Gå til innhold

Sykemeldt med GOD samvittighet!!!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hva er det som tilsier at det er feil å väre sykemeldt under et svangerskap i bare egenskap av at man er gravid??? Jeg synes det er helt legitimert!!! Hvor mange ganger i livet er man gravid??? Hvorfor skal man da ikke ha muligheten til å legge opp dagen i sitt eget tempo?

 

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en såpass forståelsesfull lege. Selvom jeg ikke er syk, så blir jeg fortere sliten og stresset. Er veldig godt å ha overskudd til å pleie forholdet jeg er i. Vi skal jo kunne nyte hverandres selskap, og hadde jeg värt i jobb så hadde jeg bare sovnet med en gang jeg kommer hjem fra jobb. Har värt sm siden 1 aug, dvs.siden uke 27.

 

Men hvis man föler at å jobbe er veldig viktig for en så må man jo gjöre det hvis man kan, men jeg nekter å slite meg ut i denne tilstanden.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Blir man så slitn i begynnelsen da? Synes man skal ha en grunn til å sykmelde seg. Er man kvalm, bekkenl.. eller har plager av noens slag så er det helt greit.

Men man kan da ikke sykmelde seg uten grunn da. Det er min mening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg vet om som har värt gravid eller som er det har en eller annen form for 'plage' som fölge av graviditeten, om det er at man sover dårlig om natten, eller at man blir fortere sliten og föler at man ikke strekker til, så er det en fölge av at man er gravid. Dette vil ikke jeg kalle konkrete 'sykdomstrekk', men er uansett noe som gjör at hverdagen blir tung. Det er tungt å gå gravid, men de som er så heldige og har en sjef som klarer å tilrettelegge arbeidsforholdene så er jo det helt topp, men jeg er av den oppfatningen at man ikke skal presse seg selv til å arbeide bare fordi at man ikke har feks. bekkenlösning.

 

Så de som blir sykemeldte av legen sín burde jo ikke ha dårlig samvittighet? Jeg skjönner ikke hvorfor man skal det...

 

C.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror nok ikke man skal legge seg borti hvorfor andre er sykemeldte når man er gravid. Man har veldig forskjellige smerteterskeler også når det gjelder f.eks stress. Før man ble gravid har man nok taklet det mye lengre, men når man blir gravid så går det opp for enhver hvor mye man har utsatt kroppen for tidligere som man ikke vil når man har flere å ta hensyn til. derfor blir noen sykemeldte fortere enn andre. er man en person som takler stress veldig godt, så merker man kanskje ikke så stor forskjell som når man er gravid. derfor kan man føle at andre blir sykemeldte uten grunn.. man skal takle resten av dagen etter jobb også, og det kan bli vanskelig med stress på jobb. kanskje går det utover forholdet hjemme, og slik skal det jo ikke være. en jobb er en jobb.

Men jeg merker jo også at kanskje noen utnytter dette, fikk sms av en bekjent hjemme endag om at; nei nå må du sykemelde deg slik at du får deg en tur hjem til hjembyen din. Da tenkte jeg mitt ja!!

Så hvis man sykemelder seg sånn, burde man kanskje ha dårlig samvittighet ja, men ikke hvis man kjenner det er for mye.

Vi er mere var ovenfor kroppene våre når vi er gravide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... blir litt lei meg over alle disse tilbakemeldingene om bra eller ikke bra å være sykemeldt... Tror alle skal huske på at alle har sine ting i tankene. Enhver person med normal tankegang har sine tanker til jobbem og har garantert gjort seg en mening om skal skal ikke sykemelding. Det er ikke noe gøy å være sykemeldt, men det er heller ikke noe gøy å være så sliten etter jobben, at de andre barna i huset bare plasseres foran tv, slik at mor kan få "pause". Alle har sitt, og ferdig med det.

 

Lykke til alle sammen, sykemeldt eller ei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig mange som utnytter systemet når de er gravide.

Husk at det er andres skattepenger man da snylter på...

Sier ikke at det gjelder deg, men jeg kommer ihvertfall til å gå inn for å jobbe under hele graviditeten. Graviditet er ingen sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, du kan jo pröve det... Det er mange som får til å jobbe frem til permisjon, men det er ikke alle som gjör det.

 

I et velferdssamfunn vil det alltid finnes mennesker som utnytter systemet, uansett om det er attföring eller dagpenger etc... Jeg hadde så absolutte planer om å jobbe så mye jeg bare orket for å få ok råd til barnet kommer, men det er neimen ikke så enkelt.Det sa rett og slett bare stopp!

 

Det er dönn kjedelig å gå hjemme hele dagene og ikke ha noen å prate med eller å ha noe konkret å gå til. Pest eller kolera? Jeg vil bare ikke möte veggen pga. at jeg skulle väre snill pike og jobbe frem til permisjon.

 

Vi er alle forskjellig. Jeg synes det er tåpelig at man skal slite seg helt ut för födsel bare fordi at man ikke skal "utnytte" systemet.

 

HI

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg, Anonym. Jeg hadde selv håpet å jobbe mest mulig, men allerede etter 2 mnd hadde jeg fått nok. Kroppen ville rett og slett ikke mer. Uansett gikk det jo utover min førstefødte. Med henne var jeg i ganske fin form hele svangerskapet, men nå med nr 2 har jeg vært sykemeldt i en mnd. Merker så godt at det er HELT forskjellig fra svangerskap til svangerskap. Og fra person til person såklart. Så jeg har heller ikke tenkt til å slite meg ut nå bare for at man ikke skal "utnytte" systemet som du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan vet du at det er mange som utnytter systemet. synes det bli feil av deg å si dette. det at du går in for å jobbe under hele graviditeten er ikke noe du bestemmer selv, kroppen sier som regel i fra når der er nok. å det kommer å an på hvilket arbeid du har.

 

regner med at siden du skal gå in for å jobbe under hele grav. så jobber du på et kontor der du sitter dagen lang??

 

Unnskyld, men blir litt provosert av innlegget ditt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg over...guuuuuuuud, så lite reflektert noen kan bli, men tror heretter jeg skal overse slike "blåste" innlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! som noen andre sa i ett innlegg tidligere: jeg går jo ikke på jobb og spyr når jeg ikke er gravid, så da ser jeg ikke noen grunn til å gjøre det når jeg er gravid heller.. noe i den dur..

 

og det er så sant at alle jobber er forskjellige. jeg er gravid i uke 34 nå, og 50% sykemeldt. på jobben min lager jeg mat, ekspederer kunder og står hele tida. når det er mye folk er det ikke sikkert jeg kan sette meg ned en gang. jeg har vært så sliten mange ganger, at jeg nesten har begynnt og grine der og da.. dette har jo aldri vært tilfelle før!! så faktum er jo bare at man ikke er "helt seg selv" når man er gravid. ting er mye mer slitsomt.. jeg jobba fulltid fram til uke 31 var der vell, Jeg tok på meg mye ekstra for å få mest mulig penger fram til permisjon. til slutt hadde jeg høyt blodtrykk, høy puls, protein i urinen, ungen hadde høy puls.. og var bare så sinnsykt lei og sliten. så da blei jeg sykemeldt uten å spørre en gang.. og det var DEILIG. og jeg føler på en måte at jeg fortjener det..

 

jeg er så dritt lei av å lese alle de selvgode innleggene, om hvor flinke folk er som jobber og trener og bla bla bla og alle andre er trygdesnyltere.. værsegod. alle er forskjellige. skulle nok klart å holde ut en kontorjobb jeg også. men skjønner de som ikke gjør det heller! og att på til sist jeg var på jobb nå så var det bare sånn: han ene skal ha fri 3 uker, så nå må sjefen jobbe ekstra, og den og den har jobba så og så mange helger på rad.. ja, det driter jeg i. når jeg var i full jobb hadde jeg mest helgevakter av alle, og var en av de som jobba mest ekstra, og jobba både 3 og 4 helger på rad.. så bare shut it..

og hun ene sa til meg før jeg blei sjukemeldt: må ikke gå å sykemelde deg nå bare.. kanskje jeg også blir sykemeldt skjønner du.. EEHMM.. herregud.. da sa jeg: jeg sykemelder meg bare hvis jeg trenger det, og da er ihvertfall jobben det siste jeg bryr meg om.. kanskje litt krasst men. jeg blei så provosert.

 

oj.. dette blei et ganske sint innlegg.. hehe:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er daglig leder i en døgnåpen butikk. Jeg er gravid i ca 22 uke nå, og har jobbet hele tiden.

Hos meg er det et veldig ungt klientell som jobber, å de er sykemeldte for ingenting....har du snørr i nesen så er du nesten død liksom.

Jeg har jobbet dag, kveld og natt, pga folk som sykemelder seg for ingenting. Er du frisk så går du på jobb!

Selvom vi er gravide så kan vi jobbe selvfølgelig til en viss grad. Selvom vi har et lite liv i kroppen vår som vi må tenke på, så er det andre mennesker rundt oss...sånn som f.eks en arbeidsgiver vi og må tenke på. Du er kanskje vanskelig å ærstatte.....

Men jeg må ærlig innrømme at nå har jeg selv gitt opp. Har gått på jobb døgnet rundt med bekkenløsning og veldig mye kynnere, uten å få noe som helst hjelp av hverken arbeidskolegaer eller sjef. Har til og med jobbet i helger som jeg egentlig har fri.....

Til vanlig så takler jeg stress veldig godt, og kan godt banke i bordet hvis det er noe som ikke stemmer.

Men nå tåler jeg ingen verdens ting.....

Jeg har gått sånn i over en måned nå i håp om at ting skal bli bedre, og fordi jeg synes det er forferdelig flaut å gå og sykemelde meg.

I morgen har jeg legetime, å skal få full sykemelding. Noe jeg har svært dårlig samvittighet for, pga at jeg har en stort ansvar for butikken. Og fordi jeg faktisk har lyst til å jobbe, istedenfor å gå hjemme å dille.

Men nå har kroppen min sakt stopp! Jeg har ikke mer krefter igjen i kroppen min, å vet ikke hvilket tre jeg skal plukke all energien fra.

Så egentlig vet jeg ikke hva som er best?

Å legge seg ned å være "syk", med en gang du tisser og det kommer en blå strek. Eller å gå så langt at du faktisk blir syk å utsetter barnet i magen for mye ubehag og stess?

Vanskelig å si!

Kanskje jeg skal spørre dere.... Er det rart at jeg har dårlig samvittighet for at jeg går og sykemelder meg i morgen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Jeg jobber i barnehage, og merker på meg selv og ikke minst BARNA når jeg ikker er i form. Arbeidet mitt blir ikke utført på den måten det burde bli, og jeg merker at jeg blir fortere irritert. Det er helt utrolig hvor mye humøret ditt smitter over på andre. Klarer du ikke utføre jobben din slik den burde, og du bare lager dårlig stemning rundt deg så er det faktisk bedre å være sykemeldt. Da kommer du tilbake på jobb med nye krefter og det gjør faktisk hverdagen til alle rundt deg bedre.. :)

Jeg er sykemeldt i to uker nå, og merker at jeg er hjemme for å samle opp litt krefter.. Gleder meg til å komme tilbake og være "meg" på jobben!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må bare kommentere innlegget fra anonym med skattepengene...

 

Jeg har betalt skattepenger siden jeg var femten og gjør det fortsatt mens jeg er sykmeldt, har INGEN problemer med at staten betaler for meg i de få månedene av hele mitt arbeidsliv hvor jeg ikke har en kropp som fungerer i min type jobb når jeg er gravid. Barna mine er også en av mine bidrag til samfunnet vårt og når nummer tre har kommet har jeg gjort mitt. Hehe..

 

Vil bare si det til alle som er førstegangsfødende og tror dere må holde ut i tøffe fysiske yrker, jeg prøvde med førstemann og fikk premature rier 3 måneder før termin, fikk ikke gå ut av huset etterpå, og når jeg ser på femåringen min så er det bare ikke verdt det. Det er et barn dere har der inn! Det var ingen som klappet for meg og jeg fikk ikke blomster fra arbeidsgiver engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte krype til korset denne uken og gikk til legen. Ble sykemeldt 50% og det var veldig godt. Grudde meg fælt til å si det til arbeidsgiver men det gikk greit. Er bare 17 uker på vei så jeg håper energinivået bedrer seg om noen uker, når jeg har fått tatt det litt med ro.

 

Har vært igjennom 2 svangerskap tidligere uten sykemelding (bortsett fra 2 uker på slutten med nr. 1 pga komplikasjoner). Hadde selvfølgelig håpet at det skulle gå like greit denne gangen, men det gjorde det ikke. Det viktigste for meg nå er å ta vare på meg selv og familien min nå. Fikk beskjed av legen om å ikke ha dårlig samvittighet for sykemeldingen. Det var helt riktig i den situasjonen jeg er i nå. Var godt å høre for jeg tror at det å bli sykemeldt føles som et nederlag for mange.

 

Jeg synes det er viktig å ha forståelse for at hver og en av oss har forskjellige opplevelser. Det er veldig lett å dømme men det ligger som regel andre ting bak som andre ikke vet om.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Som mange over meg også har nevnt, må jeg innrømme at jeg ble kjempeprovosert av hun som mente at det var å snylte på staten dersom man ble sykemeldt under graviditeten.

Jeg var sykemeldt nesten hele graviditeten da jeg gikk med min første, og grunnen til det var at jeg holdt på å miste ham !

Hadde jeg fortsatt å jobbe, hadde jeg antagelig ikke hatt ham, og selv med full sykemelding hadde jeg problemer under svanskerskap og han ble født for tidlig.

Vel, vet ikke hvordan hun tenker, men JEG ønsket iallefall å beholde ungen min, og det har jeg aldri angret på..

Og, om jeg er gravid nå (noe jeg mistenker) tar jeg ikke fem øre for å sykemelde meg igjen!

JEG har nemlig ingen planer om å gå rundt superstresset på jobben, bekymre meg for at noen skal slå meg, dytte meg ned trappen eller gjøre noe annet som gjør at jeg mister et barn jeg virkelig virkelig ønsker meg.

Og seriøst, hva andre måtte mene om det, gir jeg totalt blanke f... i!

JEG har iallefall tenkt å kose meg og være forsiktig med både meg selv og mitt kommende barn.

Om det er å snylte på staten, så er jeg en glad og fornøyd snylter iallefall :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Alt er individuelt - enkelt og greit.

 

Jeg var kjempefrisk forrige gang, hadde få graviditetstegn og lite vektøkning. Sa høyt at gravide damer "sutrer". Ikke noe problem dette!

Jeg slet skikkelig på slutten, men presset meg "fordi det ikke var noen sykdom". Bare flaks at ikke det gikk helt galt.

 

Skjønte ikke at fødselen var begynt for tidlig, fordi jeg ble så vant med smerter (bekkenløsning).

 

Nå er jeg sykemeldt med andremann, ingen dårlig samvittighet. Bare JEG vet hvor mye jeg orker og tåler, det er viktig å høre på kroppen sin. Har betalt skatt over halve livet mitt, ikke kom her og si at NOEN AV DE ANDRE burde jobbet! Det vet dere ikke noe om - svangerskap er kjempe-forskjellige!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Stå på jenter! Bedre at dere er sykemeldte og unngår komplikasjoner ved svangerskapet! Norge trenger flere barn - nyt svangerskapene og få flere barn!

Ønsket man kunne velge å gå hjemme og nyte svangerskapet, samt vært hjemme med barnet i et par år!!! Man skulle bli påskjønnet mye mer bår man velger å få barn!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjenner kroppen sin best. Hva man tåler og ikke. Det er tungt for de fleste å gå gravid. Og mange av de fleste vil jo helst jobbe, men man får ikke noe igjen av å slite seg ut der, vist man ikke er i form. Vil helst jobbe selv, men BL sier ifra, og har en på 2 år og sambo som krever sitt, så jeg er fullt sykmldt - uke 26.

 

Heldige de som klarer å jobbe fullt ut...men det er ikke mange av de.

 

Ja, så er det nok de oxo, som ikke liker å jobbe, og "snylter" på seg en sykmld. Men dem om det.

 

Har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Skal utnytte tiden og kose meg masse med meg og mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

synes man bør ha en god grunn til å sykemelde seg. spyr man som en gris, har bekkenløsning eller er kontant kvalm kan jeg skjønne at man er sykemldt. men ikke pga man blir fortere sliten, alle blir da slitne når de er gravide somregel.. jeg er veldig sliten og jobber fullt, har kun fri hver søndag. men jeg vil alikevel jobbe så lenge jeg kan, med tanke på at jeg har vært såpass heldig at jeg ikke har vært mye dårlig osv. men vil man, så vil man. men det er ikke et alternativ for meg så lenge jeg er i form;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt at det har vært litt nederlag å skulle sykemelde seg, og føler stort ansvar i forhold til jobben (lærer). Men etterhvert som jeg har blitt verre (bekkenløsning), så har jeg snudd totalt, og skjønner at man må tenke på seg selv og sin egen helse, og at for noen så ER man rett og slett ikke 100 % frisk når man er gravid. "Graviditet er ingen sykdom", men man KAN bli syk av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Både meg og min mann er gode skattebatalere, så at jeg snylter på naboen i tillegg kan jeg aldri tenke meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Enig med de som sier man skal ha GOD grunn til å sykemelde seg. Mitt inntrykk er at flertallet sutrer seg til sykemelding fordi de er litt slitne eller bare ikke gidder å jobbe. Dere ødelegger for oss andre som faktisk ønsker å stå løpet ut selvom vi er gravide. Pga folk som dere må man i min type jobb (mannsdominert finansmiljø) holde graviditet hemmelig så lenge som mulig for å ikke alle av lønnskarusellen. Har nå to uker igjen på jobb - venter no 2. Har ikke hatt poblem med å gå på jobb selvom jeg til tider er sliten. Jeg møter nesten undring fra mine mannlige kollegaer som ALLE har hatt sykemeldte gravide koner...

Selvsagt er det ikke mulig å jobbe 37 uker som sykepleier aller andre fysisk krevende jobber, men jeg fatter ikke at såååå mange av gravide kvinner har så mye plager at de ikke kan jobbe. Har flere gravide mødre i barnehagen til sønnen min som begynner å vralte/vagge og syte og klage allerede eter 4-5 måneder.... er det mulig å være så sutrete? Er det et opmerksomhetsbehov man ikke får dekket ellers? Blir provosert. Kan bare konkludere med at jeg har vært sinnsykt heldig som har hatt to så uvanlig lette svangerskap at jeg ikke har måttet sykemelde meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt : "vralter og vagger", syte og klager !!!

Har du noen sinne jobbet i en barnehage ???

Vet du hvor fysisk slitsomt det er å jobbe i en barnehage ? På småbarn avdeligen løfter og herjer du, og det er TUNGT...

Om du ikke klarer å gjøre jobben din, da blir det værre for de andre voksne på din avdeling. Så det beste for de andre er faktisk å være sykmeldt, for da får de den hjelpen som de trenger !!

Jeg jobber selv på en barnehage, og har vært sykmeldt fra jeg ble gravid. Først pga kvalme, innlagt på sykehus med intravenøs...

Etter vel 3 mnd så fikk jeg bekkenløsning, og det kan jeg love deg ikke er noe kjekt !! Så jeg ender nok med å bli sykmeldt hele svangerskapet.

Å nå er jeg i uke 22, så det er vel ikke lenge før jeg begynner å vralte og vagge !!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...