mammantilverdensbestebarn Skrevet 18. september 2007 #26 Skrevet 18. september 2007 Jeg ble mobbet mest fordi jeg var lubben. Kommer fra et lite sted, var bare 6 i klassen. To av oss var jenter, og alle guttene mobbet oss. For alt og ingenting. Ble kalt hore, blubbe, broyler... you name it. Tror egentlig de mobbet mest fordi de kjedet seg. Overså det til å begynne med, men i lengda ble det for mye. Orket til slutt ikke gå på skolen... hver eneste dag fant de på noe nytt å mobbe meg/oss for...
Hera Skrevet 18. september 2007 #27 Skrevet 18. september 2007 I hovedsak ble jeg vel mobbet for alt mulig, alt etter dags formen til de som mobbet. Men hovedtrekkene var at jeg kom fra småbruk, dårlig råd, mange søsken (vi er 4), klær som ikke fulgte moten, jeg var god i friidrett og på ski (egentlig veldig god, men droppet alt pga mobbing). Dette har resultert i at jeg hater bygda mi, har anstrengt forhold til mine foreldre fordi dem ikke gjorde noe for at jeg skulle få det bedre. Jeg er livredd for at sønnen min skal oppleve noe av det samme, og sliter meg til tider nesten ut for at det ikke skal finnes noe ved han som kan mobbes. Jeg orker nesten ikke hilse på folk som gikk samtidig som meg på skolen, og kommer garantert ikke til å møte opp på noe skole - jubileum. Er så mye, men jeg kan ikke skrive alt her, for da blottlegger jeg meg helt, og jeg har vel aldri egentlig fortalt noen 100% om hva jeg opplevde. For å kompensere for at jeg var så dårlig likt, så tok jeg ansvar for fjøs og fjøs stell, noe som pappa var veldig glad for, men han visste ikke den egentlige grunnen. Jeg løftet 50 kg melsekker alene fra jeg var 9 år gammel. Jeg har ingen (bortsett fra mannen min) som jeg stoler 100% på, og har ingen jeg kan kalle bestevenninne. Jeg snakker sjelden eller aldri om mine opplevelser, så de som kanskje kan bestraktes som venninner vet svært lite om mitt mareritt.
grå :) Skrevet 18. september 2007 #28 Skrevet 18. september 2007 vekt, foreldrenes økonomiske status, mangel på merkeklær, briller, flekker på tennene ( har to hvite felter på framtennene etter visstnok ha slått melketennene oppi en gang), interesser. hmm egentlig mye forskjellig, men mest vekt.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 18. september 2007 #29 Skrevet 18. september 2007 Jeg ble mobbet fordi jeg er mørk i huden. Fikk ofte slengt etter meg: Neger og slikt. Og jeg er ikke så mørk. Har bare portugisiske aner i blodet. De første 5-6årene på skolen holdt jeg kjeft, men en lærer fikk meg til å skrive i en notisblokk om hva som ble sagt og i 8-9klasse var jeg plutselig blitt respektert av de i klassen og det økte betraktelig da vi begynte å gå på fest. Pappa hadde sin egen næring og han jobba livet av seg for å få det til å gå rundt, mens mamma passet barn. VI hadde dårlig økonomi og vi fikk bare nye klær til bursdag, jul og 17.mai og skolestart. Vi hadde det kjempegodt jeg og broren min, mens mine to eldre søsken hadde det verre da de bodde i Lillestrøm og økonomien til mamma og pappa var dårligere.
Blue Lady Skrevet 18. september 2007 #30 Skrevet 18. september 2007 Huff, så utrolig grusomme enkelte unger og voksne kan være! Klem til alle som har svart på dette innlegget )
Ranveig R Skrevet 18. september 2007 #31 Skrevet 18. september 2007 Stort sett min intelligens ;-p Dvs at eg var for flink i forhold til "klikken" i klassen. Først ferdig med oppgaver, flest rette på prøver og etter kvart gode karakterar. Det blir ikkje sett nådig på... Ein blir då automatisk gullungen til lærarane, eller så blir ein beskyldt for å smiske. Kvar einaste gong. Dessutan brydde eg meg ikkje noko om merkeklede (og ikkje hadde mamma og pappa hatt råd viss eg ville hatt det heller), og sminka meg ikkje. Eg er berre sjeleglad for at eg på ungdomsskulen fekk ei besteveninne som var like flink og nerdete som meg. Då kunne vi totalt "melde oss ut" av klassen, vi stod for oss sjølv i friminutta og høyrde på obskur 80-talsrock og pugga hovudstader og flagg. Vi blei etter kvart ganske utilnærmelige fordi vi bestemte oss for at vi faktisk var mykje meir verd enn alle dei andre, og at dersom dei ville plage oss så var det DEI som var patetiske. Utan veninna mi er det ikkje godt å seie kor eg hadde endt opp, sjølvtillitsmessig, i løpet av ungdomsskulen.
Teri & lille krabbe Skrevet 18. september 2007 #32 Skrevet 18. september 2007 Egentlig alltid blitt godtatt på skolen og sånt, men jeg byttet skole så ofte at det hadde lite å si. Flyttet hele tiden. Ble mobbet av moren min og brødrene mine pga nesen min.. Så visst ut som om jeg hadde en stikkontakt midt i trynet, og grisenese osv. I ettertid har moren min kokett prøvd å omformulere det til litt "sånn søt erting" og "det var jo bare koooselig", men det pågikk altså hele barndommen min når noen av dem måtte kjede seg litt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå