Presset til å ha barnevakt!!

[Anonym bruker]

Jeg har veldig snille svigerforeldre, men etter at datteren min kom har jeg besgynt å mislike de mer og mer. De har for det første lagt inn krav om at de MÅ se henne minst en gang i uken. De godtar ikke hvis vi har en travel uke og maser om hvor mye de savner henne og hvor lei seg de er. Spiller 100% på samvittigheten vår. Vi sa når vi kom hjem fra sykehuset at vi ville ha et par uker til å bli skikkelig kjent med babyen vår selv før det kom masse besøk. Dette godtok de ikke, troppet opp med resten av familien dagen vi hadde kommet hjem.

 

De vil så veldig gjerne sitte barnevakt og maser veldig om dette. Jeg føler meg ikke klar for dette enda siden hun bare en to mnd gammel. Jeg har sagt tydelig fra at jeg føler meg ikke klar helt enda men kanskje når hun begynner å nærme seg et halvt år. Dette viser de ingen forståelse for og mener bare at det må jeg lære meg til først som sist. Mannen min er desverre enig. Jeg føler meg sånn presset og at samme hva jeg sier så blir jeg bare sett på som vanskelig. Er det flere som har det sånn? Hva gjør dere? Jeg blir bare helt fortvilet!

[Nr-3-i-Magen]

Jeg er delvis enig med deg... Skulle ønske vi bodde nærmere snuppas besteforeldre sånn at vi kunne få besøk hver uke. Håper veldig at barna mine får et godt og nært forhold til besteforeldrene sine.

Vi også ville bruke de første to ukene som begge hadde permisjon til å bli kjent med den nye, men vi ville gjerne ha besøk, bare ikke overnattingsbesøk. Vet ikke helt hva du mente i innlegget ditt... Hvis dere ikke ville ha besøk i det hele tatt, syns jeg det er litt dårlig gjort av dere. Familien var jo sikkert kjempespent!

Når det gjelder barnevakt ville ikke jeg hatt det så tidlig, enig med deg der... Både fordi jeg ikke hadde lyst, og fordi det ikke hadde vært mulig med en puppegal flaskenekter...

[Anonym bruker]

snakk om å være respektløs!

Du bør si klart ifra hvordan du vil ha ting og folk rundt deg bør forstå at du er nybakt mamma og må få føle å ta på det å være borte fra babyen din som du vil. Min er også 2mnd og har akkurat det samme mase, og mitt svar er at babyen klarer ikke skille på folk enda så det er uaktuelt med barnevakt.

Hadde du plassert babyen til besteforeldrene hadde babyen vært livredd etter et par timer. Det bør du si ifra om. eneste person en så liten baby føler seg trygg med er mamman sin.

Ikke engang pappaen kan ta den rollen. Så jeg holder 100% med deg.

 

La mannen din lese innlegget ditt å se hva andre mener.

Du er blitt mor, det må han ikke glemme.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Vi fikk et prematurt barn som var en stund på sykehuset, der fikk vi ikke tid til å bli kjent med henne så vi trengte virkelig den tiden hjemme bare oss tre. De fikk se henne på sykehuset og da sa vi fra, noe som ikke ble respektert i det hele tatt. Jeg var veldig lei meg denne tiden og sov lite, besøk var derfor forferdelig slitsomt. Babyen vår får mme så praktisk er ikke dette noe problem, men jeg er jo ikke klar for det og vet jeg ikke kommer til å bli det heller på en god stund.

[Anonym bruker]

Takk det var et godt råd, og definitivt verdt et forsøk.

[Anonym bruker]

Jeg blir sint på dine vegne når jeg leser innlegget. Men det du opplever er helt i tråd med hva samfunnet forteller oss om vår verdi som mødre.

 

Når ungen er ute, skal andre skalte og valte med den som de finner det for godt. Mors instinkter som sier at hun er alfa og omega for ungen og SKAL være der, avveies som hysteri, mulig depresjon og en sykelig trang til å være alt for ungen. Og så må jo ungen vennes av denne intime kontakt med mor. Først som sist. For den skal jo i barnehagen 10-12 mnd gammel. Da er det praktisk at den ikke knytter seg for nært til mamma.

 

Vet du hva, gå rett i magen din du, det er du som har båret frem og nærer ungen, det er du som skal sørge for at den får en trygg og god tilknytning til MAMMA som er den primære omsorgsperson. Det er helt avgjørende for barnets helse resten av livet.

 

Din manns rolle er å hegne om deg og den lille. Han skal støtte deg som mor, gi deg omsorg og masse godt stell slik at du kan gi omsorg og stell til den lille. Og så skal han sammen med barnet vokse frem som omsorgsperson han og. Han skal IKKE i denne sårbare fase bidra til stress i sin lille familie. Han skal støtte deg, ikke sin mamma. Han må stå i sin egen lille familie nå, og handle til dennes beste.

 

Her gir du deg ikke. Barnevakt blir når du føler at det er fint for barnet. Så lenge som du føler det er best for barnet.

 

Når det er sagt, høres det ut som du har svigerforeldre som med tiden kan bli en fin ressurs for barnet og hele familien.

[Anonym bruker]

Tusen takk så utrolig godt å lese! Ja det er nok viktig at jeg får mannen min på "min side", skal forsøke å snakke en gang til med han. Ja de kommer til å bli kjempegode å ha... Når jeg er klar for det!

[J`s mamma]

Forstår deg med det å ikke ha barnevakt over natten eller en hel kveld, men hva om de fikk sitte noen timer en kveld i ny og ne, så kunne du og din mann tatt dere en tur på feks kino, spist en middag ute eller bare sovet om de passet henne hjemme hos seg. På den måten kan dere få slappe litt av og de få tilfredstilt sine behov. I tillegg kan du si til dem at de ikke kan passe henne mer enn til neste gang du skal amme. Da kan de velge selv om de vil passe henne eller ikke. Forklar og at dere ikke vil være vanskelige, men at dere synest hun er forliten til overnatting enda, men at dere gleder dere til hun blir et halvt år eller mer, når hun skal få dra på overnattings besøk til besteforeldrene. Tenk litt på dette typen "pass"... Kanskje den passer deg bedre???

 

Jeg har ikke latt dem ha han på overnatting enda (6mnd), men de har fått passet han her hos meg noen ganger slik at jeg har fått gått på besøk til venner, i et utdrikningslag, på Witch, Witch ol. Har vært godt å komme seg ut litt alene, men har alltid hatt kontakt med dem og de vet at de jeg kommer hjem om de trenger det. Dette har de og forstått ettersom jeg ammer. Da er det en selvfølge at en ikke kan la barnet være på overnatting om man ikke sover der selv..

 

Det at dere ikke ville ha besøk av noen før det var gått et par uker for at dere skulle bli kjent med babyen først, synest jeg virket litt urimelig. Klart de var spente og det var jo snakk om besteforeldre. Jeg sa ifra tidlig til venner at jeg ville vente en uke- to før de kom på besøk, men besteforeldrene fikk komme på sykehuset samme dag som jeg fødte og var på besøk etter jeg kom hjem. Hadde og min tante, onkel og ene kusine med en liten jente på 3 mnd på besøk dagen etter jeg kom hjem, men det gikk helt fint. Jeg er alene med min sønn og skulle jeg ha vært slik som dere, tror jeg at besteforeldrene på begge sider hadde blitt snurt.

 

Uansett, lykke til med hva du bestemmer deg for.. Jeg hadde latt dem passe sønnen min noen timer nå og da, slik de har gjort til nå også sagt at jeg vil vente med overnatting til hun blir eldre.

 

[Anonym bruker]

Hvis du hadde lest det jeg skrev lenger opp så ammer jeg ikke, forklarte det med besøket etter at vi kom hjem fra sykehuset(de fikk komme på sykehuset) og jeg vil ikke at de skal sitte barnevakt i ett minutt enda! Vær så snill og les før du svarer!!

[J`s mamma]

Unskyld, mente ikke å såre deg. Brukte lang tid på å skrive, så fikk bare med meg det første du skrev. Var ingen andresom hadde svart da...Har lest de kommentarene du har skrevet og lettere da å forstå deg. Og ja, er nå enig med deg! Beklager nok en gang...Håper du tilgir meg....

[Anonym bruker]

Takk, det går greit. Er bare skikkelig lei meg pga dette.

[J`s mamma]

Føler meg deg. Er ikke lett. De vil sikkert ditt beste, men de bør og skal respekterer de deg. Det er DU som vet når du er klar for at andre passer datteren din og ikke dem. Si at du blir lei deg og at det sliter når de maser slik og at det ikke hjelper på situasjonen. Om det ikke hjelper, så får du gå til mer drastiske tiltak...

Lykke til og tenker på deg... Sender og masse positiv energi;)

[Anonym bruker]

Takk for det, det hjelper masse hvis mannen min forstår meg og kan hjelpe meg å si fra til dem. Så kan de heller synes vi er vanskelige begge to. Vil jo ikke gi fra meg babyen min uten at jeg selv synes det er greit.

[rødhette*]

Til HI: Hvis du ikke ønsker å ha barnevakt, skal du ikke det. Det er deres valg, og besteforeldrene til barnet kan ikke tvinge dere til å være borte fra barnet deres.

 

Til anonym 16:48: Du skriver at barnet vil bli redd etter et par timer borte fra mor, og at ikke engang far kan ta den rollen som mor har da. Far kan aldri ta mors rolle. Pappa er pappa og mamma er mamma. MEN pappa kan være like god som mamma. Unger som mister mammaen sin i barsel vokser opp med pappaen sin, og har en trygghet til han. Jeg var borte noen timer fra lillegutt da han var et par uker gammel, og det gikk bare fint. Lillegutt og pappaen hadde storkost seg.

[Mamma&LilleKrølle]

Jeg må også bare signere hun over her. Jeg har heller ikke hatt jenta mi borte til overnatting enda da jeg ikke har følt meg klar for det enda, da jenta har slitt litt med pustestopp og jeg har sett besteforeldrene har kviet seg for å passe henne. Men noen timer har gått greit:)

 

Men mamma passa frøkna en hel dag da hun var 5 uker gammel. Og det hadde gått fint hele dagen. Så det at ungen blir redd etter noen timer er nok kanskje ikke heelt riktig da. Alle unger er forskjellige.

 

Men ja, er enig med deg, man skal ikke sette bort ungen for ei natt før man selv føler seg klar for det. Jeg tror nok kanskje at om jeg hadde latt besteforeldre hatt henne før jeg var klar, så tror jeg nok evt. kvelden/natta mi hadde vært ødelagt.

[Anonym bruker]

Ja jeg hadde jo ikke klart å kose meg da. Bare sittet og vært lei meg og savnet henne. Det er jo litt av poenget å ha barnevakt og synes jeg, at vi skal få litt alene-tid der vi kan kose oss.

[Anonym bruker]

Jeg syns du er en ordentlig sytepave som ikke setter pris på en interesse fra familien som ikke lengre er en selvfølge i disse dager. Men, men vær en hysterisk mor du, som ikke skjønner at navlestrengen faktisk er klippet over og at PAPPA også må få ha meninger om barnets ve og vel. Ja jeg skjønner at du syns det blir tidlig og ha barnevakt nå, det har jeg all respekt for, all den tiden barnet ditt er prematurt, men svaret ditt lengre ned at du ville ikke at de skulle være barnevakt ett minutt engang sier nå sitt.

Fortsett med egokjøret ditt du, men kom ikke å klag når du grundig har greid å jage vekk all interesse for barnet, og det å være barnevakt for lange tider i fremtiden, det kommer en dag da du ønsker deg barnevakt, helst av noen som kjenner barnet, DET blir ikke enkelt når dine nærmeste ikke skal få lov til å bli kjent med det før barnet omtrent går oppreist. Se litt på andre kulturer og hvordan familien er samlet om omsorgen for barnet fra dag en, eller vår egen kultur i forrige århundre, der kvinnen fikk mange barn og hele familien inkludert de eldste barna, var med og tok seg av dem, og skjønn at dagens kvinner nok er i OVERKANT hysteriske om det meste.

[VinterSol+2]

vet du hva; ungen din er bare to mnd gammel, FØLG MAGEFØLELSEN!

 

fikk litt samme følelsen av det du skriver som jeg får av mine egne svigerser.. nå bor de på et annet kontinent, så den første mnd etter at snuppa kom til verden skulle de lissom ha nok nærvær til å dekke for de neste seks mnd...

 

jeg prøvde å være grei jeg.. tok meg en halvtimes handlerunde feks, mens svigermor fikk dekket babybehovet sitt.. men det føltes feil feil feil, og jeg kunne komme hjem til en baby som var alt for varm, og urolig, og maten ble stykka opp....

nei.

 

selvom vi savner dem og alt sånn, så er det litt deilig at de er langt unna nå, for da får jeg tid til å bli kjent med ungen min, og vet hun er trygg og litt større når hun skal være med de neste gang.

 

Jeg har latt min egen mor passe noen timer, mens jeg har måttet ut, men det føler jeg er veldig annerledes, for vi bodde hos mine foreldre den første mnd snuppa levde, så hun var veldig vant til deres lyder og lukter.

 

Og du negative surmulende anonym over her;

ungen kan jo bli kjent med besteforeldrene sine uten at foreldrene må dra sin vei vel?? er jo sånn de blir trygge og glad; de kan være sammen med foreldrene sine uten at de lærer at det betyr at de må savne mamma og pappa!

 

ærlig talt.

 

kjære HI; stol på deg selv du. Og snakk med mannen din, så dere kommer til en enighet etterhvert! det ordner seg, skal du se. om han feks leser denne tråden, så skjønner han kanskje hva du mener!

 

klem!

[Anonym bruker]

Hadde du fått et prematurt barn og alt det det fører med seg ville du ikke skrevet sånn så nei du forstår ikke det.

[Anonym bruker]

Det var selvsagt til anonyme over...

[*betty*]

Enig med de fleste over her. Følg magefølelsen din! Datteren vår ble skeptisk til andre enn mamma og pappa veldig tidlig, og jeg sa i fra til alle at jeg ikke kommer til å overlate henne til noen andre før vi var klare for det. Vi hadde liksom ikke det store behovet for barnefri heller. Det er ingen som kan presse deg til noe. Det er faktisk du som er mamma'n, og hvis du ikke føler deg klar så skal du heller ikke gjøre det. Nå som babyen er så liten så syntes jeg du har all rett til å kreve at mannen din støtter deg. Han vet ikke hvordan det er å være mamma.

 

[Anonym bruker]

Eg sku ønske eg hadde familien nærme rett etter at eg hadde født(5 timer unna m bil). Vi hadde barnevakt t snuppa når ho var 2mnd gammel, men det var bare for noen timer... Jeg og sambo var ute og spiste middag, og på show etterpå... Angrer ikke på det.. Men snuppa ble ikke passet igjen da...

 

Men vi fikk 1 overnattingsbesøk når snuppa var ca 14 dager gammel, og det var fra bror min, samboeren hans og nevøen min.. De låg der bare en natt da, men det var kjempekoselig med det besøket... Sku faktisk ønske at det var flere som ville komme på besøk...

[Anonym bruker]

Rødhette: Det er faktisk helt sant det jeg skrev her tidligere om at man skremmer babyen om fremmede passer babyen!

 

Dette sa Fvk: Så lenge babyen er under 4mnd, så er hovudomsorgs person mamma. Uansett. Selvfølgelig dekkes de fleste behov hos alene fedre også, men tilknytningen barnet har fått til mor i mors mage kan ikke kuttes uten videre.

Ikke ta meg feil nå, seff kan pappa være like god som mamma, men ikke besteforeldre fordi "vi" kjenner dem.

Babyen kjenner dem ikke og det vil den ikke gjøre før 1års alder. Alle barn under 1år vil snu seg bort i protest om ikke de har sett mormor på en uke og det er fordi at de ikke husker. De begynner å huske pappa fra 3mnd alder hvis mor og far bor sammen og har delt omsorg for barnet. Men alt ellers utenom det så husker bare babyen mamman sin..fordi at de er skapt i oss. Det er akkurat derfor vi er så viktige og er skapt med visse instinkter for barna våre og ikke fordi at vi er hysteriske!

 

Dette var ikke negativt ment altså, men altså det jeg fikk vite på Fvk.

Og det er derfor jeg mener det jeg sier her til HI: Gjør det som er best for deg og ikke for alle rundt deg...da er det babyen det går ut over.

 

vh meg

[Anonym bruker]

Hei!

Her kjente jeg meg virkelig igjen! Jeg har også to svigerforeldre som maser så og si hele tiden, de vil se,se og se! Iblant føler jeg nesten at det er dems unge, og jeg bare passer! Og jeg blir utslitt av det! Greit nok at jeg skal gå hjemme i ett år,men dagene går fort og jeg blir helt stresset av og vite at de kommer til og mase en eller annen gang i løpet av uka. Samboeren min jobber mye,slik at jeg oftest er alene da de kommer. De tar fullstendig overhånd,og styrer noe fryktelig med babyen min. Jeg kjenner at jeg får helt vondt av det,om hun så begynner og grine skal på død og liv svigermor holde på og mase med henne! Små babyer har det best hos mammaene sine mener nå jeg! Jeg og samboeren min har kranglet så og si de tre siste mnd pga dette for jeg mener han kan si ifra! Han har sakt ifra,men hun respekterer oss overhodet ikke! Hun kan finne på og bære babyen inn på soverommet sitt for så og sulle med henne der! Kjenner at jeg blir så forbannet da hun tar med babyen MIN vekk fra meg! Møkkakjerring! (sorry..) hun ringte også for en stund siden og kjeftet på meg og sambo for at vi aldri kom dit, og nå kom ikke de til og komme hit før vi kom dit. tenk bare det, så innmarri egoistisk! Skal vi dra ut den lille bayen bare for at de er så vanselige, de har da all tid i verden!! Jeg vil jo helst ikke ha noe med de og gjøre, så fæle som de er,men er jo leit for sambo! Samtidlig så klaget hun over at hun så babyen for lite enda dem har sett henne 1-2 ganger i uken siden fødselen, hvilket jeg synes er mye med tanke på at man får besøk av andre i familien samt venner også! Jeg synes faktisk det er slitsomt med så mye besøk jeg, blir så stress. Samtidig så maser svigers masse, for babyen må være våken når de kommer, sover babyen blir de sure! Sier jo litt, små babyer må få sove når de vil mener nå jeg! men de setter seg selv og sine behov først! De har også maset om denne passingen,men det er ikke aktuelt. Jeg ammer,samtidig så synes jeg at det er alt for tidlig. jeg har ikke tenkt til og la henne sove borte før hun er ca ett år, det har jeg lest at er anbefalt ett sted også.. For da har barnet mulighet til og si ifra/bestemme litt selv også! Du merker jo på barnet om det vil eller ikke. Jeg føler meg heller ikke trygg på og overlate henne til dem, da hun som oftest begunner og gråte i samvær med dem pga styret til svigermor. Dessuten er det noe helt spesielt med bay og mor, det er oss de føler seg trygge på! Noen ganger når babyen min gråter klarer selv ikke sambo og roe.. Hvis svigers skulle passe babyn min, og hun hadde slått seg på vranga..Begynt og gråte osv,VET jeg at svigers ikke hadde ringt mg.. Og da er det uaktuelt at dem skal få passe også, må vite at jeg kan stole på dem og det kan jeg ikke!!! Stå på krava, og ikke gi etter! Skjønner veldig godt hvordan du har det for det er en grusom følelse! Morskjærligheten er stor, og jeg kjenner det river i hjertet da svigers styrer med henne, og jeg ser at hun ikke har det bra og blir sliten og litt småredd! Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal sitte og se på at barnet mitt ikke har det "bra".. Så vi har begynt og si ifra,stoppe henne når hun begynner og styre! Barnet må gå foran... Ta igjen, ikke la det gå utover barnet at vi ikke tør og si ifra/ta igjen! Jeg blir heller uvenner med dem enn at barnet mitt skal lide under dem! Høres jo ut som de er hyener så galt er det ikke, men datteren min reagerer hvertfall veldig på styret dems, hun blir redd og beg og gråte! Hun smiler stadig vekk til foreldrene mine,og alle andre.. Men hun har aldri smilt til dem, sier jo det meste!! Dessuten kjenner de ikke besteforeldrene så godt.. De er jo små.. Vi ville jo aldri satt bort barnet vårt til noen de ikke kjente, blir jo nesten på samme måte! Babyer på 2 mnd kjenner ikke igjen besteforeldre på den måten at de blir trygge på dem, eneste babyer er trygge på er mor og den tryggheten er viktig og ta vare på!!!!

Dette ble langt men.. puh.. Fukk da luftet meg litt, også ser du at det er andre som sliter også! Vi får stå sammen og presse i mot!!! Lykke til! Ikke gi deg!!! Klem

[Anonym bruker]

Jeg er Anonym 19:37 og kan fortelle deg at Jo jeg forstår veldig godt, jeg har selv et veldig prematurt barn ! Derfor har jeg også forstått verdien av å la besteforeldre på BEGGE sider av barnets familietre involvere seg i barnet, Og nei, jeg snakker ikke om at de skal behøve å gå ut for at besteforeldrene skal få tid med barnet. Det er tydelig at mange her ikke fikk med seg poenget her, men det får så være. Når jeg tenker på hvor mange barn som ikke har kontakt med besteforeldrene sine, og merkelig nok er det overvekt av de på fars side som mister kontakten, og ser endel av innleggene her, så skjønner jeg hvorfor det blir sånn. Og til din informasjon, de fleste fagfolk og leger anbefaler faktisk foreldrene å bruke sine nærmeste til avlastning fra ganske tidlig av, og for å kunne være til avlastning( av mange forskjellige årsaker) må man få lov til å bli kjent med barnet. Jeg synes virkelig det er mange hysteriske mødre her med " min.min.min" innstilling, og det er ok det for dem, men veldig lite romslig holdning vil jeg si. Så får dere se hvornegativ jeg er på sikt. Og nei før dere begynner, jeg snakker ikke on overnatting ,helgebarnevakt og sånne ting.