Nå er stebarnet mitt i sjokk...

[Anonym bruker]

Hun (14 år) sier alltid til faren (mannen min) : " Pappa jeg ønsker meg det og det av deg til gebursdagen min" ( hun utelater beviss meg). Det samme skjer hver jul.

 

Så nå når hun hadde gebursdag her om dagen gav han henne en konvolutt med halvparten av det vi pleier å gi i gave til henne. Og på kortet skrev han til henne, fra Pappa ( ikke meg og fellesbarna våre)

 

Hun ble faktisk helt rar da hun leste kortet, og så innholdet i konvolutten. Og da han sa til henne at siden du bare ønsket deg gave fra meg, så blir det jo ikke så mye som når du i tillegg får av xxxx (meg). Så du får i stedet legge disse pengene til det du selv sparer, og kjøpe det du egentlig ønsket deg. Hun ble helt paff og rar

 

Jeg og mannen min godtet oss faktisk av det hele. Til pass for henne synes vi. Er spent på hvordan hun til jul kommer med ønskene sine. Hehe

[DolphinGirl]

Uff. Det kan godt hende det er til pass til henne, men jeg synes litt synd på henne... Men er det ikke moren sin feil at jenta sier slikt? Det må jo være en mor bak dette som forårsaker jentas merkelige utelatelse..?

[Anonym bruker]

En 14 år gammel jente er mer enn stor nok til å fryse ut en stemor på eget initiativ.

 

Morsom episode, og veldig bra at det vises at det ikke er greit å motta alt fra steforelder og gi null respekt tilbake. Hadde det vært et lite barn, ville saken selvsagt vært annerledes.

[Anonym bruker]

Nei, når du er 14 år kan du gjøre slike ting uten at det verken er mor eller fars skyld. Barn kan være ondskapsfulle uten at det står en slem biomor bak det hele.

 

Vet ikke hva jeg synes om løsningen deres - og om dere får noe bedre forhold til henne med å gjøre slike ting. Mulig dere bare skaper lengre avstand med å straffe henne slik.

 

Lise:-) Stemor

[vitaminbjørnen]

Når man er 14 år, har man en god peiling på hva ekskludering og inkludering er.. Mener nå jeg. Jeg synes at dette var helt greit når jenta er såpass stor som hun er

[Anonym bruker]

Litt sånn både og syns jeg. Ingenting å godte seg over i alle fall. Får litt vondt av jenta. Det er ikke så greit å være tenåring heller og skilsmissebarn. Hormonbombe som må forholde seg til to andre hormonbomber, sin mor og stemor.

Får håpe at hun ser poenget. Det er ikke sikert hun gjør det. Som en annen skriver. Det kan bli ennå verre etter dette.

Ellers er en 14-åring fullt ut i stand til å fryse ut personer. Selv ganske små barn kan velge å overse personer.

[Anonym bruker]

Nå fikk hun ihvertfall erfare hvordan det er å bli ekskludert. Synes faktisk det var et bra tiltak jeg. Hun er jo direkte stygg av seg når hun utelater deg.Så da er det bare til pass for henne.

 

Når en er såpass gammel burde en ha ferdigutviklet samvittigheten sin. Hun kan jo ikke ha særlig samvittighet som får seg til å gjøre slikt.

 

Kjempeflott at mannen din også ser problemet, og at han tar tak i det. Han virker ut som en oppegående mann. ( Som ser hensikten med å lære barna sine normal folkeskikk)

[Anonym bruker]

Jeg tror nok hun så poenget i det faren gjorde. Håper bare hun har tatt lære av det. Ellers så dropper jeg faktisk å bli med på gavene videre frem. Er lei av å bli behandlet slik.

 

Hun gir også gaver kun til faren når det gjelder jul og gebursdager.

 

I fjor gav vi henne en god slant rett før jul som hun kunne kjøpe gaver til familien hun har på denne siden for. Hun kjøpte til faren, til farfaren, farmoren, tanten, onkelen og søskenbarna. Det var det. Jeg ble veldig lei meg og såret av dette. Ungene våre kommenterte det at hun hadde glemt dem,- for de hadde jo husket på henne ( de hadde lagd gaver til henne også) Mannen min ble flyforb... Det er også en medvirkning til at han gjorde dette nå.

 

Hovedinnleggeren

[Helene Harepus]

Når hun bevisst utelater deg og sine småsøsken, når hun har fått penger av dere til å kjøpe gaver til familien, så synes jeg hun virkelig fortjente en lærepenge! Når man er blitt 14, skal man vite bedre, og dessuten er det viktig å lære at dårlig oppførsel kan få konsekvenser.

[Anonym bruker]

Dette er nok ei jente som sliter veldig med sjalusien sin og som kanskje trenger hjelp til å takle følelsene sine rundt farens nye familie. Det er jo litt unormalt når det er så gjennomført.

[Gjest]

Jeg syns dere gjorde det rette! En 14 åring bør vite at slik dårlig oppførsel får konsekvenser. Dessverre er det litt for få fedre som er av samme kaliber som din mann.

 

Jeg tror også at det nytter å la tenåringer smake sin egen medisin. De bør få vite hvordan oppførselen deres virker inn på andre mennesker rundt dem.

 

Sjalusi er vel mest sannsynlig det hun plages av, men det blir feil at det skal gå utover småsøskena. Jeg tåler mye utfrysing fra stebarna rettet mot meg selv, men takler dårlig at stebarna ignorer småsøsknene sine for de har faktisk ikke valgt å bli født inni en komplisert familiekonstellasjon på lik linje med at stebarna ikke har valgt at foreldrene deres skilte lag da de var små.

 

Lykke til videre og så håper jeg at hun tar til fornuft og beklager sin dårlige oppførsel.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke jeg.... Min datter sier da alltid at hun ønsker noe fra meg, hun inkluderer ikke stefaren på ønskelisten sin. Hun er åtte år. Jeg tenker ikke at hun er utspekulert eller vil eksludere stefar, for jeg vet at hun digger ham.

 

Jeg har selv en stefar, og jeg sier da aldri til ham hva jeg ønsker meg. Det sier jeg til min mor, og det har jeg nok alltid gjort. Jeg synes vel egentlig det er mer frekt av et barn å si at det krever gaver fra både forelder og steforelder.

 

Det virker på meg som om dette er historien om den ene fjæra som ble til ti høns.

[Helene Harepus]

Jeg tror kanskje det at stedatteren ekskluderer både stemor og halvsøsken til jul og bursdag, gjør dette til noe helt annet enn det at din åtte-åring leverer gaveønsker direkte til deg.. Jeg går også utifra at du gir ikke kun din mor gaver til jul og bursdager, stefar får vel også noe av og til? Slik jeg oppfatter innlegget, virker det som far og stemor har gått lei, med god grunn.

[Anonym bruker]

Da synes jeg faktisk annonym over her....

 

.....at du bør lære av dette, og fra nå av oppmuntre datteren din til å inkludere din mann...stefaren og evt stemoren. Så unngår du at din datter skal oppleve dette i fremtiden.

 

Jeg som ville iallfall ha reagert dersom jeg som stemor ble ekskludert slik av mitt stebarn.

 

Og en ting til må jeg understreke, og det er at dersom et av fellesbarna våre kom til meg og sa : Mamma...jeg ønsker meg en barbiedukke til jul av deg ( og ikke sa mamma og pappa...vi bor jo sammen)da hadde jeg jo forstått at noe var galt. Da hadde jeg reagert kraftig.

 

Til og med tanteungene mine sier slik til både meg og mannen min.. "Tante... vet du hva jeg ønsker meg av deg og onkel til jul?"

 

Forstår du poenget mitt? - Jeg reagerer kraftig på at din datter (uansett alder) bare nevner deg...og ikke stefaren. Jeg nekter å tro at hun ser på ham som en når familierelasjon så lenge hun ekskluderer han slik

[Anonym bruker]

Hei Hi

 

Bare av nysgjerrighet: Har dere tatt opp dette med stedattern din tidligere. At du og barna dine føler dere eksludert av henne og hva det gjør med dere? Eller kom straffen som første reaksjon?

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Har selv stebarn i "hormonalderen".. Har lært meg at jeg får mest igjen når jeg prøver å være god mot dem, uansett hvor urettferdig jeg føler at de behandler meg noen ganger.. Jeg har vært i ferd med å eksplodere enkelte ganger.. Men man må prøve å forstå. De fleste som har opplevd at mamma og pappa går fra hverandre, kan slite i lang tid med det.. Men iallefall.. Jeg har tjent på å prøve å forstå, fremfor å straffe

[mamma til twins]

Det handler vel ikke om hva stemor og halvsøsken får til jul av stedatteren, gjør det vel? Handler det ikke om en tenåring som ikke sier at hun også ønsker seg gaver fra stemoren? Jeg synes dette er en merkelig ting å krangle over.

 

 

[Anonym bruker]

Mine stebarn som er store barn og tenåringer holder på akkurat likedann. De takker ikke meg, fordi om mitt navn står på kortet og de utelater meg ofte i mange situasjoner. Bevisst eller ikke bevisst, det er ikke alltid like godt å si, jeg tror det er litt av begge deler. Men jeg gjør dem oppmerksom på det, og forlanger å bli med, dette velger de å ikke ta til etteretning detheller. Jeg/vi har ikke gjort liknende tiltak som HI her, det er kanskje litt drastisk, men jeg mener jo at det er temmelig viktig for utviklingen av både sosial intelligens og empati at en som barn også får en tilbakemelding om at slik kan en faktisk ikke oppføre seg. At hvordan en opptrer faktisk påvirker andre mennesker og det påvirker også hgvordan andre mennesker forholder sge til dem.

En skal vel ikke se bort fra at en 14 åring selv helt bevisst klarer å bestemme seg for å fryse ut stemoren sin, det bør da ikke komme som et sjokk på noen som har litt snøring på barn.

[Anonym bruker]

Joda mannen min har snakket med jenta om hennes holdning til meg flere ganger. Han har advart henne om at hun bør passe seg for hva hun velger å gjøre nå når hun er så stor. At det hun gjør kan slå tilbake på henne selv.

 

Mannen min sier stadig til henne "at du skal være mot andre, slik du vil at andre skal være mot deg". Og "at en får hva en gir".

 

Men hun har nok aldri tenkt over at det kan skje i dette tilfellet. Jeg har alltid prøvd så godt jeg kan å få et godt forhold til henne, men det er visst helt umulig.

 

Hun har håp om at faren skal finne ut at han angrer på at han gikk fra moren, og komme tilbake til de. Han har forklart henne at han ikke ønsker dette, og at det aldri kommer til å skje. Han har fortalt sannheten, at han ikke var glad i moren, og at han holdt ut for lenge bare pga henne(datteren). Han og jentas mor hadde hele tiden hatt et turbulent forhold. Da det ble mer og mer problemer, forstod eksen at han kom til å gå snart, og da ble hun gravid (selv om hun gikk på pillen...)Hun ville ikke ta abort, og han prøvde å støtte henne hele veien. Han holdt ut i forholdet til jenta var 6 år. Da klarte han ikke mer, og valgte å gå. Etter det var han i to forhold, men eksen og datteren ble for mye for de han prøvde å ha et forhold til. (de gjorde alt de kunne for å lage kvalm for de nye som kom inn i hans liv)

 

For 5 år siden traff han meg, og da satte han foten ned for eksens oppførsel. Så for meg er det ikke problemer rundt eksen lenger, bare jenta. Synes det er trist for henne. For hun godtar fremdeles ikke det at faren ikke kommer "hjem". Han har prøvd alt han kan for å få henne til å forstå at hun alltid vil være i livet hans. Men hun gir seg ikke.

 

Nå er det gått så langt at han tenker på det hele som at nå får hun bare leve med det. Hun får velge selv om hun vil komme til oss eller ei. Og velger hun å ekskludere noen, så blir hun ekskludert selv.

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Har også opplevd at noen av stebarna er mer "utakknemlige" overfor meg, selv om jeg er med på alle gaver. En taktikk som har fungert greit her er at jeg har vist dem hvor lei meg jeg blir.. Har også noen gang felt tårer overfor de eldste, fordi jeg har følt at de ikke setter pris på det de får og det jeg gjør for dem. Det har gitt dem en tankevekker, og nå takker de som bare det...av hjertet Men tror ikke de hadde tenkt over at det faktisk kunne såre meg...

[Anonym bruker]

En av partene bør vise seg voksen.

Og det er vel strengt tatt dere?

 

Dette er vel ikke måten å gjøre det på.

 

 

[Anonym bruker]

Om min 14 åring hadde oppført seg slik, hadde jeg vært litt flau, avbedt forklaring, og prøvd å få til en samtale om at slik går det faktisk ikke an å oppføre seg.

Alle barn kan jo få helt skeive forhold til hvordan en oppfører seg, en kan ikke forvente de mest noble valg og riktige og moralske valg av ungdom. Men desto viktigere er det jo å snakke sammen, vise at en ikke er imponert og lære barnet hvordan en oppfører seg, hvordan oppførselen virker inn på andre. Dette er jo en viktig sosialiseringsprosess vi alle har vært igjennom. Her er det jo veldig viktig med engasjerte foreldre som viser tydelig hvordan de vil barna skal utvikle seg.

Jeg ville ha brukt denne innledende handlingen til nå å starte en dialog med barnet, ikke bare la ting stoppe der de er nå, og så vente til jul.

Gjerne til og med gi henne resten av gaven, etter at hun har uttrykt litt forståelse for hvorfor ting ble slik. Det ville forresten ikke forbause meg om hun ikke bryr seg særlig om størrelsen på gaven, og om hun får litt mindre til jul. For det som er viktig for henne er å vise avstand til deg, og ikke åinkludere deg.

[Anonym bruker]

Nå har faktisk mitt forhold til henne blitt så dempet av alt dette, og resultatet er at jeg er blitt så vant til å bli utelatt av henne, at det er blitt likegyldig for meg. (en venner seg fort til slikt ja). Hun glir likssom mer og mer bort fra meg, og jeg venner meg mer og mer til det. Før hadde jeg så lyst til å være en god stemor for henne, få henne til å føle seg som en del av vår familie. Nå er ikke dette et ønske mer. Det er likssom ett fett for meg hvordan hun har det hos oss nå.

 

Men mannen min klarer ikke å venne seg til det. Han blir mer og mer rasende på henne for at hun er så "ond" av seg. Han skjemmes mer og mer av henne. Da hun var mindre, kunne han skylde litt på alderen hennes, men det greier han ikke lenger. Resultatet er også her at han trekker seg mer bort fra henne. Før kunne han aldri hatt hjerte til å gå så drastisk til verks som han har gjort nå. Nå bryr han seg ikke lenger om det. Han vil bare prøve et siste forsøk på å få henne til å forstå hva det er hun holder på med.

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Til HI

Dette innlegget synes jeg var trist lesning.

"Jeg og mannen min godtet oss faktisk av det hele. Til pass for henne synes vi."

 

Konkurerer du med en fjortenåring? Fryder du deg over at hun blir lei seg? Hvor gammel er du, egentlig? Hvem er den store og hvem er den lille? Du oppfører deg jo verre enn henne. (Din alder tatt i betraktning)

 

Håper aldri mine barn kommer i kontakt med så ufølsomme og barnslige voksne. Ikke som lærere, som helsepersonell, som foreldre av venner eller som stemødre/fedre.

 

God bedring!

[Anonym bruker]

Poenget er vel at det er DERE som er voksne!

Dersom dere ønsker å lære henne noe ville jeg foreslått å faktisk snakke med henne, ikke demonstrere som to umodne drittunger slik dere har gjort her.

 

Mannen din blir rasende for at hun er så "ond" av seg....javel høres ut som en stabil og fin mann du har funnet deg gitt. Si meg kommer du til å tenke likt når deres fellesbarn også blir tenåringer og vanskelige å ha med å gjøre....er da da greit at far trekker seg bort....