Presset til å ha barnevakt!!

[Anonym bruker]

Huff.. jeg synes synd på deg. Svigers er ikke alltid like greit å forholde seg til nei. Nå er jeg "heldig" da og ikke har dem i nærheten. Men når vi er på besøk er det mye styr!!Heldigvis respekterer de meg og hører etter når det er noe jeg ikke liker.

 

Når det gjelder dette med å la dem sitte barnevakt... jeg synes at det må du få bestemme. Men jeg er av den oppfatningen av at barna har litt godt av å bli passet på av andre i korte perioder slik at de blir vant til at mamma og pappa alltid kommer tilbake. Det forutsetter selvfølgelig at man stoler på vedkommende som skal passe. Som en skrev over her så er det IKKE noe særlig å komme hjem til en baby som er altfor varm og sulten....

 

Kom kanskje ikke med noe godt svar...

Snakk mer med samboeren din... og finn en løsning alle kan leve med. Kanskje alle parter er nødt til å inngå et kompromiss???

 

 

[Tinaisme]

Hadde det maset der jeg også..

Men hadde ikke barnevakt før vesla var nesten 4 mnd,..

[Mamma til to tette]

Jeg forstår deg veldig godt, HI. Jeg har hatt et anstrengt forhold til min svigerfamilie lenge og det blir vel ikke bedre av å få barn. Har en masete overkjørende svigermor som aldri har tatt noen signaler og som rett og slett ikke er et sympatisk menneske. MEN det er moren til mannen som jeg har valgt å leve livet med, han er en fantastisk mann som jeg er så glad i. Han er selvfølgelig veldig glad i sin familie og har lært å leve med deres personligheter. Ut av respekt for ham så har jeg funnet meg i det meste fra hans side. Svelger kameler så store som høyhus og prøver å være så høflig og grei som mulig. Kun når de virkelig tråkker over streken sier jeg i fra resten av tiden må jeg bare smile og prøve å ikke henge meg opp i det.

 

Jeg har også følt en overkjøring fra svigerfamiliens side, spesielt når man er fryktelig sårbar etter fødsel, slet med amming, ikke sov osv osv. Men ha i mente at dette er familien til din mann, de har brakt ham til verden, fulgt ham gjennom tykt og tynt i oppveksten og nå opplever de mirakelet med at han er blitt far. Det er faktisk naturlig at de så gjerne vil ta del i det. Sett deg selv i samme situasjon når ditt barn får barn, ville du da ventet i uker på å få besøke det? Jeg vet du er i en sårbar situasjon nå men du må prøve å tenke litt rasjonelt. At de ønsker å se barnet hver uke er helt normalt. Men alt må selvfølgelig skje på deres premisser, her må din mann stå opp og tale deres sak. Orker dere kun et kort besøk på halvtime så må det fortelles i forkant og overholdes.

 

At du ikke ønsker barnevakt nå forstår jeg veldig godt. Har vært i samme situasjon der det ble meg fortalt at dette bare var sunt for meg og babyen. Noe jeg ikke var komfortabel med. Her må du snakke ordentlig med din mann og så må han sette foten ned. Men i en familiesituasjon må man gi og ta, så hva med at de får ta baby med på en trilletur, eller passe den noen timer mens dere går dere en tur, kino e.lign. Finn noe som passer for deg. Vær så ærlig som du klarer overfor svigerfamilien og ikke bry deg om at de synes du er hysterisk.

 

Som du forstår så holder jeg med deg i mye samtidig synes jeg at det er synd hvis hans familie ikke blir hørt oppi det hele. Tenk hvis din mann nektet din familie like mye? Det er jo en kjensgjerning at mammaens familie får litt andre rettigheter fordi vi som mødre er så komfortable med dem og virkelig trenger vår egen mor når det står på. Ønsker deg masse lykke til videre og det kommer nok til å gå seg til!

[Anonym bruker]

Hvis du har det synes jeg du viser veldig manglende empati, jeg synes det var forferdelig tøft å få et prematurt barn som krevde en del ekstra starthjelp.

 

Det er ikke sånn at mine foreldre får passe heller, forskjellen er at de ikke maser om det! Jeg snakker for all del ikke om at de ikke skal få se barnebarnet sitt, men jeg vil være med og jeg vil ikke føle at jeg MÅ. Jeg synes det er kjempeviktig at de får et godt forhold til henne slik at hun blir trygg på dem når de en gang skal sitte barnevakt. Dessuten har jeg null problem med å dra ut på kafe med venninner noen timer mens samboeren min passer babyen, han har et veldig godt og nært forhold til henne. Jeg har vel på ingen måte vært hysterisk, men jeg har følt meg forferdelig presset og reagert ved å trekke meg tilbake pga det.

 

Jeg snakket med samboeren min leeenge i går, en veldig god prat og han forstod så godt. Vi ble enige om å ta det i mitt tempo også skal jeg øve meg på å være borte når den tid kommer. Når jeg er klar.

[Anonym bruker]

Ja jeg tror dette kommer til å gå seg til. Det er ikke sånn at min familie får passe og ikke hans, problemet er at hans side maser veldig om det. Og ja jeg er heldig, de er veldig snille men forferdelig slisomme til tider. Heldigvis hadde jeg en fin lang prat med mannen min i går, han forstod meg og ville støtte meg når dette ble tema igjen. Jeg er bare utrolig lettet og glad nå og takker for gode svar!!! Jeg lar meg ikke presse, det er helt sikkert. Barnevakt får komme når jeg er klar. Men vi ble enige om at jeg tar noen turer ut å spise ol med venninner mens mannen min passer så øver jeg meg litt på å være borte fra henne noen timer:) Dette skal nok gå fint!

[Anonym bruker]

Hei der, Anonym 19:37 igjen. Jeg syns det er leit at du syns jeg mangler empati bare fordi jeg er av en annen oppfatning enn deg. Jeg har vel kanskje ordlagt meg feil, men jeg syns Mamma og Aprilbarnet sa det veldig godt her, det er mye det jeg forsøkte å få frem. Uansett syns jeg det er veldig bra at du har funnet en god løsning med mannen din, for det er tross alt det som er det viktigste her, at dere finner ut av ting sammen og at du ser at også andre kan være gode omsorgspersoner for datteren din, og ihvertfall ham som er faren.

 

Ønsker deg veldig lykke til.

[Maisie]

Til HI (og dere andre som har det slik): Når besteforeldrene oppfører seg slik, synes jeg de er respektløse! Å ØNSKE å komme på besøk, sitte barnevakt og kose med barnebarnet er jo en ting, men å KREVE det, er noe annet. Og det har de ingen som helst rett til! De har ingen rett til å styre deres liv og bestemme at de skal sitte barnevakt. Skjønner godt at du stritter imot. Å ikke godta at dere har det travelt i hverdagen slik at de ikke får sett datteren din en uke, synes jeg er hårreisende. Det vitner om mangel på empati og respekt fra deres side.

Ja, man skal være glad for at familien engasjerer seg i barnebarna, men jeg synes de tråkker over en grense når de ikke godtar at dere sier nei. At mannen din støtter foreldrene sine, kan nok føles som et svik for deg. Kanskje føler han seg mellom barken og veden? Han er glad i både deg og foreldrene sine, og har ikke samme båndet til datteren sin som deg (som har båret henne i ni måneder, og født henne, morskjærlighet er noe eget, selv om pappa er like glad i henne som deg), så for ham er kanskje ikke maset fra foreldrene hans like ille?

Jeg synes ikke du skal la deg presse til å si ja når du ikke føler at det blir rett. Det er ikke noe godt å overlate barnet sitt til noen andre, selv om det er familie, for så å sitte og gråte inni seg. Du bør nok prate med mannen din, fortelle ham hvordan du føler det, men vær åpen for hvordan han føler det også. Kanskje er en gylden middelvei løsningen?

[BAcer med mirakel-jente :)]

Hei!

 

Det var så mange, og lange svar at jeg har ikke lest alle.

Men jeg kjenner meg litt igjen!

Da vi fikk babyen vår, ble hun det første barnebarnet på begge sidene. Alle var veldig ivrige og ville hilse på. Noen forstod at en skulle spørre om det var greit at de kom på besøk, andre ikke (svigers). Helt fra dag 1 har de mast om ikke vi kan reise til hytta deres som er 2,5 timers kjøring, og at VI må komme til DEM hele tiden. Det første de gjør når vi da kommer til dem (som ikke er så ofte), er å rive henne ut av armene mine nesten før vi får tatt av skoene.. Detter er etter min mening: Respektløst! De er ikke på besøk hos oss, så de ser henne sjelden (kanskje 1 gang på 2 mnd), så jeg forstår at de er ivrige, men det gir dem INGEN rett til å bare ta henne fra meg uten å spørre om det er greit!

(Grunnen til at vi ikke har vært hos dem så mye er fordi jeg har vært veldig sliten pga forskjellige grunner. Vi har invitert dem flere ganger, når de ikke kom av segselv, men da hadde de alltid andre planer... også: "Det er lettere for oss å kjøre 35min til dem, enn det er for dem å kjøre 35min til oss..")

Poenget mitt er at jeg er lei av folk som ikke respekterer hva MOR sier!!! Det er VÅRT barn og det er VI som bestemmer! Selvfølgelig er alle glade og spente og skal få holde og kose og leke, men når det passer OSS, når vi ser at barnet er klart! BABYEN VÅR ER IKKE ET ALLEMANNSEIE!!!! Det er vår baby!

Jenta vår er 6 mnd nå, og det har hendt 1 gang at jeg og mannen min gikk på kino sammen, imens mine foreldre passet henne.

Jeg er veldig knyttet til henne, og det gikk jeg hele svangerskapet mitt å fortalte til familiene våre. At de måtte forberede seg på at jeg kom til å reagere på morsinstinktet på denne måten, at jeg helst vil være nær henne selv og ikke overlate henne til andre over lengre tid så lett...

 

Vi har snakket litt sammen om dette her og svigermor ser at jeg ikke mener vondt med det, men slik ER det. Så hun har begynnt å respektere det, og det kjenner jeg er deilig. Da slapper jeg av mere selv. Men svigerfar synes dette er helt tåpelig! Det får han bare mene.

Jeg mener det handler om respekt for at folk er forskjellige, alle kan ikke være like.

Snakk med mannen din og få ham til å forstå dette, så kan dere ta det opp sammen med forldrene hans. Det går nok bra. Bare stå på ditt. Ikke la noen tvinge deg til å gjøre noe du ikke vil!

 

-Lykke til!

Stor klem!

 

(Ble kanskje rotete, men håper du forstod hva jeg mente?)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Til anonym 23.33

 

"Babyen kjenner dem ikke og det vil den ikke gjøre før 1års alder. Alle barn under 1år vil snu seg bort i protest om ikke de har sett mormor på en uke og det er fordi at de ikke husker." Det der er det dummeste jeg har hørt! Mange ganger junior ikke har sett besteforeldrene på 1 uke (han er nå 10 mnd), og med en gang han ser dem ender han opp med ett STORT glis! Så den der kan du dra lenger utpå landet med!

 

Så til HI! Jeg er så utrolig enig med deg! Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg, da jeg har hatt barnevakt flere ganger! Men jeg skjønner deg utrolig godt når du selv ikke er klar for det, og de maser om å passe! Hvis de skal se ho minst 1 gang i uka, kan ikke de komme til dere? Eller vil du ikke det heller?

Barnevakt har du når du selv er klar for det =)

 

Lykke til =) Håper mannen din forstår deg når du forklarer han =)

[Anonym bruker]

Hadde samme problemer med 1 mann ville passe,men han var 3mnd.,men jeg sa at jeg ammet og han nektet å ta flaska så det ikke gikk.Litt sleipp men når jeg trengte pass max 1 time mens han sov så jeg kunne gå til legen,men da kunne ingen typisk det der.