg er villig til å utarb en ordning som gjør at de har litt kontroll på når jeg vil være på plass! Men nei, dette hjelper ikke.. SÅ jeg beg å lure på om det er økonomisk ugunstig for en arb.plass å ha en person aktivit sykemeld. Om det er det som er kjernen til problemene! Men jeg syns det er hårreisende å bli møtt på denne måte når man kommer tilbake på jobb! Møte med sjefen imorgen kl 13. Gruer meg. Klagesang over og ut! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Klarer ikke å dy meg her.... Hver og en må rett og slett kjenne på sin egen kropp på hvor mye de klarer, men å si at "hei nå er jeg gravid, så da skal jeg unne meg en sykmelding med god samvittighet" dette provoserer meg! Det er å jukse med systemet. Vet at en del utnytter systemet (har særlig et par venninner som gjør dette) og det synes jeg er helt forkastelig! Jeg har selv vært sykmeldt i en mnd nå (intens kvalme) og synes det er utrolig kjedelig, men har jobb med mye kundekontakt og da kan jeg rett og slett ikke jobbe i den formen jeg er i nå.

 

Håper at noen av de som faker og sykmelder seg føler seg litt truffet nå og kommer seg tilbake på jobb!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, HI her!

 

Det er hyggelig å se at det er så mange som responderer til denne tråden! Jeg vil begynne med å si at jeg synes de fleste her har en god holdning til sakens kjerne. MAN SKAL TA VARE PÅ SEG SELV UNDER ET SVANGERSKAP!!!

 

De som synes det er fo galt å sykemelde seg for at man er sliten, de har ikke vært slitne! Når man må gå på do mange ganger i løpet av en natt, griner av gru for å gå på jobb, er sur og utrivelig mot de man jobber sammen med, og sovner som en sten på sofaen når man kommer hjem. Når man ikke orker å ha et samliv med sin partner, når man ikke orker å ta seg av og gi oppmerksomhet nok til evt. den/de førstefødte, da er man sliten nok til å få sykemeldt seg, spør du meg... Selvom man er en rugekasse så skal man jo kunne ta seg av livet sitt også. Det å ha et godt forhold til sin partner er jo kjempe viktig under et svangerskap!!! Å kunne føle seg best mulig under et svangerskap burde jo være en menneskerett!

 

Man kan bli ille syk av å være stresset og sliten. Skal man vente til det skjer før man sykemelder seg? Da er man rett og slett dum, hvis man ikke setter foten ned for seg selv og sier; nå må jeg passe på meg og den som lever AV meg!!!

 

Jeg sier ikke at alle skal sykemelde seg, men at man ikke skal ha dårlig samvittighet for at man gjør det. Og det er dårlig gjort å komme med kommentarer som at man jukser og snylter. Herre min hatt!!! Man bærer på et barn, en fremtidig samfunnsborger som kommer til å bidra med sitt!

 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk sykemelding, for det er utrolig kjipt å måtte ta sjansen på å bli syk av stress og utmattelse!!!

 

Så alle som går gravide nå, dere har alle mulighet til å ha det så bra dere kan, og det fortjener dere!!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 50% sykmeldt og har hatt kjempe dårlig samvittighet for det. Men jeg har prøvd 100 % og da blir jeg faktisk så sliten at jeg spyr! Men har kommet litt over den her dårlige samvittigheten min nå, for jeg har prøvd flere ganger og det funker rett og slett ikke. Synes det er litt dumt å si at man snylter på andre som betaler skatt. Jeg betaler da skatt selv!

 

En a dere skrev at dere jobbet nesten døgnet rundt og var skikkelig sliten nå... Kan da ikke være bra for barnet det!? Barnet påvirkes av hvordan mor har det og er man stressa og sliten er det vel ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kjempe lei meg og irritert når jeg leser innlegget ditt. Jeg jobber selv i et mannsdominert finansmiljø og er sykemeldt pga oppkast, kvalme, svimmel og starten på bekkenløsning. Selvfølgelig ønsker jeg ikke være sykemeldt og skulle gjort hva som helst for å orke det. Du sier at folk skal ha god grunn og de som er sykemeldt har det. Det er profesjonelle folk som avgjør dette. Jeg har slitt mye med være sykemeldt nettopp pga bla sånne som deg. Å være veldig dårlig samt å tenke på hva folk rundt tenker er utrolig tøft. Jeg har brukt to måneder på å godta at jeg ikke kan jobbe foreløpig. Håper selvfølgelig jeg kan dette etterhvert! Så jeg synes du skal være takknemmelig for at du har vært i så god form, du er heldig, men ikke døm andre, ingen mennesker er like og reagerer ikke likt på et svangerskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Jeg er selv 100% sykemeldt nå, har vært det i 4 uker og er nå per i dag i min 25. svangerskapsuke. Jeg må si meg enig med alle dere som mener at det er oss selv og kroppen våres vi må lytte til. Jeg synes det er mye vurderinger av andre her og det er tydelig at det er mange meninger rundt dette. Har fått ny sykemelding på 2 nye uker (pga regelverket så kan jeg ikke sykemeldes for en lengre periode nå.), og jeg er sykemeldt pga hode og nakkesmerter. Dette er noe jeg har slitt med i mange år, men som den snille flinke frøken jeg alltid har vært så har jeg stillt opp og jobbet mange ekstratimer for å hjelpe til! Jeg jobber i en dagligvarebutikk og det er mye fysisk tung arbeid, mye stress og mas, og helst skal man ikke gå rundt å være gretten fordi man ikke føler seg helt pigg en dag. Etter at jeg ble gravid så har jeg fått oftere "migreneanfall" (skal utredes for dette nå), pga jeg faktisk blir fortere sliten i den situasjonen jeg er i nå. Og siden jeg da ikke kan ta noe sterke medisiner, så valgte legen å sykemelde meg 100% istedet for at jeg skal fremprovosere det her pga stress. Jeg også var i den situasjonen at jeg omtrent gråt fordi jeg gruet meg til jobb, og har hatt vanskelig for å slappe av etterpå også fordi jeg sliter med dårlig samvittighet og føler at jo verre jeg ser ut når jeg er innom arbeidsplassen jo bedre er det for da ser iallefall andre at jeg ikke er bra! Tror det er mange som føler det sånn, men som jeg også sa til ei venninne, det er ikke alt som synes utenpå, og hvor våres egen grense går er det bare vi selv som vet. Jeg kaller meg ikke syk, for når jeg er syk så ligger jeg i senga og spyr, men det er absolutt mange andre grunner til at man blir sykemeldt. Synes også det er vanskelig å svare når folk spør meg hvordan det går, for jeg ser jo fin og oppgående ut. Det er ikke lett det der, men jeg må si at etter at jeg ble gravid så har det gått opp for meg hva som er viktig her i livet. Og for min del så er det å passe på meg selv og barnet, pleie parforholdet og nyte graviditeten og bruke tiden til å slappe av. Det er alltid godt å få andres meninger når man er usikker og når man føler at man kanksje kunne vært på jobb istedet fordi DU kunne jo muligens ha tøyd deg litt lenger. Men det har seg faktisk sånn at man trenger ikke å ha noe dårlig grunn til å være sykemeldt selvom man føler dårlig samvittighet. Jeg tror man bare må vurdere selv og finne ut om det er verdt det. Hva får du igjen for å slite deg ut på jobben? INGENTING! I verste fall, så skader du deg selv og barnet.

 

Nå er det sikkert mange meninger om hva som menes med å "slite seg ut" også. Min mor er av den generasjonen at hun skal stå på og jobbe til siste slutt, og sier at graviditet er da ingen sykdom! Og nei, det er ingen sykdom, men det er en periode hvor man bør være ekstra var og ta bedre vare på seg selv, det kommer en tid etterpå også, hvor det beste for barnet er at mor og far har det godt, det smitter over på barnet. Jeg mener at man skal ta det med ro, da har man mer kontroll også tror jeg.

 

En ting til som jeg mener veldig sterkt:

Det betyr ikke at man er latere eller ikke gidder mer enn andre selv om man ikke stresser,maser og kjaser for å oppfylle alle/alles krav!

Det handler om å innse at man skal ta vare på seg selv og det som kommer i fremtiden. Jeg tror man rett og slett må tørre å ta et skritt tilbake og allikevel heve seg et hakk.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...